Byhistorie
Har Herredshusets fortid noe av Sundbytunets framtid i seg?
HELGEPULS/KOMMENTAR
Sundbytunets funksjon og indre liv i årene som kommer har vært på agendaen denne uka. Mon tro om de involverte kan lære noe av dem som ga nytt liv til Herredshuset for dem som er involvert?
Eventyret om den forvandlingen Herredshuset fikk for drøyt 20 år siden er rett og slett en ubeskrivelig reise i dugnadsånd, ståpåvilje, samhold, samarbeid og standhaftighet. Den gamle damen viser på mange måter det beste som bor i et lokalsamfunn.
De innledende setningene skrev jeg etter å ha vært flue på veggen da det ble markert at det var 20 år siden Herredshuset ble løftet opp fra ruinene av seg seg til å bli et ærverdig bygg igjen.
Overføringsverdi?
Jeg satt hele tiden og tenkte på renoveringshistorien til Herredshuset underveis i en samling på Sundbytunet denne uka. Det som sto på agendaen var å finne den rette veien for Sundbytunet som kultursenter i årene som kommer. Nå samler de som har hånden på det rattet erfaringer fra andre steder, blant annet Halden og Sandvika.
Les mer om samlingen her:
Gunhild Ramsay Kovacs er den i Ullensaker kommune som jobber med Sundbytunets framtid, og selv om Herredshuset og Sundbytunet ikke har et klokkerent likhetstegn mellom seg, så lurer jeg sannelig min hatt på om det kan ha en viss nytteverdi å prate med dem som gikk i bresjen for å løfte Herredshuset tilbake til gammel storhet for 21 år siden.
Hvorfor?
Jo, for under 20-årsmarkeringen av løftet for Herredshuset, så fikk alle som deltok på den høytidelige markeringen en kraftig påminnelse om hva et prosjekt mange nok får et eierskap til kan føre til av nettopp eierskap, engasjement, resultater og følelsen av å oppleve hvor sterk man er hvis man løfter i flokk, som jeg skrev innledningsvis i denne teksten.
Gammelt krutt
Det er som kjent liten vits i å finne opp kruttet på nytt, så jeg lar jubileumsteksten fra 20-årsmarkeringen av Herredshusets nye liv tale for seg selv.
For likhetene er opptil flere når det gjelder Herredshusets løft og Sundbytunets potensielle løft til å bli en foretrukken kulturarena i byen.
Hva trenger vi?
Jeg tror vi trenger noe tydeligere politiske signaler og engasjement enn det som er tilfelle ved utgangen av 2024? Det var tydelige signaler fra politikken tilbake i 1999 – ikke minst fra Turid Smestad Jakobsen som var ordførere da.
Økonomien i Ullensaker er ikke god i 2024. Den var heller ikke god i 1999. Men gode krefter kom sammen og løftet i flokk.
Tilbudet fra entreprenør på 25 millioner kroner ble ikke akseptert. Istedenfor ble det dugnad og noe profesjonelt arbeid som ble nøkkelen. Og Herredshuset på renovert for rundt halvparten beløpet som entreprenør hadde lagt på bordet.
Herredshusets løft er sjelden kost, og kanskje er det umulig å få til et lignende engasjement i 2024. Men det vil uansett være nyttig for dem som jobber med Sundbytunets framtid å ta en prat med dem som involverte seg i Herredshuset i 1999.
Uansett, dette er teksten fra 20-årsmarkeringen av dugnaden for Herredshuset:
Hyllest til Jessheims sjel
Å sitte blant de 85 gjestene – mange av dem hovedpersoner i restaureringen av paradebygget som lå med brukket rygg mot slutten av 1990- tallet – føltes som et stort privilegium. Du går rett og slett rundt i bygget med en ny ærbødighet i deg. For det var ikke gitt at dette huset glitrer i all sin prakt nå i 2023.
For drøyt 20 år siden sto det nærmest og råtnet på rot etter mange år der byens flotteste bygg ikke ble prioritert i like stor grad som i dag.
Hjerte som banker
Fredag kveld samlet folk med et hjerte som banker ekstra for Herredshuset seg i festsalen. Der ble det mimret, skrønet og fortalt engasjert om veien til 20-årsjubileet for restaureringen.
Turid Smestad Jakobsen var ordfører da noe måtte gjøres med Herredshuset – som enten sto for fall eller som skulle få en ansiktsløftning etter mange år med dårlig stell. Turid ble omtalt som «Mor Herredshuset» fra talerstolen.
MOR HERREDSHUSET: Turid Smestad Jakobsen var ordfører da Herredshuset ble prioritert igjen. Men det var ikke gitt at penger og annen støtte ville komme på bordet. Men det gikk i orden, mye på grunn av at politikere, administrasjon og næringslivet spilte på lag.
Helse- og sosialetaten flyttet inn i 1987. De skulle være der midlertidig, kunne Smestad Jakobsen berette. Når en politiker sier at noe skal være midlertidig så må man passe på, for midlertidig var i dette tilfellet hele 12 år, sa Ullensakers til nå eneste kvinnelige ordfører i Ullensaker.
Samhold
Turid fortalte om et samhold og en enstemmighet som var rørende å lytte til, og reisen fra prosjekt til politisk vedtak bar preg av samarbeid og vilje til å få til ting.
Og det endelige vedtaket om å bevilge penger til restaurering av enstemmig.
Men veien fra vedtak til ferdig restaurert hus er et eksempel til etterfølgelse. Dugnadshøvding Lars Røhnebæk fikk vervet fordi han var nesten nabo til Johan Jørstad, som var en av politikerne som engasjerte seg i Herredshusets videre liv da politikken jobbet med saken.
FESTKVELD: Bjørn Støverud er en av dem som i dag går i front for å ta vare på Herredshuset og sjelen i de gamle tømmerveggene.
Dugnad
Røhnebæk innkalte til dugnad da huset skulle tømmes, og han var veldig spent på om noen ville møte opp den lørdagen tømmingen skulle ta til.
– 75 personer møtte opp til dugnad, sa rivjernet Røhnebæk, som kunne røpe at HMS var ikke-eksisterende – med støv som sto rundt hele huset, null hjelmer å se og null briller eller vernesko var å få øye på.
Men huset ble tømt på tre lørdager, og tidligere kultursjef Knut Erik Hamberg sto og sa hva som skulle kastes og hva som skulle tas vare på.
GRUNN TIL Å SMILE: Det var grunn til å smile med hele seg for Bjørn Støverud og de andre entusiastene som feiret Herredshuset og seg selv fredag kveld.
– Det hadde ikke blitt noe uten dugnadsfolkene, var Røhnebæks klare beskjed til forsamlingen, som blant annet framhevet Knut Laache som et nav som kjente mye folk. Han dro med seg venner og kjente, og en fast dugnadsgjeng møtte opp to dager i uka for å utføre små og store jobber på Herredshuset.
– Betalingen var en kopp kaffe og litt å bite i, sa Røhnebæk.
HUMOR: Øyvind Straume og Egil Nyhus framførte en prolog som Straume skrev om Herredshusets historie. Hele prologen ble i sin tid verifisert i form av løpende kontakt med Ullensaker-kulturens gamle hedersmann Knut Erik Hamberg, tidligere kultursjef og en mann som har gjort mye for Ullensakers kulturliv.
Egentlig umulig
Om det var romslig tid å sette i stand Herredshuset?
– Det var som et svangerskap. Vi hadde 10 måneder på oss, og det skal egentlig ikke være mulig, sa Røhnebæk og listet opp det som måtte gjøres:
- Nye toaletter og fliser i kjelleren
- Male
- Nye trappetrinn
- Nye kontorer
- Vielsesrom
- Heis
- Rehabilitere spisesalen
- Slipe gulv
- Klargjøre dører for maling (30 dører)
- Ny bar
- Ventilasjon i hele huset
- Overrislingsanlegg
- Inventar – for alt manglet innvendig (da var kontakter i Thon-systemet gode å ha)
Ferdigplen
Tiden flyr i godt lag, og det begynte å nærme seg offisiell åpning av huset den 17. mai i 2003. Rundt Herredshuset var det en byggeplass med kun jord og grus.
– Det regnet nesten hele uka før åpning, og det ble bestemt at det skulle legges ferdigplen. Så ble gjort 15. mai det året, og to dager senere var huset åpnet.
– Hvis du skal få til noe så er du avhengig av dugnadshjelp i måned etter måned – etter måned, sa Røhnebæk, til rungende applaus.
HEDERSMANN: Knut Erik Hamberg – her i passiar med Hanne Espeseth – har vært en viktig mann for kulturen i Ullensaker og for Herredshuset. Både Hamberg og Espeseth gjorde en god jobb da Herredshuset ble vurdert å skulle restaureres på slutten av 90-tallet.
Varme
Det er rett og slett den fremoverlente og varme fortellingen om Herredshusets gjenoppstandelse som gjør at man som skribent går oppsett ut i Jessheim-kvelden. Og man tenker at jammen er det mulig å få til noe hvis folk trekker sammen og i samme retning.
Og dette i en tid der frivillighet og dugnad er vanskeligere å få til enn det var i tidligere tider.
Leder av stiftelsen Herredshusets venner Rolf Baardseth sa det veldig tydelig i sin hilsen til Herredshuset:
– Dugnad og frivillighet handler om anerkjennelse, fellesskap og det å få til noe sammen – og det er dette Herredshuset står som et symbol for, sa Baardseth.
Bedre sammen
Baardseth gjentok et slagord og visjon han mener gjelder for både Jessheim, Ullensaker og Herredshuset: Bedre sammen!
Og kanskje han rett og slett har rett i det?
Vi er mange som har mye å takke alle som har vært – og er – involvert i at Herredshuset skinner som det gjør.
Ingen nevnt.
Ingen nevnt.
Takk for jobben.
Og takk for dansen så langt.
Fakta Herredshuset
- Bygget i 1901
- Arkitekt Holger Sinding-Larsen
- Ombygget i perioden 1923 til 1925
- Regulert til bevaring
- Kommunelokale, bank og forsamlingslokale
- Istandsatt av Herredshusets venner og lokale krefter i 2003
Les mer om historien til Herredshuset her:
Vi var mange som svelget tungt og tok steget inn i løvens hule en gang i tiden. En hel generasjon gikk på danseskole den gang Turid Ramstad arrangerte i storsalen i Herredshuset.
Les et skråblikk her:
