Åpen for alle
Den siste Interrail
HELGEPULS/KOMMENTAR
Et reisebrev fra en svunnen tid i vår meget urolige samtid.
Av Tom Stalsberg (tekst og foto)
I
Klokka er snart kvart over reisefeber.
NSB i rute, langpils og solskinn ute.
Fetter Odd i et vakende Risa.
Med fluestang og Heart of Gold.
Jeg går på Jessheim videregående der Syltevik er rektor
Og har sommerjobb som flisgutt i Ullensaker kommune.
Vi trodde alle at verden gikk framover. Hvor ellers?
Jeg kommer fra Kappe land, kaste på stikka og kurong
Klar for avreise fra gamle Varud stasjon – en liten perrong
via Kløfta til den enorme Østbanen, ikke sove nå lille frelser, ned til kolde Turborg, rullings, tullings og røde pølser.
1975: Første tur som Inter-Rail-ung var i 1975 sammen med bestekompis Tore Sandahl.
II
Bunkre opp før nattoget til Gare du Nord
kanskje en Café au lait, i pirrende,fristende Paris.
Men vi sovna også på en benk i Køben,
bråvekket av et par danske polis.
Hovedbanegården er et snålt og reisende paradis,
Fullt. Sitt på gulvet,
ta plass, Rødby
til Puttgarden.
Himmel og Middelhav, frihet
på feite og ståltunge skinner.
I taxfree en sikker strårom av en vinner.
Take The A Train.
Slow train coming.
III
Det gamle atlas-Europa venta.
Kortstokk, simpel vin og tollekniv.
Ørkensandaler, flanellsskjorte
og en liten glosebok.
I´m from Norway.
Telt, tunge sekker,
krimbøker, bestikk
og en blå primus.
Fritt for å være fus.
Vi var noen bønder
av noen posthippier,
sett på som sære
progrock-raringer
med reisesjekker
som skulle veksles
til franske franc, pesetas, lire
og gir meg en neve drakmer mer,
såkalte gærninger.
Jeg har også en patetisk embetseksamen
i anglofil nostalgi fra folkeuniversitet
i Stoke Om-Trent med midtukeetterutdanning
i Huddersfield, Hartlepool, Hull
og Jethro Tull.
1983: På vei fra Hellas for å bade, drikke ozo og spise gresk salat.
IV
Gi meg ei brukt
smokingjakke, Chelsea-boots,
og buttons med Stranglers,
Yes, Incredible String Band,
Gentle Giant og Strawbs.
Pluss «Nei til intervensjon i El Salvador».
Make Peace, Not War.
Down in the Tube
Station at Midnight.
Så bær over med meg
du og du og ikke minst du gode gamle England
(good old bulldog)
med Norges Internasjonale
Språkskoler (NIS),
Top Rank og
Wizzard på toppene av hitlistene,
«See My Baby Jive», midtskill,
slengbukser og det første tungekyss
via air mail fra Stavanger,
det neste nesten fra Hardanger
vidda vest. Brighton Rock i 3 strake uker
med en dans på gloser
og jævla mye ståpikkfest.
1982: VM i fotball i 1982 gikk i Spania og vi trasket rundt i Barcelona med kamera, alltid med kamera.
V
Adresse Mr. And Mrs. Jones,
Edburton Avenue nummer 44,
vi skriver året 73, men dette skal rime
så vi dikter oss til rett til 74.
Fy søren, så fett
Bachman-Turner Overdrives
«You Ain´t Seen Nothin` Yet».
Themsen har tatt
på seg siste
tidevannsskrik,
bråvåkner på
Bed and Breakfast
i Notting Hill
eller Queensway,
hamburgersaft fra Wimpey
på den svarte vesten,
bestefarsklokke,
lunken London Pride på box.
Salt and Vinegar i såret.
1982: Tilfeldig reisende et sted i Europa med full oppakning.
Refreng
Twelve Bar Club.
100 Club og Marquee,
Tjo og hei.
SoHo after midnight.
Siste tube fra hasjdamer i White City.
Gamle bånd, endelig fotballbilletter i vår hånd,
QPR mot Sheffield W
på Lofthus Road to Nowhere.
1-0 ved Tony Currie.
1982: Tidenes match under VM i 82, Italia mot Brasil. Vi fikk billetter.
VI
Så reiste vi hjem blakke som kjerkerotter.
Men rike på livet som det vel heter.
Neste helg sees vi på Kjeller´n Kro
Der jeg ble bedt opp på juling av en fyr fra Sand.
Han ga seg ikke og ville
gjerne slåss.
Ute i Storgata på Jessheim City ble det
springskalle og blåveis
og jeg blødde som en foss.
The End.
God helg.
