Fremad i alle retninger for OiX

ANMELDELSE

Lokale OiX tok et godt fylt opp amfi med i mange musikalske retninger fredag kveld. Sjangerflørtingen blir nesten litt i meste laget.

OiX så dagens lys for et par års tid siden, og det er ingen tvil om at dette er en gjeng ambisiøse karer som vil mye – og som har fått til mye på kort tid, og denne skribent er helt sikker på at tiden vil jobbe for Morten Aanerud og kompani når det kommer til å få satt et definert uttrykk for hva bandet skal være rent sjangermessig.

ØKENDE FANSKARE: Lokale OiX har et økende antall fans for hver konsert de holder. Amfiet var godt fylt opp fredag kveld. 

Sjangertrofasthet er intet must, la det være sagt med en gang. Men når vi som publikum – i hvert fall undertegnede – sliter litt med å forstå i hvilket landskap OiX ønsker å ha sitt ankerfeste, så blir det litt forstyrrende – ikke minst når det forstyrrer formidlingen av tekstuniverset, som åpenbart er svært viktig for OiX.

Vi får assosiasjoner til Raga Rockers i åpningskuttet, vi får arven etter Michael Krohn bekreftet når Kjøtt-klassikeren «Jeg vil bli som Jesus» er andre låt ut, og vi tenker på Nationalteatern og andre «raddisband» med protestsanger på repertoaret.

Legg til lefling med country, 90-tallsheavy og – ja – nesten i dansebandsjangeren (sangen «Hyttetur», var det ikke?) – så spriker i meste laget til at vi henger på hele veien. Dette er egentlig ikke negativt, bare så det er sagt. Jeg oppfatter denne tematikken mer som at OiX er et band som er på søken etter sitt eget uttrykk, og hersker ingen tvil om at bandet er på vei et sted.

Vi sitter med følelsen av de ikke er kommet helt fram til det stedet. Men et første bekjentskap med OiX er interessant nok til at vi gleder oss til album i november, og vi henger gjerne med videre på ferden mot et ferdig spikket uttrykket som vi kan si er OiX-uttrykket.

Øyvind Mo Larsen