De lange netters seilas

HELGEPULS/KOMMENTAR

Vi står ved havet og ser tunge skip rulle forbi. Det er langdistansen som teller, hvisker de. Før de forsvinner i horisonten. 

Det er noe mektig å se de store skipene langt der ute hvor himmel møter vann. Sakte beveger de seg mot målet, som for alt vi vet kan være på den andre siden av vår lille klode.

Jeg kjenner en fyr på Jessheim som sier det samme når det kommer til å ta vare på legemet. Det handler om å stå distansen ut hvis du skal leve et godt liv, sier han.

Gass og brems

– Du må vite når du skal kjøre på og maksimere, og du må vite når du skal bremse opp for å la legemet hvile og hente seg inn.

På den måten blir det langdistanse av det, og på den måten blir et liv verdt å leve, sier han.

– Men hva hvis man får dårlig tid, forsøkte jeg meg på…

– Jeg lar ikke tiden bestemme hvordan jeg skal innrette meg for å leve et for meg fullverdig liv, var svaret.

Egget og høna

Ganske godt sagt, egentlig. Så får man vel gjøre et forsøk på å etterleve akkurat det – hvis tiden strekker til, da…

Danser vi litt rundt både høna og egget i Jessheim by for tiden?

Er det litt sånn at det prates og planlegges og skrinlegges og kartlegges og sonderes og (trekk pusten her) snakkes om og ønskes gode tanker for hvordan vi skal bli en pulserende by?

Null cash

Faktum er jo at det finnes lite eller ingen penger til å ta de djerve og store grepene for Ullensaker kommune sin del.

Men – tenker vi mens vi ser det store skipet der framme gynge seg nedover mot kontinentet – det koster vel ikke så mange kronene å gå i bresjen for et engasjement og en tone som er konstruktivt ladet.

«Ren kärlek til stan» står det på en offentlig søppelkasse nede ved stranden.

«Si Jess til ren by», kunne det stått på de offentlige søppelkassene. Klistremerker koster ikke all verden, vel?

Og vi trenger ikke innleide konsulenter for å fortelle oss om vi kan gjøre det eller det, gjør vi det da?

Leirbål

Hvis vi ikke har penger til å realisere planer for Romsaasparken og andre ting, så lukter det faktisk ganske godt av tanken om å sette seg ved et leirbål for å finne ut av følgende:

Hva kan vi bli veldig gode på som ikke koster penger?

Akkurat dette gjorde de i Halden da kommunen ble satt under administrasjon (Robek-lista) for noen år siden.

Det fortalte rådmannen som ble ansatt for å rydde opp til meg da hun gjestet Ullensaker for å lede et dagsseminar for de nye folkevalgte i 2019.

BILLIG BYHISTORIE: Slik løfter de fram individer som har gjort seg bemerket i Malmø by opp gjennom årene. Skoene deres er forgylt og står på en av bruene i byen. Hvordan kan vi løfte fram prisvinnere og andre rent visuelt i Jessheim by og Ullensaker?

Tennvæske

Leirbålet har vi foreløpig ikke sett noe til. Kanskje vi ikke hadde råd til tennvæske, eller hva de nå bruker for å få fyr på leirbål? Kanskje leiren var strøket fra budsjettene?

Kunne det være en tanke å bruke samme tennvæske som brukes i kommentarfeltene på Facebook og andre steder? Der er det jo full fyring stort sett døgnet rundt, mener jeg.

Eller så kunne vi kanskje ringe til han påtroppende næringsministeren som sto på debatten og trippet av glede over å få muligheten til å gjøre en jobb han trodde på.

Det er lenge siden vi har sett et så smittende engasjement fra noen politiker, være seg i Norge, Viken eller Ullensaker.

Man ble glad av å høre på fyren.

Hver sin stein

Alt dette farer gjennom hodet der vi står ved havet sør i Skåne og ser på skipet som nå er borte.

Tilbake er noen sjøfugler som sitter på hver sin stein og holder balansen i kastevindene.

Kommuniserer de med hverandre der de sitter på hver sin tue?

Hvordan holder de varmen?

Jeg vet ikke.

Men om halvannen uke er det kommunestyremøte.

Det gjelder å holde varmen da.

Og å holde seg våken.

Det koster tross alt penger å arrangere møtet.

God lørdag,