Fra passiar med Clinton til hovedtalen på 17. mai

Hun har ønsket både Dronning Elisabeth og Bill Clinton velkommen til Ullensaker. Turid Smestad Jakobsen er årets hovedtaler på nasjonaldagen.

Det skiller 15 år mellom bildet av Turid Smestad Jakobsen og den damen som sitter og ser på portrettet av seg selv.

– Hva ser du?

– Jeg ser en dame som har færre rynker enn den damen som sitter her i dag. Men jeg må si at det er et godt bilde av meg. Og du ser at jeg har skjortebluse og jakke på meg. Det har jeg i dag også, smiler Smestad Jakobsen.

Turid satt som ordfører for Høyre fra 2000 til 2003, og hun er Ullensakers første –  og foreløpig siste – kvinnelige ordfører. Det kommer andre, sier den vitale 82-åringen som kom inn i politikken på 1980-tallet.

– Den gangen var den viktigste jobben å få lagt flyplassen til Gardermoen. Det klarte vi gudskjelov, sier Turid til Jessheimpuls et par dager før hun skal i ilden som hovedtaler utenfor rådhuset på nasjonaldagen.

Se hele programmet for 17. mai her: Programmet

Den viktigste jobben var å få flyplassen til Gardermoen

– Jeg har nok aldri lært så mye som i perioden 1992 til 1998; etter at vedtaket om hovedflyplass i 1992 var det full rull, og jeg var med på alt. Det er mulig det er fordi jeg var kvinne, men jeg satt i komiteer og utvalg og var med på prosesser. Det var en fantastisk tid. Men jeg tror vi hadde urealistiske forventninger til at det skulle eksplodere umiddelbart i det flyplassen åpnet. Det gjorde det jo ikke, sier Turid.

– Hva slags inntrykk sitter du igjen med når du nå ser tilbake?

– Veksten har jo vært eksplosiv. Jeg tenker av og til at jeg skulle ønske vi hadde bedre kontroll på veksten, men vi har faktisk taklet den bra. Selv om vekst har sine sider den også.

Jeg våger den påstand at jeg var samlende

– Hva slags ordfører var du?

– Jeg tror jeg hadde god kontakt med grasrota og at jeg var en ordfører som ønsket å samarbeide om de viktigste sakene. Jeg våger den påstand at jeg var samlende.

Clinton og Elisabeth

– Du har møtt prominente gjester?

– Det lå til ordførers oppgaver å møte prominente gjester som landet på Gardermoen; jeg var til stede da Bill Clinton landet, og jeg var til stede da Dronning Elisabeth ankom og forlot Gardermoen.

– Hva sa du til dem?

– Welcome to my part of Norway, sa jeg til Bill Clinton. Han svarte at han hadde vært i Norge en gang tidligere og at han likte seg her.

– Og dronningen av England?

– Det var Prins Philip som kom ut av flyet først. Ordførerkjedet i Ullensaker er ganske stort og var litt massivt på meg. jeg sa til ham at det nok var laget til en mann og at jeg var den første kvinnelige ordføreren i kommunen vår. Da så han på meg og sa «what took you so long?». Det er et morsomt minne. Jeg møtte opp da hun skulle reise, og da så hun på meg og sa: «så du er her i dag også?». Jeg svarte at jeg bodde 10 minutter unna og at det var en del av jobben. Hun syntes det var hyggelig at jeg sa farvel.

Den dagen gikk jeg ikke i butikken

– Ditt mørkeste øyeblikk som ordfører?

– Vanskelig å svare på, men jeg  husker at jeg ble spurt av en avis – det er mulig det var Romerikes Blad – spurte meg om hvor mye jeg tjente. Jeg svarte så og så mye, og de spurte om jeg mente det var mye eller lite. Jeg sa at jeg jobbet for hver krone. Tittelen på den saken ble: «Jeg fortjener hver krone», og da ble jeg lei meg. Jeg gikk ikke på butikken den dagen fordi jeg følte meg misforstått.

Vi jobbet hardt for handel i sentrum

Liker utviklingen

– Hva synes du om det Jessheim du ser i dag?

– Vi jobbet hardt for at det skulle være handel i Jessheim sentrum. Jeg er glad for at det ble slik, og jeg liker mye av den utbyggingen vi ser rundt oss. Samtidig mener jeg det er uhyre viktig at vi tar vare på den historien vi har på Jessheim og i Ullensaker. Jeg ble leder av stiftelsen som jobbet med Herredshuset, og jeg synes det bygget er et symbol på at kapitalkrefter og frivillighet jobber godt sammen.

– Hva skal du snakke om i talen din?

– Noe av det jeg akkurat nevnte. At vi må ta vare på historien vår og at det viktig å løfte fram den. Folk trives på Jessheim og i Ullensaker. Og det gjør jeg også!

PS! Vi minner om bunadstoget.