Grandios lykke i liten hippiebåt

HELGEPULS

Du kjenner det i hele kroppen at det er vår. Og vi får vann i munnen av å tenke på nye sjørøvertokt i en passe pusset båt.

Vi skal ikke leve livet på «repeat», men et par år gammelt blogginnlegg ført i penn av undertegnede bærer fortsatt i seg barnlig undring og forventning om ukene og månedene som ligger foran oss.

At vi selv har rundet halvveis til 100 i alder gjør ingenting med forventningene. Kanskje setter vi større pris på de små øyeblikkene nå?

Vi står på toppen av Tjurholmen og ser på en verden vi akkurat nå ikke er en del av. Ikke at det er noe galt med verden. Eller, jo det er vel akkurat det som er problemet.

Vi fant øya helt tilfeldig for noen år siden. Nå har vi den for oss selv.

Inn til høyre ligger Strømstad og bak oss ligger Koster. Der nede ligger den lille hippiebåten som har fraktet oss ut av kverna og inn i ei boble.

Vi har fått amnesti fra virkeligheten og los på stillheten. Vi tenker på ei tekstskisse som ligger i skuffen hjemme i Jessheim City of Lights. Nå er vi et helt annet sted.

Vi jager de lange skyggene
Har fått smaken av en fredag til
Navigerer etter sheriffstjernehimmelen der oppe
I ferd med å bli speedometervill

Ingen andre her ute denne sene ettermiddagen. Ei lav sol i sidesynet og et lite stykke lykke i form av en båt fra 1978. Marieholm MS20 – framkomstmiddel for adel av vårt slag.

Den er skakk i skjøtene og litt matt i fargen, vår lille motorseiler. Men hvem pokker er ikke det i en alder av 50?

Og vi tror vi forstår litt mer av hva Lundell og Kvitnes synger om i sangene sine; om å kjenne på en slags tilfredshet i de små tingene vi opplever, erfarer og er en del av.

Uten å forsøke å leke Børli eller andre som er dyktige til å si store ting med små ord, så smatter vi på grandios lykke i en liten hippiebåt denne første kvelden i juni 2017.

Over oss er kveldshimmelen i ferd med å kle seg i striper. Det er sånne bilder moren min er god til å male.

Så kommer de ville stripene over himmelen når mørket senker seg over oss som sitter på første rad i dette lysbildeshowet. Vi tause og ser på det som skjer over oss.

Noen timer senere, rundt 04.00, får vi oppleve soloppgangen live, og vi spør hverandre hvorfor folk egentlig drar til Dubai og Las Vegas og til strender andre steder i verden.

Alt du trenger er en liten hippiebåt, sommerfugler i hodet og selters i beina, for å sitere en viss rockevokalist fra Halden. Morgenen er ohlgrensk i sømmene.

Vi starter motoren og lagrer soloppgangen for å hente den fram til høsten igjen.

Dunkingen fra 4-takteren kommer som ekko fra svabergene i det vi sakte tøffer nordover igjen. Amnestiet er over for denne gang.

Men skyene i hodet er borte.

God helg.