Da det var kjeft og ikke krenkelser

HELGEPULS/KOMMENTAR

Selvjustisen i gata der vi vokste opp kunne føles rå og brutal der og da. Men vi lærte forskjell på renskåret kjeft og krenkende adferd. Og det var dødfødt å utfordre Molvin i sekkeløp.

Tok vi skade av korreks i form av direkte tale, kjeft eller syrligheter i gata eller på treninga hvis vi ikke gjorde vårt beste eller ikke lystret kodene og de formelle og uformelle reglene som rådet? Det hersker i hvert fall ingen tvil om at mye av det vi i dag leser om krenkelser ikke var annet enn tilsnakkelser tilbake på 70-tallet.

Selv om det ble tråkker over noen grenser og streker den gang også, selvfølgelig. Mobbing var ikke greit, og mobbing er ikke greit.

Læringskurve

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg ble liggende med ansiktet gjemt i hendene på plenen like ved kjøkkenhagen til fru Stensby som ung og furten guttunge.

Ingen i hele verden kan ha vært så såret og vonbroten – jeg vil nesten si krenket – over ikke å bli tildelt frispark etter en i egne øyne høyst ureglementert felling forårsaket av Bønna eller storebror Ole.

Ikke bare var de hele fem år eldre, de ville ikke engang erkjenne at de spilte rått og brutalt mot en fem år yngre Kevin Keegan, Jimmy Case, Pelè eller Johan Cruyff.

Jeg mente selv jeg var på det nivået, skamløs som jeg var.

JEVN FART: Det var høy intensitet under sekkeløp på 17. mai. Det var ikke inndelt i klasser etter alder. Det var alle mot alle, som det gjerne var i Bønnas harde skole.

At de våget…

At de våget, freste jeg for meg selv der nede ved kålrot, gulrøtter og sukkererter. Og jeg skulle ikke reise meg før jeg fikk der fordømte frisparket etter å ha blitt sablet ned i av skrattende kjempene.

Jeg ble jo ikke mindre krenket av at jeg ble totalt oversett av de andre på løkka – bortsett fra et og annet hånlig blikk etterfulgt av en latter.

Fru Stensby kom ut for å se om jeg var i live, men Bønna ba henne om å la meg ligge.

Han bare furter, den lille drittungen, sa Bønna.

– La drittungen ligge

Jeg kjente raseri og tårer sprenge på mens jeg snøt ut en løvetann som hadde sneket seg inn i denne primadonnaens ene nesebor.

Men den krenkende adferden til overmakten var komplett da de begynte å bruke meg – storspilleren med de tynne beina og de magre fintene – som vegg der jeg lå nede og kikket gjennom fingrene kikket etter respons fra omgivelsene.

Ikke så mye som et blikk i min retning.

At det trolig ikke var frispark hadde mindre med saken å gjøre. Jeg hadde rett, og jeg var rett og slett krenket da jeg ikke fikk det som jeg ville.

Krenket

LIVETS SKOLE: Det var nok av småtasser som var gjennom arven etter Bønnas harde skole. Om det ble folk av alle? Det vil jeg si.

I de senere år er jeg jo vanvittig glad for at jeg fikk den behandlingen jeg fikk på fotballøkka. Det var der jeg lærte forskjell på korrekt idømt frispark og det å være en ufordragelig drittunge.

Og terskelen for å føle meg krenket ble høyere med årene. Gudskjelov.

Dette gikk i arv nedover i rekkene. Etter hvert som Bønna begynte å spille med de store gutta og vanke på Jessheim, så forsøkte vi som ble igjen på løkka å videreføre arven.

Gudene skal vite at det var nok av drittunger å oppdra. Jeg var ikke den eneste som måtte gå Bønnas harde skole nede i Karisvingen og Karibakken.

Bønnas skole

Jeg snakket med en gammel fotballkompis som har lang erfaring som god spiller og som trener for unge spiller og voksne spillere. Det var veldig interessant å høre hvordan verden ser ut på treningsfeltet i dag.

Alle hungrer etter tilbakemeldinger, det ligger nok i menneskets natur. Og det er viktig å rose der ros er på sin plass. Det er viktig å huske på akkurat det.

Men – sa min gamle venn «Hesten» – i dag er det ikke tilbakemelding eller evaluering hvis det ikke kommer i form av ros. Det var en stor forskjell enn for bare 15-20 år tilbake.

Hesten

Han nevnte en episode etter skuddtrening med laget han trente. En ung spiller – ingenting i veien med selvtilliten – sa at det kunne være ålreit med litt evaluering av ham.

– Du har skutt 15 baller nå. Det ligger 14 baller bak mål og en ball i mål. Kan du ikke evaluere deg sjøl ut fra det? sa «Hesten».

Om skarpskytteren ble krenket? Trolig ikke. Det var en del av utviklingen som spiller det også.

Men er det nå så stort problem at terskelen for å bli krenket synes å være noe lavere i dag?

Lav terskel

Når politiet og folk som er tett på skolehverdagen sier at konfliktnivået er høyt på grunn av det morgendagens håp – og kanskje deres foresatte? – opplever som krenkelser, så er det jo fristende å tenke at Bønnas harde skole hadde vært nyttig studietid i 2023 også.

70-tallssleng

Jeg sier ikke at vi med 70-tallssleng i sinn og bukser kom ekstremt godt rustet ut av barne- og ungdomsårene, men jeg tror vi kom ut av det med en terskel som var ganske greit justert når det kommer til hva som er fleip, kjeft, krenkelser og vanære.

RÅTT PARTI: Det var rått parti å utfordre Molvin i sekkeløp. Men vi ga oss ikke på tørre møkka, selv om vi tapte hver bidige gang for mannen vi rakk til beltespenna.

Vi lærte også at fysiske forutsetninger spiller inn når du forsøker å oppnå heder og ære på idrettsarenaen.

Men vi skulle bryne oss mot de store gutta også der. Og kun seier var godt nok.

Men var det for eksempel ikke noe sjakktrekk å melde seg på i samme heat som Molvin i sekkeløp.

Molvin

Han var tre ganger så lang som oss kortvokste (ikke meningen å krenke noen som er vertikalt utfordret her nå), og vi så nok ut som marsvin på amfetamin der han skred fram med grasiøse sprang som må være en sjiraff verdig.

Men det var læring i det også.

Moralen i denne vesle teksten? Har som vanlig ikke peiling. Men dette handler kanskje om at det er interaksjon med andre som skaper forståelse.

Vi skal bryne oss og teste grenser. Vi skal strekke oss mot noe som ikke ligger rett foran nesa vår.

Trenger folk

Og vi trenger folk for å finne ut av hvor grenser går, hva som er greit og hva som ikke er greit.

Jeg er i hvert fall glad for at jeg er et produkt av Bønnas harde skole på Jessheim på 70-tallet. Vi fikk et slags perspektiv på tilværelsen ved å bryne oss på de store gutta.

Han var for oss den rettesnoren gjengen på Paradise Hotel og andre show på fjernsynet er for unge folk i dag?

Jeg ville valgt samme skole en gang til.

Alternativet er helt bak mål.

God helg.