Ingen grunn til å gå i snekkerbua…

ANMELDELSE

Gjengen som har jobbet fram Emil i Lønneberget bør gi hverandre et unisont og samstemt klapp på skulderen etter tidenes første uteteater i Romsaasparken. 

Jeg tipper det har vært mange spenningsmomenter knyttet til det å sette opp uteteater for Sara Maria Helstad og folkene i Romerike Musikkteaterskole: været, lyden, parken som kulisse, kommer publikum og hvordan vil det hele henge sammen gjennom halvannen time?

Svaret etter premieren er at alt fungerte overraskende bra, langt på vei.

Det eneste som muligens kunne gjort seg med tanke på å ramme inn forstillingen, måtte være kulisser som ikke fortonet seg relativt små mot den store scenen som skal brukes til konserter lørdag kveld.

Men dette blir egentlig flisespikkeri. For lyden bar godt i Romsaasparken, og at dette er en gjeng som har øvd hardt og lenge med denne forestillingen er det ingen tvil om.

De voksne skuespillerne er nå en ting, men vi lar oss imponere over roen til den yngre garde i ensemblet, der den yngste ikke er mer enn 6 eller 7 år gammel.

De bærende rollene bekles av drevne skuespillere og sangere, men det som imponerer minst like mye er hvordan de med mindre roller er med på å forsterke stemningen i de forskjellige scenene.

Det er tydelighet i både stemmer og bevegelser hos alle medvirkende.

Vi løfter på hatten for rekvisitter og kulisser og kostymer også. For her var tidsriktige klær slik vi forbinder med Katthult og universet til Emil.

Og jammen var det ikke levende griser, høner og kaniner i området også. Dette er detaljer vi smiler i sommerskjegget av.

Bruk av hele amfiet kan heller ikke være lett, og vi som publikummere blir dratt med inn i Katthult når skuespillerne – spesielt Emil og faren – raser rundt blant seteradene. Et godt grep som bidrar til nærhet.

Hva mer kan vi si om forestillingen? Jo, vi er sikre på at Astrid Lindgren ville ha kost seg i Romsaasparken denne premierekvelden, og vi registrerer at Romerike Musikkteaterskole nok en gang leverer en ambisiøs forestilling med stilsikker presisjon.

Vi er blitt vant til det fra den kanten, men vi lar oss selvsagt begeistre når forventningene innfris.

Premieren var utsolgt. Det selges billetter som varmt hvetebrød til de fire neste forestillingene. Så den som vil ha med seg forestillingen i finværet må høyst sannsynlig skynde seg å handle billett.

Og at Romsaasparken fungerer som kulturarena er helt klart. Men vi tror det må en ambisiøs gjeng som Romerike Musikkteaterskole til for å mestre oppgaven.

Gratulerer med vel blåst.

Øyvind Mo Larsen