Da en halv gris ordnet alt

HELGEPULS/KOMMENTAR

En gang jublet vi hemningsløst med armene i kors. Det var på den tiden en halv gris finansierte nye drakter og avslutningstur etter endt sesong.

Det gamle fotografiet av miniputtene til Ull/Kisa rommer ganske mye lokal historie. Men det forteller kanskje enda mer om tiden den lykkelige banden levde i.

Det 42 år gamle bildet forteller om lojalitet, seiersgleden et lag kan dele og smake på og det forteller om en lojalitet som var til stede i fullt monn.

Stedet er gamle Jessheim stadion, årstallet er 1979 og settingen er premieutdelingen i DNC-turneringen på Jessheim.

Første pokalen

Det var den aller første pokalen dette miniputtlaget vant på vegne av klubben.

Dette var helt sikkert de eneste kampene miniputtene til Kisa fikk lov til å spille på gressmatta på stadion.

Vi snakker jo nesten 50 år før kunstgresset så dagens lys på lille Jessheim.

Det var Holmsletta eller folkehøgskolen som var denne gjengens arena. Så det var helt klart stas å få spille på stadion.

Lojaliteten til trener Oddemann Dønnum var – som vi kan se av motivet – total. Hver gang det skulle tas lagbilde, så fikk spillerne beskjed om å stå med armene i kors. Det var nemlig sånn fotballspillere sto på lagbilde på den tiden.

Og hvis Oddemann sa at det var sånn, så var det sånn det var. Ferdig snakket.

Lojalitet

Men hva gjør du da, når gleden er så stor at du har lyst til å hoppe og danse og brøle sammen med lagkameratene dine midt i fotoseansen.

Vi ser at spillerne løser utfordringen litt ulikt.

Noen beholder armene i kors, og vi ser at midtstopperne Trond Brekke og Jan Tore Iversen takler brasene på upåklagelig vis i knestående på hver sin ytterkant på første rad.

En gjeng på bakerste rad viser også at de kan forholde seg lojalt til Oddemanns formaninger mens de jubler så vilt som bare unge fotballspillere med armene i kors er i stand til.

Slo Eidsvold Turn

Gleden var selvsagt ikke mindre av at det var Eidsvold Turn denne gjengen slo 1-0 i finalen denne dagen.

Dette motivet er også et eksempel på å være selvberget som lag.

Draktene er kjøpt inn for lagets egne penger, og innsatsen som ble lagt ned i loddsalg gjennom sesongen var sto alltid til laud – og vel så det.

Og så slo vi Eidsvold Turn. Nevnte jeg det?

Noen år senere slo en en andel av dette laget Kløfta i finalen i Romeriks-cupen. Da var bane i klassen smågutter.

Det smakte fortreffelig.

Det også.

Loddsalg

For det er noe med det å jobbe for seg sjøl, og det var nettopp det denne gjengen gjorde.

Vi solgte lodd til den store gullmedaljen, og de som kjøpte lodd kunne vinne en halv gris som Oddemann hadde sponset laget sitt med.

I disse veganske tider er det nærmest litt fornøyelig å tenke på at en halv gris skaffet oss Norwich-drakter som var spesialbestilt fra England samt at laget dro på hotelltur etter endt sesong.

Du følte deg rimelig barsk i shortsen i de draktene. Det tror jeg alle i garderoben var enige om.

Vi reiste oss alltid igjen hvis det ble tap.

Ganske ofte.

Læring

Og vi så lysene fra hotellet lyse i det fjerne mens side etter side ble fylt opp med navn fra kjøpevillige naboer og slekt rundt om på b0ligfeltene.

Det var utsolgt loddbok som gjaldt for Oddemann og spillerne hans. Noe annet var ikke akseptabelt. Så ble da også alle loddene solgt.

Diskusjonen om arv og miljø skal vi la ligge, men i dette gamle fotografiet ligger det mye som taler for at miljø har mye å si for enkeltindividers liv.

Det er noe rørende i jublingen med armene i kors. Lojaliteten til Oddemann var sterk, noe jeg trur veldig mange tidligere fotballspillere i Ull/Kisa kan skrive under på. Og så er det så deilig å juble sammen med andre!

Jeg tenkte faktisk på akkurat dette da jeg sto borte på Linjebo og overvar korpsmusikk fra tapre musikanter i striregn på 17. mai; en dedikasjon og lojalitet til både korpset og vennene de spilte sammen med.

Det ville vært komfortabelt å bli hjemme, og det er sikkert mye dugnad og noen forsakelser som ligger bak det å prestere sammen med andre.

Men sånn skal det være.

Det er læring i forsakelser.

Også blant grisespillerne til Oddemann i 1979.

Det ble folk av oss alle.

Og vi gikk en del av livet sammen.

God helg.