Åpen for alle
Julekalender – luke #24
Vi har vært gjennom historiske Jessheim i årets julekalender i Jessheimpuls. Rosinen i kalenderpølsa får bli denne teksten av Ola Fjeldheim. Og med det sier vi god jul.
AV OLA FJELDHEIM
Det finnes mange gode grunner til å lage en by. Når flere mennesker bor samlet på en plass kan de samarbeide, dele på arbeidsoppgaver, handle, treffe partnere og beskytte seg mot farer.
Men jeg vil påstå at mennesker bor i nærheten av hverandre først og fremst fordi vi er sosiale. Vi trenger å bli sett, få aksept og bekreftelse, og å ha forbilder å se opp til.
Byer vokser fram på steder det er godt å være, men et kriterium til er nesten alltid på plass: byer blir til der folk ferdes.
INNSIKT: Ola Fjeldheim skriver om hvordan og hvorfor byer blir til i denne kronikken.
Veier møtes
I Ullensaker ligger tettstedene stort sett der veger møtes. Husmenn som livnærte seg av håndverk bosatte seg ved veikryssene. Der var de strategisk plassert for å kunne sko hester, reparere sleder og vogner, tilby allslags håndverk eller skjenke brennevin ulovlig.
Sånn ble Jessheim, Kløfta, Borgen og Mogreina tettsteder. De to første fikk også jernbanen i 1854, og vokste til å bli byer.
Ja kanskje ikke Kløfta riktig enda, men det kommer.
VEIER MØTES: I Ullensaker finner vi tettsteder der veier møtes. Storgata har til alle tider vært den naturlige møteplassen på Jessheim. Foto: Digitalt Museum
Naturlig
Den naturlig gunstige plassen, og vegen forbi – de er der fra starten av. Så skal folk ha tak over hodet og ly for vær og vind. Men ikke noe av dette gjør en samling hus til en by. Det som faktisk gjør et sted til en by, er møteplassen. Henter du fram ei bok om byplanlegging, byutvikling eller byers historie, så kommer du ikke mange avsnittene av gårde før det blir tydelig at møteplassen er en del av selve definisjonen.
Stedene der vi møtes definerer byen.
Torget
I varmere land i Europa og ellers i verden var møteplassen som regel et torg. Før var det en brønn på det torget. Nå står det gjerne en fontene der.
Andre steder vokste møteplassen fram som et åpent rom foran kirka eller det lokale slottet. De er monumentalbygg som raget over resten av byen, markerte makt og symboliserte enhet.
Se bare hvordan Pariserne sørget over den brennende Notre Dame.
TORGET: I varmere strøk var torgplassen det naturlige stedet å møte folk. Der blir man sett og der samles man.
Arkitektur er språk
Arkitektur er språk, og vi mennesker lytter og oppfører oss deretter. Byene vokste fram rundt torget. Det var der du skulle synes, dit du skulle ha utsikt. Hadde du makt og rikdom måtte huset ditt synes fra torget.
Men Jessheim er ikke som gamle byer i Europa. Jessheim er skapt av reisende som bare stoppet akkurat her. Og ble. Som Charles King. Den engelske ingeniøren kom til Norge for å bygge jernbane.
SKAPT AV REISENDE: Jessheim er skapt av reisende som valgte å stoppe akkurat her. Noen reiste videre, men noen valgte å bli.
Fra Christiania og nordover la de skinner, og skapte stoppesteder. Trolig traff han sin kone Kristine i nærheten av stedet som skulle bli Jessheim. De fikk barn etter hvert som jernbanen kom seg nordover – Eidsvoll, så Hamar. Så bosatte de seg ved Varpet, krysset som var startpunktet for Jessheim.
Slo seg ned
For sånn har Jessheim fått flere innbyggere opp gjennom. De slo seg ned rett ved vegen eller jernbanen de kom med. Så møttes de ved hestebindinga, foran jernbanestasjonen og ved bensinpumpa.
STARTPUNKTET: Jessheim som sted startet der Storgata, Trondheimsveien og Gardermoveien krysser hverandre. Krysset heter Varpet fra gammelt av.
Men her i Norge er det ofte kaldt, mye av året må vi møtes inne. Det er ikke noe torg med brønn eller fontene, og kirka var aldri høyest på Jessheim. Her kom det faktisk ikke egen kirke før på 1980-tallet.
Da ble det selvsagt en hverdagslig arbeidskirke, et like sikkert kjennemerke for det tiåret som hockey-sveis og jappetid.
Så Jessheims møteplasser har vært vertshus, kroer og kafeer.
KAFEER: Jessheims møteplasser har vært kroer og kafeer. Her er legendariske Veiberg kafé fotografert i 1978. Foto. John Granly
Regler
Er det mer enn ett menneske et sted, så trengs det regler. Noen av dem blir lover, satt i system med dommere og håndhevere. Andre er uskrevne, uformelle og usynlige for folk på utsiden. De er lokale og særegne for hvert sted. Sånne regler har også sine dommere og håndhevere.
På alle småsteder og oversiktlige arenaer vet alle hvem disse er, selv om ingen har titler eller uniformer. Det er på møteplassen du lærer spillereglene, og der straffes du når du bryter dem.
Hånlatter fra gjengen din svir mer enn ei parkeringsbot.
Den gjengen du har slitt mest for å bli med i er den du er mest trofast mot. Møteplassen er arenaen du blir utstøtt, eller en av gruppa, en del av lokalsamfunnet. Her viser du at du forstår lokalsamfunnets regler.
Og det er her du gjør deg fortjent til friheten.
Trange gater
Det sies at gatene i middelalderbyer er trange og snirklete for at fiender skal rote seg bort. Og at Berlin og Paris fikk sine brede gater for at de skulle være egnet til militærparader.
Selv om Jessheim kanskje hadde landets høyeste tetthet av grønnkledde sør for Bodø, så var aldri paraderende panservogner noe byplanleggerne la inn i beregningene.
Det vil si, byplanleggere har vi vel bare hatt i gavnet siden litt utpå 2000-tallet, mens ingen fortsatt har fått tittelen når vi skriver 2022. Og nå skal vi helst sykle.
Storgata
Så ble det egentlig bare ei gate i starten. Storgata, strekt ut langs høydedraget som går fra jernbanen – byens puls – og til stedet alt starta, krysset som en og annen eldre innbygger fortsatt husker som Varpet.
MØTEPLASSEN: Folk slo seg ned og åpnet butikker tilpasset Jessheims behov fra tidlige tider. Storgata er byens viktigste gate på grunn av at folk har ferdes her til alle tider.
Med husene flott på geledd på den ene sida, og ustrukturert på skrå på den andre. Midt i der, på skeiva i forhold til Storgata, finner vi Veiberg.
Det har vel aldri sett militærparader, men 17. maitoget, 1. maitoget, bakfulle russetoget og tiår med rånere i trofast runde. Og Diaz, som fylte gata med bilder, damer, rappere og rånere i sin iscenesetting av «2050».
For gata forbi Veiberg var scenen.
Leste du denne?
Dyrker historie
Som nyhetene deles, så dyrkes historiene. Stedets felles legender, fortellingene som lever, vokser og deles videre bare her.
Var det ikke sant var det godt jugd. Her ble skapsprengeren som fikk stasjonen til å brenne ned stadig mer klønete, mens sledene Karl Norbeck løftet tilbake på vegen ble tyngre og tyngre, og bjørnene han tok favntak på større og større.
MYTER OG HISTORIE: Fortellinger, myter og historier deles bare her. Det er dette som gir farge og koloritt til bygninger og gater. Som da Karl Norbeck løftet en slede opp fra grøfta i Storgata en gang i tiden. Sant eller godt jugd?
«History is junk». Men også et fantastisk råmateriale. Her kan gull utvinnes, perler poleres, Fortida er et annet land. Det var alt større, grønnere, sterkere eller brattere. Men det viktigste er at det er våre helter, vårt gras, vårt brennevin og våre motbakker. Og de levde på Veiberg.
Sin tid
Alle møteplasser har sin tid, og da er det der alt skjer. Alt nytt kommer dit først. Til Veiberg kom dyrlegespriten i halvfulle kaffekopper, halvt åpenlyst, halvt skjult. Som hemmeligheten alle kjenner, men likevel fortsetter å holde hemmelig.
Til Veiberg kom jukeboksen og colaen, med ungdomsopprøret på slep. Hit kom «Drive Inn» med den amerikanske bilkulturen. Her møttes bygda og den gryende byen.
Har du lest Lars Myttings «Svøm med de som drukner»? Når hovedpersonen skal sørge for at alle får vite om hans nye skotske dame, så holder det med å gå en tur ned hovedgata. Så vet alle. En gåtur like rituelt tydelig som et 8. mars-tog. Men det er ikke nødvendig med plakater.
Nye tider
NYE TIDER: Jessheim har alltid vært i forandring. Nå er det legendariske gatekjøkkenet som sto i Storgata blitt kiosk ved Nordbytjernet, og der kiosken sto er det nye Dnb-bygget kommet til. Bygget vant Jessheims første arkitekturpris i fjor.
Nye tider krever nye plasser. Når steder vokser kommer nye steder med nye betydninger, nye ritualer og nye uttrykk.
De gamle er med videre, inn i det nye, og får nye regler, nytt publikum og nye meninger.
Men enten du er byforsker, på gjennomreise eller en av dem som er på vei til å stoppe for å slå deg ned, så bør du gå til de gamle møteplassene.
Der finner du historiene, legendene, atmosfæren og sjelen som gjør akkurat denne plassen til noe mer enn et sted hvor det tilfeldigvis bor en haug med folk.
Der finner du byen.
