Byutvikling
Fargeeksplosjon i biblioteket
KOMMENTAR
Fargebruk er i ferd med å bli et hett og velkomment tema. Og vi servert det som lignet en fargeeksploxjon under Bylab onsdag kveld.
En formingsveileder som sier mye om hva slags fargebruk vi ønsker i Jessheim by ble nylig vedtatt politisk, og onsdag fulgte plansjef Åge Vebostad og hans gjeng opp med å invitere til faglig påfyll og debatt om nettopp farger i byen.
Proffe folk var invitert, og vi kunne nærmest høre knappenålen – eller malerpenselen om du vil – falle underveis i de forskjellige foredrag og under debatten.
Det var mye å lære av arkitekt og ekspert på fargebruk Nadia B. Haugen og landskapsarkitekt Ida Hvidsten, som begge hadde mye godt å si om en del av de har sett rundt seg i Jessheim by.
Lokale eksempler
Vi lærte at grått og grånyanser har vært en trend som har pågått innen byutvikling i mange år. Det er noe av grunnen til at prosjekter i forskjellige steder og byer ser veldig like ut. Men vi lærte også at denne trenden er på nedadgående nå, og det kommer til å bli mer fokus på fargebruk i årene – og prosjekter – som kommer.
Gode eksempler ble løftet fram fra vår by – både når det gjelder fargevalg og bruk av beplanting – da de to fagfolkene snakket seg varme og farger.
Sagaparken og fargebrua på Skovly ble nevnt spesielt. Og det ble tatt til orde for at vi i Jessheim by gjerne kan jobbe fram en fargeskala med utgangspunkt i gode eksempler fra vår lille by.
Hvorfor lite farge?
Hvorfor er det såpass lite bruk av farger i prosjekter i Jessheim by, spurte debattleder Vebostad et panel bestående av de to nevnte fagpersoner, Tore Kværner, Greta Mimmi Braathen og politikerne Ståle Lien Hansen og Eyvind J. Schumacher.
Det er sammensatt materie, men noe av skylden har utdanningsinstitusjoner som ikke har fargebruk som en del av utdanningen. Det fører igjen til at arkitekter som blir hyret inn i prosjekter gjerne er mer konservative enn byggherre, og så er det et faktum at entreprenører ikke har vilje – eller tilgang til – å bruke fargepaletten fullt og helt.
– På den måten er det ytre faktorer som påvirker det vi som bygger egentlig ønsker oss på en negativ måte, sa Tore Kværner.
– Vi må også slippe oss litt mer løs, mente Ståle Lien Hansen.
– Når det kommer til beplanting og fargebruk utendørs, så er det ikke sjelden at det blir en post der man ønsker å spare inn penger, sa landskapsarkitekten.
FARGER: En variert fargepalett å forholde seg til kan være resepten utbyggere må forholde seg til i framtiden.
Hvorfor farger?
Hvorfor fargebruk spurte ordstyrer Vebostad panelet?
Det skaper oppmerksomhet – se bare på fargebruk ved Skovly, farger skaper atmosfære og gjør noe med oss, variasjon i farger en en kvalitet i seg selv (en motsats til monotoni.
Hvordan?
Hvordan få til mer bruk av farger?
Utfordre byråkrater, politikere og utbyggere (og deres arkitekter og entreprenører).
Oppfordre til konkurranser i nabolag der man beplanter kjedelige støyvegger og annet – gjerne ved å tilby en meter til den som måtte melde sin interesse og så kåre den beste og mest fargerike meteren av en støyvegg.
Slippe til lokale kunstnere på vegger og andre flater. Se bare på kunstveggen ved undergangen i Jessheim sentrum samt byggegjerdet i Gotaasalleen.
Det er med andre ord – for å oppsummere – mye som har vært gjort riktig i Jessheim by, og det er fortsatt en del å gripe tak i hva farger gjelder.
Fortsettelsen blir uansett fargerik.
Byporter?
Hvordan signalisere at vi kommer til byen Jessheim, spurte Kari Eriksen fra Borgen?
Hun mente beplantning og annet kan brukes for å vise hvor bygrensen er, noe Jessheimpuls har skrevet om tidligere.
Utbyggerne av prosjektet ved Jessheim sør har i tydelige ordlag signalisert at de gjerne tar en prat om hvordan de kan bidra til å lage en tydelig og fin byport når man ankommer Jessheim fra sør.
Les mer om det her:
