Byhistorie
Ekko av hammerslag og slavemerket
HELGEPULS/KOMMENTAR
I dag markeres arbeidernes internasjonale kampdag. Mine tanker går til egen gruveslekt i Sulitjelma. Der ble «slavemerket» på gruvearbeiderne forsøkt innført av ledelsen i 1907. Resten er arbeiderhistorie.
Mette av snitter
Kontrasten mellom proffene som kaster glans og til min egen bestefar – som var gruvearbeider, og etter hvert formann i gruvene i nettopp Sulitjelma – er stor.
En mann som som brukte eddik som hårvann (billig og fordi det renset hodebunnen, fortalte han meg) og som reiste på jobb slik bildet under viser.
Det er klart du lytter og ser opp til en mann som kan vise fram et pendlerbilde som ser sånn ut.
Og det er klart at du lærer å klemme til med alt du har av krefter når du som liten gutt holder på å få den vesle neven knust i det du takker for julepresangen du fikk.
Det å være en klemmer var noe annet
I vår familie har vi – når jeg tenker meg om – et annet forhold til det å være en klemmer enn hva ordets betydning er i dag.
Jeg tror vi også tenker på at ordet arbeidsfolk rommer noe annet enn det vi gjerne ser i politiske debatter i 2021 – både fra dem som har tatt eierskap til det ordet og fra dem som prater om folk flest.
SULITJELMA: Det aller første 1. mai-toget i Sulitjelma. Foto: Skjermdump Nordland fylkeskommune
Fleip til side, så er 1. mai er viktig dag. Det er det som skjedde i Sulitjelma i 1907 et levende eksempel på.
Vi må bare huske på hvem som bærer fram den arven i dag. Det er flere som ikke har all verdens erfaring fra arbeidslivet.
Har de erfaring fra arbeidslivet?
Formidlet rett fra eget kjøtt og blod
EDDIK OG KAMFER: Et stort forbilde for en liten pjokk var fyren som fortalte så levende om å stå opp for familien og ikke la seg hundse med. Farfar pendlet til jobben litt annerledes enn andre folk. Og han sprengte ut t-banenettet i hovedstaden da han flyttet fra Sulitjelma til Lørenskog.
Dette skjedde i Sulis:
1. mai er en internasjonal demonstrasjonsdag for arbeiderbevegelsen: Arbeidernes internasjonale kampdag ble innført etter forslag fra de fagorganiserte i USA og markert første gang i 1890, også i Norge. I flere land er det også gamle tradisjoner for å feire første mai som en vårfest, på engelsk gjerne kalt May Day.
Det smalt i Sulitjelma
- Det var i 1907 i Sulitjelma det skjedde, hendelsen som regnes som gjennombruddet for fagbevegelsen i Nord-Norge.
- Ved etableringen av et industrisamfunn ble det relativt raskt konflikter mellom arbeidere og ledelsen i gruveselskapet.
- I perioden 1894 til 1904 er det registrert minst syv streiker og hele 74 arbeidere ble oppsagt som følge av disse.
- Ledelsen i gruvene arbeidet aktivt i mot de sosialistiske strømningene som rådet på begynnelsen av 1900-tallet.
- De så på fagforeninger som en trussel mot selskapet.
- I Sulitjelma ble derfor agitasjon og tilløp til å danne fagforeninger effektivt stoppet.
- Gruveselskapet eide i praksis alt i Sulitjelma – hus, vei, grunn og transportmidler.
- På begynnelsen av 1900-tallet ble presset for organisering nordpå stadig sterkere.
- Organisering av arbeiderne lot seg ikke stoppe og gjennombruddet kom i 1907.
- Den utløsende årsak ble kampen om kontrollmerket – også kalt slavemerket
Gruveselskapet bestemte at det fra januar 1907 skulle innføres et nytt system for å kontrollere at arbeidstiden på 10 timer ble overholdt i gruvene. Når arbeiderne gikk inn i gruva skulle de ta på seg et støpt blymerke med nummer på.
Slavemerket
Merket skulle leveres tilbake når de kom ut av gruva. Arbeiderne var rasende på innføringen av merket, som av arbeiderne ble kalt for slavemerket.
Arbeidsdag på 10 timer
- I flere år hadde gruveselskapet motarbeidet tilløp til organisering, og nå var begeret fullt. Da 120 arbeidere ved Charlotta Gruve nektet å bære merket og ble oppsagt på stedet, organiserte arbeiderne et opprør mot ledelsen.
- Fra gruvene strømmet rundt 1000 arbeiderne ned på isen for å delta på møtet som dannet fagorganisasjonen i Sulitjelma. Ledelsens makt var dermed brutt og en ny maktfaktor fikk med dette sitt gjennombrudd i landsdelen – fellesskapstanken og arbeiderbevegelsen.
- Fra Sulitjelma spredte organisasjonstanken seg til stadig flere steder i Nord-Norge og sosialdemokratiske fag- og partiforeninger ble stiftet.
Fakta Sulitjelma
- I årene 1933 til 1983 under det norskregistrerte A/S Sulitjelma Gruber, og fra 1983 til nedleggelsen i 1991 som det statseide Sulitjelma Bergverk AS.
- Selskapet vokste raskt og var ved starten av 1900-tallet Norges nest største bedrift etter Borregaard i Sarpsborg.
- I 1901 bodde det rundt 1000 innbyggere i dalen, men allerede 10 år senere var befolkningen oppe i 3000 personer og landets største produsent av kobberkis og svovelkis.
- Gruvedriften var sterkt forurensende, svovelrøyken var til tider så sterk at den etset hull i klærne som hang til tørk . på 1980-tallet sto grubene alene for 10 prosent av Norges utslipp av svoveldioksid og sto på SFTs liste over de 10 verste forurenserne i Norge. Dette noe som sammen med mindre reserver og fallende kopperpris resulterte i stengingen.
Arbeidernes dag er en særdeles viktig dag.
I 1907 sto arbeiderne opp og skapte et helvetes rabalder fordi «slavemerket» var den siste dråpen for en kynisk utnyttet arbeidsstokk i fjellene i Sulitjelma.
Det sto om livet i 1907.
I 2021 står det om politiske stemmer.
Det har skjedd mye på drøyt 100 år.
God helg.
https://www.youtube.com/watch?v=L_V7Dt6Nbj8
