Abonnenter
Er Jessheims verdi en tilstand?
HELGEPULS/KOMMENTAR
Etablering av museum Jessheim by har så smått vekket følelser. Kanskje vi endelig kan ta debatten om hvem vi er, hva vi har vært og hva vi skal bli?
«Et museum, musé eller muse er en institusjon som samler, bevarer, forsker på og stiller ut kunstverk eller andre gjenstander som har vitenskapelig, naturhistorisk eller kulturhistorisk interesse.»
Slik defineres museum i oppslagsverket Wikipedia, bare for å ha noe å henge begrepet på i denne teksten.
«Et museum er en permanent institusjon, ikke basert på profitt, som skal tjene samfunnet og dets utvikling og være åpent for publikum; som samler inn, bevarer/konserverer, forsker i, formidler og stiller ut materielle vitnesbyrd om mennesker og deres omgivelser i studie-, utdannings- og underholdningsøyemed.»
Linken til Wikipedia finner du HER
God jord og unåde
Utspillet om et museum i hjertet av Jessheim by har falt i god jord hos noen og i unåde hos andre.
Hva har vi å skilte med her som fortjener å løftes fram i en sådan sammenheng, liksom?
Verdi defineres i Store norske leksikon som «kvaliteten ved noe, det som er godt ved noe. Verdi kan i utgangspunktet tillegges alle ting (personer, objekter, handlinger, tilstander), og en ting blir gjerne sagt å ha større eller mindre grad av verdi.»
Og kanskje er det verdien av stedet vårt vi leter etter, og så er det vanskelig fordi verdi i vår tid er synonymt med penger – hvor mye man tjener, hvor mye noe koster eller hvor lite man har betalt for noe?
Kanskje er det sånn at verdien av Jessheim er summen av hva stedet har betydd – og betyr – for hver og en av oss?
Jeg vet ikke.
Innhold i et museum er blant annet noe av dette prosjektgruppa som jobber med et forstudie til museum i byen skal forsøke å finne svar på, så denne tematikken får vi rikelig med tid til å finne ut av.
Les mer om prosjektet her:
Hvem er vi?
Men vedtaket om å etablere et museum i Jessheim by rører ved større og vanskeligere problemstillinger enn hvor det skal ligge og hva det skal inneholde.
For denne enkeltsaken løfter igjen fram de evig tilbakevendende begrepene «identitet» og «visjon» – altså hva slags kommune vi skal være.
Hva slags by vi skal være og et slagord som signaliserer hva vi skal strekke oss mot der framme som et felles mål og ledestjerne.
Skoen trykker
Det er de siste årene brukt ikke rent lite penger og tid på å lande slagord og visjon for kommune og by, en prosess som dessverre langt på vei har vist seg å være feilslått – noe Ullensaker Kommune selv har erkjent.
Innleide konsulenter kom utenbys fra for å forske og fortelle oss hvem vi er og hva vi burde gjøre. Rodeo Arkitekter leverte fra seg en rapport som i ettertid viser seg å være temmelig tynn suppe.
Andre byer – blant annet Fredrikstad – har samme erfaring. Slagordet fløy aldri, og rapporten til de innleide konsulenter og urbanister havnet i en skuff – der også.
Er det noen som husker slagord og visjon for kommunen og byen?
Ikke det, nei.
Du kan lese om det her:
Ordfører går solo
Visjon og slagord fikk ikke fotfeste og gehør i de rette fora og miljøer, heter det i den politiske saken der det ble bestemt å jobbe videre med visjon og slagord.
Ordfører Eyvind J. Schumacher er ute på et sololøp når det kommer til å definere hva slags by Jessheim er og skal være.
Schumacher bruker ordet «Mangfoldsbyen» i alle sammenhenger og taler, uten at jeg egentlig har hørt ham forklare hva han dypere sett legger i det begrepet.
Vel har vi mange nasjonaliteter i Ullensaker, men det kunne være spennende å høre mer om hvordan dette mangfoldsbegrepet er forankret i en gjennomarbeidet strategi som gjennomsyrer retningen og hvordan det tenkes og planlegges for at vi skal være mangfoldsbyen han skryter av at vi er.
Den fine festivalen «Global Gathering» ikke nok å henge begrepet «Mangfoldsbyen» på. Det må sterkere forankring til for at det ikke kun blir en floskel i en tale eller fem.
En tilstand
Og du da – Mo Larsen – kan du ikke hoste opp noe sjøl der du sitter på din høye ponni?
Jeg skal innrømme at jeg blir svar skyldig når folk utenbys fra kommer på besøk og lurer på hva slags severdigheter jeg kan by på her i byen – og området rundt.
Jessheim kan i min bok best beskrives som en tilstand og et sted jeg forbinder med ordet «bevegelse» og en plass der lysten til å bli med på et felles løft for at byen skal bli bedre er sterk i meg.
Det er vel ikke noe å plassere i et museum?
Nei, det er for så vidt ikke det. Men Jessheim er for mange av oss et rammeverk som gjorde oss i stand til å ta de valgene vi tok en gang i tiden.
Jessheim er møter med folk som utgjorde en forskjell, være seg trenere, lærere, venner og andre som formet oss, som sendte oss ut i verden og som hadde dette noe som gjorde at vi valgte å komme tilbake på et tidspunkt.
Leirbålet
Så er det – gudskjelov – opp til dem som sitter med ekspertise på feltet som skal finne det som gjør at vi som borgere – ordfører Schumacher inkludert – kan samle oss bak et slagord og visjon som gjør at det banker litt ekstra i bringen og som får oss til å tenke at «ja, pokker heller, dette gjør meg stolt og entusiastisk».
Det er i hvert fall ikke et politisk vedtak i hovedutvalg, formannskap eller kommunestyre som gjør at hjertet slår ekstra hardt for det som måtte komme.
Det er i gater, på torg, i kulturarenaer og på idrettsanlegg at vi finner det som er Jessheim by.
Så er det opp til dem som kan faget å samle inn inntrykk til et slagord og en visjon vi kan stille oss bak.
Folkets kraft
Kraften finnes hos folket. Det handler mye om å la folket føle at de blir hørt og at tiden deres ikke er bortkastet hvis de engasjerer seg i noe.
Og historien skal vi lære mer om i et sentrumsnært museum. For det er klart vi har historie å løfte fram her i byen også.
Stå på, alle involverte.
Vi blir bedre sammen. Hvis alle gjør litt.
God helg.
Og vi tåler et gjensyn med Patti Smith!
