Husker du ørkenvandringen?

HELGEPULS/KOMMENTAR

Husker du den kulturelle ørkenvandringen under pandemien? Gudskjelov er strømmekonserter historie. Måtte vi aldri glemme hvordan livet er uten levende kultur.

Neste uke er det utsolgt konsert med Odd Nordstoga i kulturhuset vårt, og forrige helg var det utsolgt konsert med innsatsfylte Honningbarna i Kulturbanken vår.

UTSOLGT: Det var utsolgt og fullt hus da Honningbarna gjestet Kulturbanken forrige helg. Utsolgt blir det trolig når Valentourettes kommer i kveld, lørdag. Foto: Fred-Stian Martila

Rundt og forbi er det forsiktig optimisme med tanke på at billettsalg og konsum av kultur er på oppadgående etter at vi gjennom to år satt hjemme og drømte om nettopp det å kunne gå på konsert, gå i teater, se en forestilling eller gå på kino.

Måtte oppturen vare, for tiden uten mulighet til å gå på konsert vekket minnene om da vi satt i Karibakken og drømte om å se og høre musikantene som kom til oss gjennom radioen.

Det blott et vagt minne at vi satt hjemme foran hver vår maskin og så strømmekonserter fra fjern og nær. Et kortvarig fenomen som lufta gudskjelov gikk temmelig raskt ut av, for legemet ble mer og mer åndsfattig nesten for hver sang vi så via skjermen.

Tre strømmekonserter fungerte for min del: Erlend Ropstad (selv om Asti sovnet temmelig kjapt), Bare Egil Spellemannslag og dobbelkonserten fra et hustak i Oslo der The Dogs og Oslo Ess spilte annenhver sang som i en slags duell.

Bare Egil Spellemannslag ser du her:

Erlend Ropstad sin konsert fra Sentralen i Oslo fungerte veldig god fordi den var han aleine med gitar og flygel, og hans besøk i Kulturbanken ikke lenger har festet seg som et arr (positivt ment) for oss som var til stede under den konserten. Det ble da også et album av konserten til Erlend Ropstad fra Sentralen.

Erlend Ropstad nesten alene fra Spellemannprisen 2018 hører du her (det verserer ikke et YouTube-opptak av konserten):

En kronikk skrevet av en Mathias Østrem, konservator, Rockheim – Det nasjonale museet for populærmusikk er blitt delt mange ganger siden den ble skrevet. Den tar opp i seg at konsertopplevelser er sunt for legeme og sjel og at:

«…stadig mer forskning peker på de helsefremmende effektene av musikalske møteplasser. Senest i juni kunne et forskningsprosjekt ved Yale-universitetet melde at festivalopplevelser kan gi midlertidige transformative opplevelser.Over 61 prosent av festivalgjengere følte seg mer knyttet til mennesker, og ble mer villige til å hjelpe fremmede i etterkant av festivalen.»

Man blir med andre ord et bedre menneske av å være på festival eller konsert – eller i teater eller i andre sosiale sammenhenger der sang og musikk utøves.

Du leser hele kronikken her (anbefales): Levende musikk er viktigere enn du tror

Jeg har tidligere skrevet – og snakker stadig vekk om det – at Jessheim er et trassig sted. Da klubbscener stengte dørene for en del år siden, så åpnet Kulturbanken i Jessheim by dørene. Vi får til ting her på Jessheim, og så er det viktig at vi samles der når det inviteres til arrangementer. Den trenden er heldigvis på oppadgående.

Og med de kraftprisene – matprisene og det meste annet – så er det jammen meg godt at vi er vant til å gå mot strømmen her oppe på Ullensaker-prærien.

For den nevnte kronikken kommer også med et dystert frampek:

«Likevel er det mange trusler mot den levende konsertens eksistens. Bransjeveteran Julie Forchammer kunne i Klassekampen melde at den pågående strømkrisen vil ha store konsekvenser for helårsarrangørene. Konserter er et strømsluk uten like. Om ikke drastiske grep tas, vil vinteren bli en bokstavelig talt mørk tid med nedstengte konsertlokaler. Enda en gang.»

Måtte vi stå han av.

For jeg orker ikke flere strømmekonserter.

Gå på konsert.

God helg.