Jessheimdagene
Første møte med lyden av stor by
KOMMENTAR
DumDum Boys var det første bandet som malte fram bilder og lukter fra større steder enn Jessheim i 1988. Derfor er det ekstra stas at bandet endelig kommer til vår by til sommeren.
Frode Larsen drev platesjappa Musikkverket oppe i andre etasje i Gjensidigegården i 1988.
Dette var på den tiden da lille Jessheim hadde fem eller seks små kjøpesentere rundt omkring i sentrum, og oppe i 80-tallsmastodonten Gjensidigegården sto Frode Larsen bak disken og foreslo band og album han trodde du kunne like.
– Hvis du liker Ebba Grøn så burde du sjekke ut denne skiva, sa Frode Larsen en gang jeg igjen var innom for å høre om han hadde fått inn noe nytt av Imperiet eller forgjengeren Ebba Grøn. Svaret var som oftest nei til det, og jeg ruslet med bøyd hode og daskende hockeysveis ut døren igjen.
DumDumBoys til Jessheim i august 2022:
En digresjon er at Frode faktisk ringte hjem til faren min for å si fra at Imperiets nye (og siste) album «Tiggarens Tal» hadde ankommet sjappa hans. Fatter stakk opp og kjøpte den, og den hang på døren til rommet mitt da jeg kom hjem fra trening i Hurdal.
Det var små forhold på Jessheim den gang. Da ringte de fra platesjappa for å si fra at det kom nytt fra favorittartisten.
Så var også platesjappa en møteplass for musikkinteresserte folk. Der ventet man på tur for å lytte til singel eller album med hodetelefoner med gul skumgummi. Ikke spesielt god lydgjengivelse, men høytidsstund like fullt.
Men tilbake til DumDum Boys.
Det var albumet «Blodig Alvor» Frode Larsen sto med i hendene, og han var helt tydelig på at dette kunne være et band som ville falle i smak.
– Synger på norsk og greier, sa Frode.
Joda, coveret så tøft ut det, og siden det heller ikke denne gangen var noe nytt av Imperiet i hyllene, så hadde jeg nok penger til å handle, om enn litt skeptisk.
DumDum Boys fikk en ny fan allerede fra det første riffet på sangen «Fant Frimann»; det låter frekt, freidig og livsglad av gitaren til Kjartan Kristiansen, mannen som har banket ut heftige gitarriff hele livet, virker det som.
Sangtitlene er også spennende i seg selv: Arme riddere, Sherwoodskogen, Blodig alvor, Kunne vært verre, Fort gjort, En vill en…
Og rocketekster på norsk ble vel aldri helt det samme etter DumDum Boys? Såkalte one-liners på løpende bånd.
- Fjerne øyene lenge etter stengetid
- Det er minst 103 måter å vandre på, må bare finne en som tar litt tid
- Glansen har gått ut av sølepyttene
- Sett så mange filmer, kan dem alle/Heltene blir bare flinkere og flinkere
- Det er ikke bare Mick Jagger som har problemer, ingen spør om du er fornøyd…
- Det koster å være helt, man må være det alene
- Er det noen du savner, her en noen countryplater
- Du forsvant ut til venstre og jeg gikk meg litt bort
- Vi ble jo begge advart, det var visst sånn det ble oss to
- Du er en dødsdømt stjerne, en supernova på knærne
Det som er sikkert og visst er at mange forsøkte å skrive den type tekster, men det var umulig for de fleste å nå opp til den hylla DumDum Boys hentet ned setninger fra. Faren for å bli en kopist var til stede i fullt monn – og er til stede den dag i dag.
DumDum Boys formidlet skittenrealisme i tydelige bilder, og det er kanskje derfor tekstuniverset deres formidler en virkelighet jeg tolket som livet i en større by, gater som lå regntunge i natten og den fjerne lyden av skråling og roping og singling i glass.
Som i sangen «Tusen etasjer høi»:
«Kalde hvite føtter tasser stille over gatene/Magre katter smyger rundt seg selv og søplekassene/Jeg eimer vår/I mitt tårn av stål/Og solen skinner i mitt store slott som ingen bor i/Røyk og rabalder/Fra før vi våkner/Tusen etasjer høi…»
Gjensynet av den gamle vinylplaten fra 1988 var av den oppløftende sorten. Albumet står seg godt 34 år etter at det kom.
Bandet står seg godt den dag i dag.
Det er med glede og forventning at vi går og venter på besøk fra DumDum Boys i Jessheim by.
Da skal vi møtes igjen i levende live.
Ikke bak et tastatur.
Vi skal møtes som da vi møttes i platesjappa til Frode Larsen i Gjensidigegården.
Fysiske møter.
Du verden.
Salig fyr.
PS! I Norge ble det solgt vinylplater for 41 millioner kroner i 2020, ifølge bransjeorganisasjonen IFPI. Det utgjør en andel på 1.7 prosent av det samlede musikksalget, men vinylandelen går oppover. Strømming utgjorde over 90 prosent av det norske musikksalget i 2020.
