Helgepuls
Til dem som fløy og landet hardt
HELGEPULS/KOMMENTAR
1994 ga oss OL på Lillehammer. Men nyttårsaften 1993 var dagen for et forgjengelig stykke idrettshistorie i hoppbakken i Kværnlia.
Det er 25 år siden undertegnede sto på toppen av hoppbakken i Kværnlia i Gjestadhagan og angret bittert på at overmotet igjen hadde tatt overhånd. Det er 10 år siden hoppbakken ble revet.
Rolige romjulsdager i 1993 skulle altså ebbe ut med det aller første – og og det aller siste – skihoppet jeg noen gang har utført. Et innfall ble til alvor.
Med pølsehjelm på hodet
Med Harald Fjeldberg sitt gamle hopputstyr til disposisjon – inkludert den klassiske pølsehjelmen som garantert ikke ville ta av for noe som helst hvis jeg falt – sto jeg på toppen og bearbeidet de negativene tankene som plutselig dukket opp sammen med krisemaksimeringen.
Vi hadde trent sittestilling i 5 minutter, og trener Fjeldberg var vel egentlig mest interessert i få det hele overstått slik at vi kunne komme oss på vorspiel.
Fjeset til Nytrøen var som ei tynnribbe med perfekt svor
MONSTERBAKKEN: Kværnlia og Gjestadhagan i 1962. Her har det vært utført mange gode skihopp – og minst ett dårlig…
Alene på toppen tenkte jeg at «var det ikke her Gunnar Nytrøen tredde begge skituppene i kulen for så å gå kast i kast nedover unnarennet??
Gunnar var en tøffing, og det så ut som han hadde gått 14 dager i ringen med Mike Tyson da han kom på skolen dagen etter. Han var oppskrubbet og hadde sår i hele ansiktet.
Da sårene grodde og skorpene kom, så var fjeset til Nytrøen forbløffende likt ei tynnribbe med perfekt svor.
Gunnar kjøpte seg Rickenbacker-gitar
Det som tar livet av deg vil gjøre deg sterkere, sa Nytrøen – og kjøpte seg elektrisk gitar av typen Rickenbacker.
ØRNEN: Ski var alltid en stor del av oppveksten. Men hoppski ble aldri testet før den ene gangen nyttårsaften 1993.
Det skal sies at det var i store Kværnlia at Gunnar – kondoren fra Grevlingveien – falt. Og han var i mange år en habil skihopper.
Ørnen fra Karibakken sto og skalv i litt for stor hoppdress i den mellomste hoppbakken, uten at frykten var mindre av den grunn. Jeg tror hakket tenner, og knærne slo trolig mot hverandre som kastanjetter.
Det var den rene flamenco-festen på toppen av ovarennet, ifølge min bror.
Kongsbergknekk på dansegulvet
Kongsbergknekk var kun noe vi var kjent med da vi danset rolige danser med jenter som var litt kortere enn oss på «Velet» på Kløfta. Det var på den tiden vi forsøkte å holde rytmen på dansegulvet for så å beinfly til stasjonen for å rekke toget tilbake til Jessheim rundt midnatt.
Sånn var det å være snart 16 år når alle festene var på Kløfta.
10 år siden Kværnlia falt
Det er ifølge mine notater 10 år siden hoppbakken i Kværnlia ble revet. Det var rundt juletider i 2009 at hoppanlegget gikk i bakken. Derfor er det fint å være en del av Ullensakers hopptradisjoner – om enn på syltynt grunnlag.
Hvordan hoppet gikk?
27,5 meter og stående
Jeg kastet meg utfor, holdt på å falle i ovarennet og satset nok litt seint på hoppkanten. Hoppet ble filmet, og det ligger en videokassett ett eller annet sted.
Men da vi etter endt dyst så svevet i sakte film,så ser vi faktisk at jeg makter å få litt vipp på tuppene før vi lander et lite stykke nede i bakken.
Vi målte hoppet til 27,5 meter, og på filmen ser vi en meget glad hopper som ikke klarer å bremse før han når krattskogen et godt stykke forbi sletta. Ingen stor idrettsprestasjon, men vi brøt en barriere denne frostkalde romjulsdagen.
Plutselig hoppekspert
For når hoppuka var i gang, så satt vi med kjennermine og kommenterte satsøyeblikk og svevkurven til hoppkolleger som kjempet om edelt metall.
At vi fortsatt ikke hadde peiling betydde mindre. Vi hadde tross alt gjennomført et skihopp og brutt en ny barriere før vi satte nedslag inn i 1994.
Svever inn i 2020
Så får vi se hvilke barrierer vi bryter i 2020.
Vi hopper i det.
Kongsbergknekk blir det nok ikke.
God helg.
