Gamle temaer i ny tid

HELGEPULS/KOMMENTAR

Stemmer det at Jessheim er så annerledes i 2023 enn for mellom 50 og 70 år siden? Det er fristende å si nei når vi ser hva som ble diskutert den gang da.

Musiker, TV-fyr og forfatter Thomas Seltzer gjestet Jessheim som en del av foredragsturneen han er ute på i forbindelse med boka «Amerikansk karmageddon», en bok som er delvis reiseskildring fra USA, dels en personlig og objektiv analyse av dagens USA og – i den sammenhengen jeg nevner boka her – delvis Seltzers egen fortelling om livet og røttene hans.

Boka – og bokbadet i Kulturbanken torsdag kveld – fikk meg til å tenke noe jeg sa i forbindelse med en bylab i regi av Ullensaker kommune tidligere i vinter. Temaet for den kvelden var intet mindre enn «Jessheim før og nå – mot en felles nyskapt byidentitet». Ikke småtterier å gripe tak i en mørk høstkveld i lille Jessheim by.

Vi lever i tilsynelatende omskiftelige tider her i Ullensaker og i byen som er blant de raskest voksende i hele landet. Og på rådhuset diskuteres og planlegges det til den store gullmedaljen, selv om tematikken er ganske lik den tematikken de diskuterte i tidligere tider også.

Noen eksempler:

• Dyrkbar jord: Skal det bygges på dyrkbar jord eller ikke? Det har vært Senterpartiets hjertesak denne perioden. Jessheim sentrum sine forskjellige tomter er skilt ut fra gården Gjestad. Gjestad var gården der Gjestad som vi kjenner det i dag ligger, nederst i Gardermoveien. Tidligere fattighus, sykehjem og annet. Jessheim er med andre ord tuftet på landbruksjord som ble til noe annet.
• Tilflytting og vekst: Som middelaldrende skribent er bygdebøkene til Ullensaker blitt en kjær venn. I fjerde – og foreløpig siste – bind kan vi lese følgende: Utviklingen i Ullensaker var i perioden 1950-1970 preget av mange nye oppgaver og stor utbygging.

Vi leser videre:

«Mens norsk bygdehistorie i etterkrigstida i stor grad er historien om fraflytting og stagnasjon, så måtte det nødvendigvis også finnes steder som vokste og ekspanderte. Det var byene og deres omland som opplevde denne veksten… Ullensakers historie er en historie om tilflytting, om vekst og forandringer. Det er historien om ei landbruksbygg som befant seg såpass nær hovedstaden at den ble en del av veksten.»

• Politikk: Lokalpolitiker Jens Kurland uttalte til Romerikes Blad i 1964 at det kunne bli «harde diskusjoner og de reineste slagsmål innimellom, sjøl om sakene var aldri så ubetydelige.» Mange tenkte nok det samme i 2019 og noen år framover også…
• På 1950-tallet sammenlignet Romerikes Blad trafikk- og parkeringsforholdene som 2helt Wild West». Vi fikk oppmerket parkering på 60-tallet. I nåtid er parkering og bil blant de heteste potetene i Ullensaker kommune og i politikken.
• I 2023 diskuteres renovasjonsløsninger for framtiden. I 1952, altså for drøyt 70 år siden, kan vi i bygdeboka lese at Arnold Andresen og fjordingen Blakken stor for den første formen for organisert renovasjon på Jessheim. Dette holdt han på med til 1963. Da ble det vanskelig med slede/vogn langs vitne våre. På samme måte som vi i dag hører mye om tilrettelegging (eventuell mangel på sådan) for de myke trafikantene i bybildet.

ARNOLD OG BLAKKEN: Her ser du Jessheims første organiserte renovasjonsordning. Arnold Andresen kjørte søppel i tillegg til å drive småbruk. På det meste håndterte han 200 husholdninger. I 1963 var ordningen over fordi biltrafikken hadde økt kraftig. Andresen følte seg litt utrygg i bybildet. Foto: Ullensaker bygdebok/John E. Thoresen

• Vern eller riving?: Ta vare på eller bygge nytt? Dette er viktig i 2023 og utviklingen av Jessheim by. Det framstår i dag helt absurd at det på 80-tallet ble diskutert å rive ærverdige Herredshuset, men så var tilfelle kan vi lese i bygdeboka. En Ap-representant foreslo faktisk å rive bygget fordi det var i relativt dårlig stand. Men et samarbeid mellom private og Ullensaker kommune fikk praktbygget på fote igjen. Samarbeid mellom privat næringsliv og Ullensaker kommune er også vanlig i 2023. Det så vi i prosessen med å få OsloMet til Jessheim.
• Trasevalg og motorvei: Få saker har skapt så stort engasjement som mulig ny E16 gjennom Ullensaker. Det er ikke første gangen trasevalg har vært gjenstand for voldsomme diskusjoner. Tilbake på 60-tallet ble det diskutert om ny E6 skulle gå øst eller vest for Jessheim.

LANDETS DYRESTE: Denne strekningen av E6 var landets dyreste da snoren ble klippet i 1979. Diskusjon rundt valget av trasé var det også, som med E16 i vår tid.

• Øst ble valgt, og i 1979 ble snoren klippet for strekningen Langeland til Kværndalen. Dette var på den tiden landets dyreste strekning med sine 18.000 kroner meteren.
• Høyder og volum: Dette er kanskje det temaet som diskuteres mest når byggeprosjekter lanseres i Jessheim by i nåtid. Det som har skjedd – og som skal skje – i Gotaasalleen er eksempel på det. Vi husker tilbake til 1980-tallet, og da var det et voldsomt engasjement rundt Gjensidigegårdens plassering og volum, som med dagens øyne er relativt beskjedent.

Visjoner

Det har i flere etapper vært jobbet med visjon for Jessheim og Ullensaker. Denne uka var det oppstart for en ny runde der vi forhåpentlig får et slagord eller visjon som alle kan samtykke til.

Hvem er vi, og hva er vår identitet, er spørsmål som går igjen. Gode spørsmål som jeg ikke har svaret på. Men jeg er temmelig sikker på at vi ikke trenger eksterne konsulenter som skal finne opp kruttet for oss hver gang det skal tenkes høyt og luftig om og for Jessheim som sted.

Jeg registrerer – og tar meg selv i det også – at vi har en tendens til å glemme at vi faktisk har fått til mye her i vår lille by. Og vi får til mye her i vår lille by. Sjøl bruker jeg mye av min tid i forsøket på å løfte fram det som er bra med Jessheim. Gudene skal vite at det er nok av dem som kritiserer oss på mer og mindre tynt grunnlag.

Jessheim var et sted i bevegelse på 50-tallet. Jessheim er et sted i bevegelse i 2023.

Det i seg selv er noe å være stolt av.

Så får vi jobbe videre med å løfte fram røttene våre, byens historie og nåtidens muligheter.

God lørdag.