Den som venter på noe godt

HELGEPULS/KOMMENTAR

Det er den tida på året da det meste går inn for landing noen dager. Hva venter vi egentlig på?

Lille julaften tok aldri slutt da vi var barn; den vesle snoken av en medisterpølse var mer enn nok for en slunken mavesekk som var hypp på besøk av nissen, pakker og valnøtter. Julaften sneglet seg også av gårde. Tålmodigheten var mager som ei kommunekasse.

Tålmodighet som ei slunken kommunekasse…

Vi levde livet i sakte film. Og hatet det.

Denne høsten har ikke vært preget av veldig mye venting. Vi har vært gjennom et lokalvalg som ble etterfulgt av en varslet kursendring fra dem som har overtatt roret.

De første signalene om kursendring har skapt både bølger og en og annen storm, både i vannglasset og i kommentarfeltene.

Mye handler om å markere seg

Mye handler om å markere seg, og noe handler om en iver etter å oppnå synlige resultater. Så langt er det markeringsbehovet vi har sett mest til, naturlig nok. Vi er tre måneder inn i ny periode, og hverken Rom eller Jessheim ble bygd på en dag.

Noen vil si at den nye posisjonen vingler litt i oppstarten. Andre vil si at de er kloke og setter en fot i bakken for å tenke seg om. Vi sikter da til utredning av eiendomsskatt, avgiftsparkering, lekeområde i sentrum og en rekke bestillinger til administrasjonen om å utrede det, det – og det.

Å utrede er ofte å utsette

Å be administrasjonen om å utrede en sak er ofte en måte å skyve en utfordring eller noe ubehagelig foran seg. Vi opplever bestillingen om å utrede næringsskatt i Ullensaker som et kompromiss hos den nye posisjonen, for der var noen mot og noen for.

Bråk blir det

Bråk har det blitt åkke som, noe som er litt pussig. I hvert fall det at det blir støy nesten hele tiden, i små saker og i større saker. Det gagner trolig ingen.

Venstres Torbjørn Merkesdal er inne på noe da han fra talerstolen sa at man i en bedrift ikke omtaler hverandre slik man omtaler hverandre i politikken i Ullensaker denne høsten. Han sa at det er trist og lite inspirerende. Og hvis kommunepolitikerne synes det, så kan vi jo tenke oss hva folk som står og bivåner det hele tenker?

Merkesdal har rett

Veien til løsning nærmest blir umulig hvis man ikke er villig til å se gode intensjoner i forslag som kommer på bordet eller er villig til å prate sammen eller lytte, sier Merkesdal.

Merkesdal har mange gode poenger, og denne tematikken har vært tatt opp fra begge sider av bordet ved flere anledninger.

Psst… valgkampen er over

Vi merker oss at det fra den «nye vinen» fortsatt brukes retorikk fra valgkampen – altså at den økonomiske situasjonen ene og alene er de borgerliges ansvar – og så videre.

Valgkampen er over. Nå venter vi på ny retorikk og annet fokus. Alle står seg på det.

Hva mer venter vi på?

Er veteranene parkert?

Jo, vi venter på at de rutinerte politikerne i Ullensaker-politikken skal begynne å ta plass, både i ordskiftet og når det kommer hvordan det debatteres.

Eller er det sånn at det er nye tider og at veteranene er parkert på sidelinja?

Vi får vente og se.

God helg.