Byhistorie
Jessheim – et fluepapir for stjernearkitekter
Et knippe stjernearkitekter av sin tid har satt sitt preg på signalbygg på Jessheim. Og byggene skinner den dag i dag.
Vi har vært gjennom en rundreise blant de historiske byggene på Jessheim, og vi koster på oss en reprise av en tidligere sak Jessheimpuls har pulblisert tidligere, i januar i år.
Steder er produkter av sin samtid, og historien til et sted finner vi igjen i sporene etter dem som var her før oss. Og på Jessheim – og ute ved Ullensaker kirke – har arkitekter som nærmest var for popstjerner i sin samtid satt spor etter seg.
Jessheim stasjon
JESSHEIM STASJON: Bygget i 1908, og praktbygget er vakkert den dag i dag.
Stasjonsbyen Jessheim preges i dag av den flotte stasjonsbygningen som er tegnet av arkitekt Henrik Bull. Han har blant annet tegnet Nationaltheatret, Historisk museum og Savoy i Oslo, Den nationale scene i Bergen. Bull er gjorde ifølge Store norske leksikon «en markant innsats i norsk arkitektur som jugendstilens sterkeste representant på begynnelsen av 1900-tallet.
Om oppdraget til Fredrik Bull står det skrevet at «kommunen ga en av Norges mest anerkjente arkitekter, Henrik Bull, oppdraget med å tegne bygningen. Bull tegnet den nye bygningen som en tysk middelalderborg med en klar jugendstil. I tillegg til nytt stasjonsbygg ble hele stasjonsområdet gjort om på: Det gamle pakkhuset som hadde stått bak stasjonsbygningen ble revet og nytt pakkhus ble satt opp på østsiden av sporet. I tillegg ble det anlagt et nytt spor. Foran stasjonsbygningen ble det anlagt en stor park i victoriansk stil: med lysthus og grusganger. Den nåværende stasjonsbygningen stod ferdig i 1908 (lokalhistorisk wikipedia).»
Et såkalt «fun fact» om Henrik Bull: det er han som er mannen bak utformingen av Lohengrin-sjokoladen…
I dag er det kaffebar i stasjonsbygningen.
LES: Nå lukter det kaffe på stasjonen
JUGENDSTIL: Som en tysk borg. Slik så Henrik Bull for seg Jessheim stasjon.
Herredshuset
DOBBELT SÅ STORT: Holger Sinding-Larsen tegnet Herredshuset dobbelt så stort som oppdragsgiverne ønsket det, og sa det var alt eller ingenting.
Signalbygget Herredshuset har også vært i vinden den siste tiden. Det har med pågående planer tvers over gaten å gjøre. Der er 130 leiligheter på vei inn i den politiske papirmøllen, og det har ikke bare vært fryd og gammen i Step Eiendom sin presentasjon av utbyggingsprosjektet, hvis høyde kan måle seg med spiret på ærverdige Herredshuset. Frykt og skepsis har rådet lokalt, for man er redd signalbygget som er tegnet av Holger Sinding-Larsen skal forsvinne i skyggen av det som er på vei opp.
Sinding-Larsen var en av sin tids (1869-1938) mest markante arkitekter med tro på en norsk tradisjon, og han var en engasjert debattant i alle spørsmål som gjaldt arkitektur og arkitekter.
Om oppdraget står i det i heftet «Jessheim – hus og historier» at det måtte en skikkelig arkitekt til når det skulle på bygges på den tre mål store tomten kjøpmann Gotaas ga bort til formålet:
«Sinding-Larsen var en sånn, og han ble spurt. De sies at han tegnet dobbelt så stort som det han fikk i oppdrag, og han ga klar beskjed om at det måtte bli dette – hvis de ville ha noe fra hans hånd. Et bygg som var moderne og som signaliserte en sterk kommune og tilhørighet til det norske.» Herredshuset ble innviet i 1901.
SIGNALBYGG: Herredshusets patrioter frykter at byggeprosjektet tvers over gaten vil ta noe av glansen fra praktbygget fra 1901.
Villa Sole
Finn Ruud var en del av industrieventyret i Kverndalen. Der ble det fra 1868 bygget opp tekstil- og klesindustri. Nevnte Ruud eide garveriet, men solgte seg ut rundt 1910. Han bygget seg hus og levde på rentene fra salget (fra heftet «Jessheim – hus og historier»).
Huset Ruud bygde er Villa Sole. Huset er et av få hus på Jessheim som er tegnet av en kjent arkitekt, nemlig Kristian Biong. Han var broren til Finn Ruud, og en av hans hovedmeritter er Kongsseteren på Voksenkollen. Den konkurransen vant han foran Arnstein Arneberg (mer om Arneberg lenger ned i teksten). Byggeår er trolig 1912, selv om eksisterende tegninger er datert 1920.
Villa Sole er i dag regulert til bevaring.
BIONG: Gamle Ullensaker sparebank er tegnet av firmaet Biong & Biong. Bygget er vedtatt bevart av politikerne i Ullensaker i 2018.
Det er for øvrig Kristian Biong og sønnen H. Nissen Biong som har tegnet den gamle sparebanken på toppen av Gotaasalleen, bygget som blir bakt inn i det kommende boligprosjektet på eiendommen.
SAMLET: Her ser vi tre av byggene kjente arkitekter har tegnet sentralt på Jessheim. Villa Sole ned til venstre. Herredshuset midt på bildet til høyre og Jessheim stasjon oppe til høyre.
Kirke og rådhus
HØYREIST: Ullensaker kirke troner høyt og stolt på sin plass mellom Jessheim og Kløfta. Kirken er fra 1958.
To markante bygg i Ullensaker er tegnet av en haldenser. Arnstein Arneberg (1882 – 1961) er mannen bak rådhuset på Jessheim fra 1967 og nåværende Ullensaker kirke fra 1958 (de to foregående kirkene ble tatt av leirras og brann i sin tid). Presisering: det var Arnebergs arkitektkontor som tegnet rådhuset på Jessheim. Arneberg døde før dette skjedde.
ARNEBERG: Arnstein Arneberg tegnet også Ullensaker rådhus. Det sto ferdig i 1967.
I store norske leksikon står det om Arneberg og kirkebygg:
«Kirkebygg ble en sentral oppgave for Arneberg og et sted hvor samarbeidet med bildende kunstnere kunne utfolde seg. Henrik Sørensen (fra Lillestrøm). Også i det siste store kirkeprosjektet, Ullensaker kirke (på folkemunne kalt “Romerikskatedralen”, 1958), er Arnebergs hånd like tydelig og markert med særpregede proporsjoner, her med det dobbelte tårn, ornamenter i den litt spisse Arneberg-stil og et gjennomført samarbeid med bildende kunstnere i interiøret.»
La oss håpe kontrasten til mye av det som bygges og som reiser seg i framtiden vil bidra til å sette et preg på Jessheim på samme måte som disse fire arkitektene har. Det er jo for så vidt opp til våre folkevalgte samt dem som ønsker å utvikle byen. Vi krysser fingrene.