Evighetsmaskin med teltjubileum

Stein Nagell markerer i år 15 år med teltutleie. Men han er fortsatt aktiv og pasjonert målvakt på håndballbanen i en alder av 53 år.

Han vet hva som må til for å unngå strekkskader og annet som risikerer å holde ham vekk fra målgården på håndballbanen, den godeste Stein Nagell.

For oss som har levd en stund har han liksom alltid vært å se i gatebildet eller avbildet i avisen. Kanskje ikke så rart, for han debuterte på håndballbanen for 32 år siden.

Da var han 22 år gammel, og siden har han blitt en del av håndballkulturen og Ull/Kisa. Han har spilt på – bokstavelig talt – alle nivåer i divisjonssystemet.

Amund Toft

RADARPAR: Både Amund Toft og Stein Nagell har gjort sine saker bra for Ull/Kisa. Toft var sågar proff i Tyskland noen sesonger, og han var nok hakket mer treningsvillig enn målvakt Nagell…

– Det var noen år på 90-tallet som er de morsomste å tenke tilbake på. Da hadde vi to elleville år hvor vi rykket direkte opp fra 4. divisjon til 2. divisjon.

– Et hårete mål, men med spillende trener Amund Toft klarte vi det på hengende håret. Vi lå under med 10 mål da det sto 12 minutter igjen av opprykkskampen. Og vi vant med ett mål etter uortodokse og vågale taktiske disponeringer, smiler Nagell.

– Andre høydepunkter?

– Det må jo da vi – altså Ull/Kisa – spilte slo Kløfta da Kløftahallen ble offisielt åpnet. Alle trodde Kløfta skulle vinne enkelt, men vi slo dem på hjemmebane. Morsomt å tenke på i ettertid.

32 ÅR SOM AKTIV: Stein Nagell har 32 sesonger som aktiv målvakt bak seg. Og han står fortsatt i mål for Ull/Kisa.

– Du er fortsatt aktiv?

– Jeg står i mål for Ull/Kisa i 3. divisjon fortsatt.

– Treningsvillig som få?

– Jeg har egentlig ikke vært så veldig glad i å trene mye kondisjon og de tingene der, og det er vel heller ikke sånn at jeg – i motsetning til da jeg begynte å spille håndball – gikk ut i stjerne på hvert eneste skudd på hver eneste trening. Nå går det mye på rutine og det å lese skytterne, sier Stein.

– Og så er det ikke lenger så viktig å redde hvert eneste skudd på oppvarmingen, smiler han.

MASKIN: Det var ikke lett å få ballen i mål de gangene Stein Nagell hadde dagen. 

– Hva holder deg gående?

– Håndball er forferdelig moro, og så er det lagånd og samhold som gjør at jeg fortsatt henger med. Pluss at det ikke er så mange rutinerte målvakter å oppdrive.

Eldst og tyngst i eliten

– Men jeg er nok den eldste og den tyngste 33-åringen som noen gang har debutert på elitenivå i Norge, smiler Stein.

– Ja?

– Jeg hadde egentlig lagt opp, men sa ja til å spille ett år i Vestli da treneren deres ville ha meg med. Det var en skikkelig kabal som skulle gå opp, med kone og barn og jobb ved siden av.

– Vi er mange som kjenner deg som «Teltmannen», en mystisk skikkelse som dukket opp med en lastebil full av telt for så å forsvinne igjen?

– Det firmaet har 15-årsjubileum i år, og vi har hatt nok å gjøre så å si siden første dag, sier Nagell.

Tilfeldig teltfirma

TELTMANNEN: Nagells firma Utleietelt har 15-årsjubileum i år. Det hele begynte med at han kjøpte et telt til sin 40-årsdag, som han leide ut for å spare litt penger. 

Og det er tilfeldighetene som har en finger med i spillet i historien om firmaet Utleietelt. Stein sin fetter (Erik Bråthen) leide telt til sitt 40-årslag i 2005, og året vurderte Nagell å leie telt og gulv fra samme sted som fetter Erik.

– Men det var ganske dyrt, så jeg tenkt som så at jeg kunne kjøpe et telt og så leie det ut en gang eller to. Da ville teltet mitt betale seg ganske kjapt, sier Stein.

Stein kjøpte teltet. Jannicke Karlsen ble den aller første som leide telt av ham, og siden har Utleietelt vokst seg stort og potent i løpet av 15 år. I dag har Nagell opp mot 4.000 kvadratmeter telt som han leier ut, og det er bånn gass fra april til oktober.

– Kona og jeg jobber fulltid og vel så det. Og så har ungene hatt sommerjobb.

– Du er den eneste som driver i dette området?

– Det der har også med tilfeldigheter å gjøre. Da jeg startet opp så var det en annen som drev med det samme. Men han var i ferd med å gi seg etter mange år i bransjen. Da hadde jeg plutselig en del å gjøre, og da firmaet som leverte telt til Jessheimdagene gikk konkurs, så fikk vi den jobben også, sier Stein.

TRAVLE DAGER: April til oktober er travel tid for uteleiefirmaet til Stein. Brylluper og konfirmasjoner er det mange av. 

Store på bryllup

– Leverer til alt mulig?

– Ja, og vi har godt rykte når det kommer til brylluper. Vi har lysekroner og mye bra til det, sier «Teltmannen».

– Vokser fortsatt?

– Vi må kunne sett opp telt for hånd; jeg vil ikke vokse meg større enn at vi kan gjøre det. Da blir det plutselig en helt annen greie, så vi kan ikke levere gigantiske telt.

Men vi kan sette sammen mange telt slik at det blir en stor flate. Og så er vi de eneste i landet som leier ut beduintelt.

Akkurat denne perioden er hektisk for utleiefirmaet. Det er konfirmasjoner og bryllup rundt om på Østlandet, så det blir ikke å hvile på laurbærene med det aller første.

– Men håndballen da?

– Jeg vil fortsatt være med og bidra, selv om jeg skal inn til en siste sjekk for å se om det blir operasjon for prolaps i ryggen om noen uker. Men jeg synes fortsatt det er morsomt med håndball. Det spiller ingen rolle om vi spiller for to personer eller full hall.

LAGSPILL: Den morsomste perioden var på 90-tallet, ifølge Stein Nagell. Opprykk fulgte opprykk, og håndballfesten ville ingen ende ta. 

Smultring

Og selv om Stein kanskje ikke holder nullen på håndballbanen, så er han i ferd med å bli en eksponent for smultringer også. Han har nemlig kjøpt en smultringbu som han kommer til å ha stående utenfor Romerikssenteret når det blir sesong for denslags delikatesser, altså når teltsesongen er over.

– Tilfeldigheter det også. Han som sto der tidligere pensjonerte seg, og jeg bestemte meg for å kjøpe en vogn. Jeg lager alt fra bunnen av, og i fjor solgte vi 35.000 smultringer, sier Nagell.

– Hva er hemmeligheten?

– Smultringene må være gode, og jeg kjøpte oppskriften vi bruker av en fyr som faktisk spilte på Trøgstad den gangen vi vant opprykkskampen til 2. divisjon med ett mål for mange år siden. Han husket kampen.

– Tilfeldigheter, altså?

– Ja, det er rart det der.