Da en halv gris ordnet alt

HELGEPULS/KOMMENTAR

En gang jublet vi hemningsløst med armene i kors. Det var på den tiden da loddsalg og en halv gris finansierte absolutt alt vi trengte i hele verden. Kanskje det er det de trenger på rådhuset ved inngangen til 2024?

Det gamle fotografiet av miniputtene til Ull/Kisa rommer ganske mye lokal historie. Men det forteller kanskje enda mer om tiden den lykkelige banden levde i.

Det snart 45  år gamle bildet forteller om lojalitet, seiersgleden et lag kan dele og smake på samt at det forteller om en lojalitet som var til stede i fullt monn.

Stedet er gamle Jessheim stadion, årstallet er 1979 og settingen er premieutdelingen i DNC-turneringen på Jessheim.

Uro i politikken

I Ullensaker-politikken er det nye koster som regjerer. De borgerlige fikk som kjent flertall de neste fire årene, og denne uka fikk vi se hva som skiller de to blokkene. Budsjettbehandlingen i midten av desember skal bli særdeles interessant å følge.

Budsjettet for 2024 er den første kursendringen til de borgerlige, og for å få budsjettet til å gå opp så blir det kuttet 20 millioner kroner i stillinger  og 10 millioner i konsulentbruk. Dette betyr i praksis at det blir færre folk til å levere tjenestene kommunen. har bruk for, frykter de rødgrønne.

Det vil ikke påvirke tjenestetilbudet, sier de borgerlige.

Hvem som får rett? Det gjenstår å se.

Første pokalen

Tilbake til det gamle lagbildet fra 1979: Miniputtene til Ull/Kisa jubler for den aller første pokalen dette laget vant på vegne av klubben sin.

Dette var helt sikkert de eneste kampene miniputtene til Kisa fikk lov til å spille på gressmatta på Jessheim stadion. Vi snakker jo nesten 50 år før kunstgresset så dagens lys på lille Jessheim.

Det var Holmsletta eller folkehøgskolen som var denne gjengens arena. Så det var helt klart stas å få spille på stadion en gang i året. Vi tok liksom steget inn i den store manesjen der helter utkjempet sine slag.

Lojalitet

Lojaliteten til trener Oddemann Dønnum var – som vi kan se av motivet – total. Hver gang det skulle tas lagbilde, så fikk spillerne beskjed om å stå med armene i kors. Det var nemlig sånn fotballspillere sto på lagbilde på den tiden.

Og hvis Oddemann sa at det var sånn, så var det sånn det var. Ferdig snakket. Men hva gjør du da, når gleden er så stor at du har lyst til å hoppe og danse og brøle sammen med lagkameratene dine midt i fotoseansen.

Vi ser at spillerne løser utfordringen litt ulikt.

Noen beholder armene i kors, og vi ser at midtstopperne Trond Brekke og Jan Tore Iversen takler brasene på upåklagelig vis i knestående på hver sin ytterkant på første rad.

En gjeng på bakerste rad viser også at de kan forholde seg lojalt til Oddemanns formaninger mens de jubler så vilt som bare unge fotballspillere med armene i kors er i stand til.

Rakner det nå?

Den første reguleringssaken til det nye regimet vekket også politisk harme i formannskapet denne uka. Et byggetrinn borte på Jessheim sør slapp gjennom det politiske nåløyet, til store protester fra mindretallet.

Nå er terskelen senket med tanke på kvalitet i prosjektene. Nå sier Ullensaker ja til alt. Og er dette et signal om at utbyggere får det som de vil hvis de bare holder ut og sitter på gjerdet lenge nok? Disse spørsmålene ble framsatt fra det politiske mindretallet i formannskapet denne uka.

Betimelig?

Ja, det er grunn til å stille disse spørsmålene, og så får vi bare se om de som nå styrer er i stand til finne en farbar vei som er til byen Jessheim og Ullensaker sitt beste. De borgerlige mener selv at de har justert seg inn på en bra kurs i så måte. Men det skal bli spennende å se hva de slipper gjennom – og hva de holder igjen – i årene som kommer.

Slo Eidsvold Turn

I 1979 smakte seieren over Eidsvold Turn utsøkt denne søndagsformiddagen på Jessheim stadion. Oddemann sine tropper holdt seg til planen og ble belønnet med seier. Og dette laget sørget for å være selvberget fordi den halve grisen vi loddet ut fikk bein i form av solgte lodd å gå på.

Draktene er kjøpt inn for lagets egne penger, og innsatsen som ble lagt ned i loddsalg gjennom sesongen var sto alltid til laud – og vel så det.

Og så slo vi Eidsvold Turn. Nevnte jeg det?

Noen år senere slo en en andel av dette laget erkerivalen Kløfta i finalen i Romerikscupen. Da hadde vi blitt småguttelag, men vi solgte fortsatt lodd må vite.

Loddsalg

For det er noe med det å jobbe for seg sjøl, og det var nettopp det denne gjengen gjorde.

Vi solgte lodd til den store gullmedaljen, og de som kjøpte lodd kunne som nevnt vinne en halv gris som Oddemann hadde sponset laget sitt med.

I disse veganske tider er det nærmest litt fornøyelig å tenke på at en halv gris skaffet oss Norwich-drakter som var spesialbestilt fra England samt at laget dro på hotelltur etter endt sesong.

Du følte deg rimelig barsk i shortsen i de draktene. Det tror jeg alle i garderoben var enige om.

Vi reiste oss alltid igjen hvis det ble tap.

Ganske ofte.

Læring

Og vi så lysene fra hotellet lyse i det fjerne mens side etter side ble fylt opp med navn fra kjøpevillige naboer og slekt rundt om på b0ligfeltene.

Det var utsolgt loddbok som gjaldt for Oddemann og spillerne hans. Noe annet var ikke akseptabelt. Så ble da også alle loddene solgt.

Diskusjonen om arv og miljø skal vi la ligge, men i dette gamle fotografiet ligger det mye som taler for at miljø har mye å si for enkeltindividers liv.

Det er noe rørende i jublingen med armene i kors. Lojaliteten til Oddemann var sterk, noe jeg trur veldig mange tidligere fotballspillere i Ull/Kisa kan skrive under på. Og så er det så deilig å juble sammen med andre!

Jeg tenkte faktisk på akkurat dette da jeg sto borte på Linjebo og overvar korpsmusikk fra tapre musikanter i striregn på 17. mai; en dedikasjon og lojalitet til både korpset og vennene de spilte sammen med.

Det ville vært komfortabelt å bli hjemme, og det er sikkert mye dugnad og noen forsakelser som ligger bak det å prestere sammen med andre.

Men sånn skal det være.

Det er læring i forsakelser.

Også blant grisespillerne til Oddemann i 1979.

Det ble folk av oss alle.

Og vi gikk en del av livet sammen.

På rådhuset leiter de nå med lys og lykte etter budsjettpunkter man kan enes om. Og man leiter der man kan for å finne budsjettposter som kan salderes og styrkes.

Når budsjettet er vedtatt vanker det ribbe og julemat på hele kommunestyret.

Så gjenstår det å se hvilke avdelinger og sektorer som står ribbet tilbake i 2024.

Tiden vil vise hvem som får rett.

God helg.