Den årlige pilegrimsreisen

HELGEPULS/KOMMENTAR

Årets første lyder av motorsykler i gatene er som bensin for tankene. Lyden av motorsykkel om våren sender minnene sporenstreks ned i Gardermoveien. Til butikken til Ulf Øverbye.

Du fornemmer det nå, at det smelter og nærmer seg nok en vår? Det er nesten så vi speider etter Ulf Øverbye på motorsykkel igjen.

Et snøfritt Jessheim betød pusseklut, bøtte og såpevann helt fra det sildret i takrenner og stillongsen klødde infernalsk der vi drømte om to hjul, vind i håret og lette joggesko på føttene.

Høytidsstund

En gang i tiden var det høytidsstund å rulle den støvete sykkelen ut av garasjen for å vaske og klargjøre den til en ny sesong.

Sølevannet rant i Karibakken, og den brune grusveien tørket mer og mer opp der vi sto og ventet på tørt underlag og fritt leide opp på Jessheim, nærmere bestemt til det røde palasset i Gardermoveien – krom, lukten av olje, svarte skinnseter og motorsykler på rekke og rad.

Pilegrimsferd

Det ble ikke bedre enn å snuse inn atmosfæren i butikken til Ulf Øverbye.

Pilegrimsleden går jo gjennom Ullensaker, men vi hadde vår helt egen rute å følge, nesten med en religiøs tilnærming.

Vår katedral var nettopp butikken til Ulf Øverbye.

Mer om Ulf lenger ned i teksten.

GLEDENS DAG: Det var fotoseanse da syklene ble hentet ut fra garasjen hver vår, her i 1972. Et minst like stort øyeblikk er det å hente fram sykkelen i 2024. 

Den røde fare

Å bli henvist til rask gange var et nederlag hver eneste høst. Men nå – NÅ – var det vi som igjen skulle herje langs gater og veistubber på ren og skinnende sykkel.

Det var selvsagt både gleder og fare på ferde når det var frislipp av syklister.

En av de største farer som kunne lure bak neste sving var Bønna når han hadde ikledd seg den hvite hjelmen og brillene med svart glass.

Da skjønte vi at det var alvor i nærområdet.

«DEN RØDE FARE»: Vårens frislipp med sykler ut av garasjen var forbundet med en viss fare. For Bønna ble til et fartsmonster i det han tok på seg den hvite hjelm og brillene med svart glass. 

Villmannen Bønna

For ingen tråkket så hardt på gasspedalene som «Den Røde Fare» uten forbremser. Jeg kan love at vi som ennå ikke klarte å stå i ramma og tråkke ble ganske gode til å kaste oss i grøfta når vi oppdaget lynet med den hvite hjelmen der framme.

Det var bare å komme seg i grøfta, vente til han passerte for så å stikke hjemover og plastre knær og håndbak igjen.

Syklet fra politiet

En myte er at Bønna faktisk syklet fra lensmann Lynne (som kjørte bil) en gang på 70-tallet. Vi har ikke fått verifisert sannhetsgehalten rundt denne historien.

Den største gleden var å kunne sykle til Ulf Øverbye for å kjøpe «stas» vi kunne ha på sykkelen. Det var både merker vi kunne stryke på jakka, det var skruer med «bling» på eller det var innkjøp av nytt speedometer til sykkelen. Eller barske speil, som vi som oftest klarte å knuse etter en uke.

Og Ulf var vennligheten selv, han – selv om det ikke var mer en to kroner og femti øre å slå inn på kassa.

Speil solgte han som sagt en god del av…

Tøffe Ulf Øverbye

Ulf Øverbye var en av Jessheims aller tøffeste eksemplarer. Han drev motorsykkelforretningen sin i Gardermoveien (brussjappe i dag), og han var titt og ofte å se overskrevs på en stor motorsykkel, kun ikledd åpen dongerijakke og solbriller de gangene han kjørte opp i krysset for å spise på Kjeller’n.

Det ble ikke tøffere enn da Ulf slapp turtallet løs nede i Gardermoveien. Herre min hatt som beundret Jessheims Easy Rider.

BYHISTORIE: Hvor spennende var det ikke å sykle til butikken til Ulf Øverbye for å se på tråsykler, snuse inn lukten av motor og olje og en annen verden? 

Ulf bodde i Karisvingen, og det var like spennende hver gang han kom hjem fra jobben. For det var på forskjellig motorsykkel hver eneste dag, og Ulf stoppet ofte slik at vi kunne få vri på gassen og – hvis han hadde tid – få skru på blinklysene på motorsykkelen.

Det ble knapt større for oss små fartsfantomene med kun pedalkraft å skilte med.

Byhistorie

Ulf Øverbye åpnet motorsykkelbutikken sin i Gardermoveien i 1967.

Det er med andre ord 57 år med butikkhistorie, myter og motorglede som hans sønn Ulf Robert Øverbye holder i hevd.

Ulf Robert blir ikke mindre lik sin far av utseende. Kjærligheten til faget, glimtet i øyet, serviceinnstillingen og – når blodsukkeret blir litt lavt – litt kort lunte en og annen gang. Alt dette har Ulf Robert fra sin far.

Fra vugge til motordur

Veien fra vugge til motordur, muttere og bolter var kort for Ulf Robert Øverbye. For der vi andre satt i sandkassa med bøtte og spade, satt Ulf Robert med fastnøkkel og olje under neglene.

Du finner fortsatt Ulf Robert Øverbye på verkstedet i Gardermoveien. Og det er noe betryggende ved akkurat det, for han får fyr på alt av motorer den karen.

Og så lenge det er motordur er det håp.

Den gang som nå.

Nærsynt Bønna

Eneste forskjell er at Bønna ikke lenger bruker hvit hjelm og briller med svart glass.

Nå ligger han mer midt i veien fordi han er blitt litt nærsynt.

Så vi holder fortsatt et øye på grøfta med tanke på mulig myk landing når Bønna kommer kjørende.

Med brillene på nesetippen.

God helg.