Abonnenter
Foreslår fredning av Furua

I et større kartleggingsprosjekt i regi av Akershus fylkeskommune gjennom 2024, foreslås det at taterboligen Furua blir fredet av Riksantikvaren.
Furua bærer med seg historier fra romanifolkets liv og virke i Akershus, og sammen med Eilert Sundts barnehjem i Eidsvoll og liggeslettene ved Fetsund lenser i Lillestrøm for fredning, så vurderes Furua fredet, heter det i et brev fra fylkeskommunen til Ullensaker kommune.
Det er Ullensaker kommune som eier Furua, som i dag står i området der Ullensaker Museum har holdt til de siste årene.
PS! Alle foto Akershusmuseet/Digital Museum, med tillatelse.
Horverak
Det var lokalhistoriker Gunnar Horverak som i sin tid fikk flyttet Furua dit den står i dag, fikk Jessheimpuls vite da vi intervjuet ham i forbindelse med at han fikk kulturminnevernprisen i 2019:
– Hvordan begynte din interesse for Ullensakers historie?
– Jeg har histore som fag, og jeg må få lov til å si at det har vært en sann glede å fordype seg i Ullensakers historie, sier Horverak, som blant annet har bygget opp museum på gamle Algarheim skole. Det var også Gunnar Horverak som fikk flyttet den gamle koia Furua til Ullensaker museum i sin tid. Koia formidler viktig romanihistorie i Ullensaker.
Samlet informasjon
Fylkeskommunen har på oppdrag fra Riksantikvaren samlet inn informasjon om steder hvor romanifolk/tatere har oppholdt seg. Dette har skjedd i tett samarbeid med kommuner, historielag, privatpersoner og organisasjoner tilknyttet minoriteten.
Resultatet er en liste over 45 steder, fordelt på 12 kommuner:
- 24 liggesletter (inkludert 2 øyer med tilknytning til båtreisende)
- 14 bolighus
- 2 forsamlingshus
- 2 barnehjem
- 2 handelssteder
- 1 reiserute/sti
- 1 tufte
Ullensaker er altså én av tre kommuner som nå trekkes fram spesielt på grunn av kulturminner med særskilt bevaringsverdi.
Her er stedene som er på listen i Ullensaker, men kun Furua er foreslått fredet:
Lite dokumentert
Romanifolket/taterne er en av fem nasjonale minoriteter i Norge, med historie som strekker seg tilbake til 1500-tallet. Likevel er mye av deres kultur og tilstedeværelse i landet lite dokumentert.
Dette prosjektet er et viktig steg i å endre på nettopp det, heter det i brevet.
«Dette er kun en registrering og fører ikke til noe automatisk vern. Kommunene bør være observante på disse kulturminnene ved fremtidige plan- og byggesaker. Vi oppfordrer alle kommunene i Akershus til å gjøre nærmere kulturminnefaglige registreringer og vurderinger knyttet til nasjonale minoriteters kulturminner. Dette blir særlig viktig når kommunene rullerer sine kulturmiljøplaner.»
Bakgrunnen for denne kartlegging er å synliggjøre en kultur som har vært marginalisert.
I tråd med Riksantikvarens nasjonale målsetting, ses dette prosjektet som en del av en bredere satsing på å ivareta minoriteters kulturarv.
Kommunene i Akershus oppfordres til å fortsette arbeidet med å identifisere og dokumentere slike kulturminner.
Det er ikke nevnt når en eventuell fredning av Furua vil vedtas.
Fakta Furua
- Bolighus fra slutten av 1800-tallet. Vinterbolig for romanimiljøet i Gardermoen-området.
- Bygningen sto inne på det gamle flyplassområdet på Gardermoen.
- Bygd av Julius Furua. Bolighuset overtatt av Ludvig «Trondhjemmer» Karlsen ca. 1920.
- Tilbygg ble fjernet ved flytting til nåværende sted i 1998.
- Bygningen består av gang, kjøkken og stue. Innredet slik det var da mennsker tilknyttet romanimiljøet bodde her.
- Ludvig Karlsen, stifteren av Evangeliesenteret, har bodd her. Flyttet og gitt som gave til Ullensaker kommune av romanimiljøet.