Et tydelig delt Ullensaker

KOMMENTAR

Her ser du skillet i Ullensaker-politikken klart og tydelig. Avstanden er stor i tunge og viktige saker. Men kritikk av administrasjonen er det enighet om. 

Tirsdagens kommunestyremøte viser hvordan en kommune styres med politiske blokker som står ekstremt langt fra hverandre, være seg reelt og tidvis symbolsk.

To særdeles viktige saker var på bordet da kommunestyret var samlet fra tirsdag morgen og utover dagen. To saker fikk mest oppmerksomhet, og det var politisk samstemthet i kun en av disse sakene.

PS! Førerhunden i forgrunnen på hovedbildet er ikke tilsiktet symbolisme i denne teksten. Den tilhører Venstre-representant Mirnesa Balagic.

Rørende enighet

Ja, det var nærmest rørende enighet – et godt stykke på vei – mellom gruppelederne i Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet da saken om økonomisk rapportering var på bordet. Tom Staahle og Lars Fjærli Hjetland er som oftest uenige, men i denne saken var de så samstemte at de   kunne ha snakket i kor.

Enigheten gikk på at de to representantene ga uttrykk for at politikken ikke får god nok informasjon om den økonomiske situasjonen – og utviklingen av økonomien – til Ullensaker gjennom året.

– Trenger informasjon

– Vi trenger informasjon om situasjonen og tiltak det jobbes med for at vi skal se hele bilde og ikke sak for sak, sa Fjærli Hjetland.

Kort fortalt: politikken får ikke den informasjonen som er nødvendig for å danne seg et bilde av den økonomiske virkeligheten gjennom året.

Gammel-ordfører Harald Espelund ga sin støtte til de to ovennevnte politikerne i sitt innlegg fra talerstolen.

Beskjeden til administrasjonen var – som i formannskapet – tydelig: det er behov for tydelige styringssignaler når det kommer til økonomiske grep, være seg for å begrense merforbruket i 2024 på 100 millioner kroner (eller mer) samt for å lande et balansert budsjett for 2025.

Dette sitter administrasjonen med i disse dager, og det er ingen underdrivelse å si at politikken står overfor tøffe valg som kan bli krevende å stå i.

Skiller lag

Der de politiske blokkene skiller lag og er totalt – ja, totalt – uenige, er i utkastet til byplan om nå skal ut på høring samt veien å gå for å ha nok skolekapasitet i framtiden.

Når det gjelder byplanen – med de endringene de borgerlige har lagt inn i det som skal ut på høring – så er det ikke sikkert at de politiske blokkene i realiteten står så langt fra hverandre som de gir uttrykk for fra talerstolen.

Vise skillet

Men når det kommer til byutvikling så handler mye om å vise de politiske skillelinjene som faktisk råder – selv om det ikke er gitt at det kun blir små leiligheter, at Jessheim blir en soveby fordi det åpnes for en mindre prosentandel næring i kommende sentrumsprosjekter og at det kun er stygge boligprosjekter som slipper gjennom nåløyet fordi de borgerlige ønsker å tydeliggjøre at den mye omtalte formingsveilederen (råd til estetikk og fargebruk og annet) er en “bør” og ikke “skal”.

Helt greit å påpeke disse skillelinjene fra talerstolen, men det er grunn til å tro at uenigheten ikke er fullt så drastisk som det gis uttrykk for.

Skole, derimot…

Men i saken der politikken diskuterer veien – og investeringsløpet – fram mot skolekapasitet som tåler veksten, så er de politiske frontene særdeles steile.

Kristelig Folkeparti ved Lise Kragset Furuseth fremmet eget forslag der hun ønsker bygging av en mindre ungdomsskole på Skogmo. Diskusjonen går på å bygge en ny ungdomsskole med kapasitet på 900 elever (10-parallellskole) eller om den skal være en 6-parallell, slik KrF forslo med støtte fra det rødgrønne mindretallet.

Se diskusjonen ved å TRYKKE HER

Denne saken har vært utredet og diskutert i snart tre år, og de politiske blokkene har gått fra å være enige til å være dypt uenige det siste drøye året.

Kaos, sirkusforestilling, dyp bekymring og usikkerhet for elever og ansatte er ord som ble brukt underveis i debatten.

Alene hjemme

Men det viktigste i denne saken er at Høyre og Fremskrittspartiet står veldig alene i denne saken, og man sitter med en følelse av at de har få gode svar når de får kritiske spørsmål  fra det politiske mindretallet og fra Fagforbundet og Utdanningsforbundet, som faktisk fikk taletid der de uttrykte bekymring rundt hvorvidt lovverket blir fulgt hvis det blir bussing av elever fra Jessheim skole og ressurssenter i framtiden.

Og blir det billigere å fravike den opprinnelige planen som ble tverrpolitisk vedtatt i 2023 og i april i år?

Fremskrittspartiets Anne Volle forsøkte å gi et svar på hvorfor de borgelige ikke ønsker å gå for den planen som ble vedtatt for det som begynner å bli lenge siden.

– Vi vedtok en plan, og den planen var bra. Men økonomien er verre nå, og det er her ombudsrollen slår inn. Vi tar ansvar, for vi har ikke penger til å innfri det som ble vedtatt i planen. Vi er nødt til å kutte i investeringer, og det er grunnen til at dette har tatt tid og det er grunnen til endringene. Det er tøffe tak nå, sa Volle.

Peker på ansvaret

Og de rødgrønne var tydelige på at de borgelige kommer til å bli forfulgt av det vedtaket de fikk flertall for – 25 mot 20 stemmer – kommunestyret.

Vedtaket:

Ny ungdomsskole på ny tomt dimensjoneres med 10 paralleller for 750 elever 

2. Fremdriften for Skogmo-alternativet for ny ungdomsskole legges til grunn (uten at Skogmo alternativet vurderes i forhold til Gystadmarka nord i denne saken). 

3. Hvis Jessheim skole og ressurssenter skal rives og bygges ny, flytter elevene ut ifra skolen og inn i eksisterende kapasitet på skolene Algarheim og Gystadmarka. Det lages en egen politisk sak på å håndtere ytterligere behov på skoleplasser. Der ser man på alternative løsninger og alternativene skal skissere med økonomiske konsekvenser. I saken skal det hentes inn tilbud fra markedet for leie og kjøp av også moduler. 

4. For å imøtekomme elevtallsveksten på ungdomstrinnet benyttes modulen (tidligere benyttet av Voksenopplæringen) på Allergot ungdomsskole i supplement med eide eller leide arealer.

– Denne saken kommer til å forfølge dere, sa Arbeiderpartiets Lars Fjærli Hjetland.

Krevende

Vi spurte ordfører Ståle Lien Hansen (Frp) om det er krevende å lede et politisk miljø som er delt slik Rødehavet var det etter Moses sin befaling?

– Det er viktig for meg som ordfører at alle blir hørt når saker diskuteres, var svaret.

– Men det er påfallende stille fra de borgelige i skolesaken, med unntak av Anne Volle?

– Vi var opprinnelig for den opprinnelige planen, men representanten Volle var inne på et viktig poeng om at den økonomiske situasjonen endrer bildet?

– Men gambler dere ved å gå for det dere fikk flertall for, altså med tanke på at det vil være besparende?

– Nei, vi gambler ikke. Men vi kjøper oss noe tid ved å gjøre det på denne måten. Og så forstår jeg frustrasjonen i det politiske miljøet, sier ordføreren til Jessheimpuls.

Annen type kløft

Ullensaker-politikken anno oktober 2024 bærer preg av en annen type kløft enn det vi opplevde for fire til fem år siden. I forrige periode bar det politiske ordskiftet preg av krangling og destruktive ordlag.

Det er annerledes nå, selv om det tidvis er knallhard kritikk som fremmes. Alvoret i den situasjonen Ullensaker kommune befinner seg i, både økonomisk og med tanke på investeringene som ligger foran oss, gjør at det er en konstruktivitet i den politiske debatten for tiden.

Skillelinjene er tydelige, men nødvendigheten av å finne løsninger som langt på vei er enstemmige, er prekær.

Spenning

Derfor blir det ekstremt spennende å se hvor politikken lander når budsjettet skal bankes i desember.

Kommer de politiske blokkene hverandre i møte fram mot desember?

Fra sidelinjen oppleves det i hvert fall som at dørene står på gløtt.

Så får vi se hva kommunedirektøren og hans folk hoster opp av kuttforslag fram mot den politiske behandlingen.

Pent blir det muligens ikke.

Men det kan bli noenlunde ryddig, til tross for det tydelige skillet i kommunestyret tirsdag.