Jessheim-mann med opprørsbok

Knut Dørum er kanskje den i landet som har best oversikt over opprøret i 1968 og ringvirkningene av denne tiden. Nå er han ute med spennende bok rundt dette.

Født og oppvokst på Jessheim den gang stedet vårt var en oversiktlig landsby, så har Knut Dørum beveget seg videre i verden og gjort karriere som professor i historie og forfatter av en ikke liten mengde bøker.

Den ferskeste utgivelsen er Arven etter 1968, skrevet i samarbeid med to andre forfattere.

Jessheim

– Først litt om tiden på Jessheim?

– Jeg vokste opp på den tiden Jessheim var en liten idyllisk plass der de fleste kjente hverandre. Jeg var glad i idrett, og fotball lå mitt hjerte såpass nær at jeg hadde fotball som valgfag da jeg gikk på Jessheim videregående skole, sier Dørum, som for øvrig er sønn av mangeårig stortingspolitiker Anneliese Dørum.

– Spesielt anlegg for historie, eller er det tilfeldigheter som bragte deg inn i dette faget?

– Interessen for geografi og historie har ligget der siden jeg var liten gutt; jeg leste Cappelens Norgeshistorie da jeg var 10 år, og jeg hadde ofte nesa nedi et atlas da jeg var liten, sier Dørum.

JESSHEIM 1967: Slik så det ut på Jessheim året før ungdomsopprøret som har preget den vestlige verden helt fram til vår tid. Foto: Digitalt Museum

Satte spor

– Hva er det med 1968 som har satt så dype spor?

– Den tiden og det opprøret treffer så mange mennesker. Dessuten er ringvirkningene av det som skjedde en direkte påvirkning inn i vår tid, sier Dørum.

– Opprøret i 1968 fikk mange avleggere og arvtakere, som for eksempel #metoo-bevegelsen, «klimabrølet», miljøene bak #BlackLivesMatter, i tillegg til identitetspolitikken i regi av, etniske minoriteter, transpersoner og queer-bevegelsen.

Autoriteter

– Hvordan tror du dette opprøret preget vår generasjon nordmenn?

– Her i Norge levde vi etter krigen i et veldig regulert samfunn, med en fjernsynskanal, en radiokanal og tung styring fra stat og myndigheter.

– Selv om 1968-opprøret begynte rundt 1960, så varte det gjennom 1970- og 80-årene når det kom til likestilling, likeverd og det å løfte fram og verdsette at folk er forskjellige. Det handlet mye om å rive ned autoriteter for å fremme likeverd, og folk kunne i større grad finne sin egen vei – såkalt selvrealisering, forklarer Dørum.

AUTORITETER: Opprøret i 1968 gjorde mye bra når det kommer til likhet og mangfold og det å finne sin egen sti, sier Knut Dørum, som selv fant veiten til Universitetet i Agder. Der er han professor i historie. Foto: UiA

Ny pedagogikk

Dørum trekker også fram 70-tallet som en tidsalder for en ny pedagogikk i skolen; en pedagogikk som handlet mye om å se behovene til hvert individ, og med åpent landskap som noe nytt.

– Døli skole er 50 år i år, og den ble bygget med få klasserom og åpent landskap?

– Døli var en av de mer radikale skolene i Ullensaker, og den nye pedagogikken ble prøvet ut der. Det ble praktisert en annen stil på Døli, sier Dørum.

Titler

52-åringen løfter fram mange gode ting som kom ut av 1968-opprøret, et opprør i løpet av årene har fått et mytisk preg over seg.

– Det var unge mennesker – tenåringer og unge rundt 20 år – som initierte dette opprøret. Det var svære ungdomskull etter andre verdenskrig – faktisk ekstreme kull i perioden 1946 til 1948 – og det var disse ungdommene som demonstrerte og som var opprøret – som også handlet om å rive ned autoriteter og ta opp kampen mot sløserisamfunnet.

– Fred og frihet og dop?

– Det er en del av myten, men i Norge var det forsvinnende lite narkotika i omløp. Det var mediene som skapte et narkotikaproblem som bare i mindre grad fantes her hjemme. Romerikes Blad var ikke noe unntak, sier Dørum.

– Dessuten var unge mennesker betraktelig mer engasjert og opplyst om politikk enn majoriteten av unge mennesker kanskje er i dag, sier Dørum.

For langt?

– Du nevner mange gode ting som kom ut av dette opprøret i 1968, men kom det med noen bivirkninger?

– Etter mitt skjønn begynner vi å se at det er i ferd med å gå for langt når det kommer til politisk korrekthet.

– Ja?

– Snart blir det vanskelig å finne ord som ikke er krenkende når vi skal beskrive den etniske, religiøse eller kulturelle bakgrunnen til mennesker.  Det er et menings- og krenkehysteri som er i ferd med å bli krevende for alle, og dette innskrenker og forstyrrer den offentlige samtalen, sier Dørum.

Nrk sine forskjellige ordlister illustrerer at begreper og ord kan være et minefelt:

• Flerkulturell ordliste
• Ordliste på funksjonshemmetfeltet
• Råd og rettledning

– Vi kommer jo ikke innom alt, men hva kan du avslutningsvis si om arven etter opprøret i 1968?

– At vi har undervurdert betydningen av det; vi er blitt et mer tolerant samfunn, mangfold verdsettes og det opprøret initierte kampen for likestilling og likeverd mellom kjønn, etniske grupper, seksuelle orienteringer, religiøse overbevisninger og så videre.

SOM GJØKEN?: Anneliese Dørum (t.v.) satt for Ap og Kari Mo Larsen satt for V i lokalpolitikken tidlig på 70-tallet.

– Min mor satt i politikken i Ullensaker med din mor på 1970-tallet. Under en sak om innføring av kommunale barnehager tok en KrF-politiker ordet og sa om kvinner som ville ha barnehage: «Dere er som gauken (gjøken). Dere legger egg i andres reir uten å ta ansvaret for det sjøl.»

– Det forundrer meg ikke, kommenterer Dørum denne historien.

PS! Kvinner som engasjerte seg i Ullensaker-politikken på denne tiden fikk også høre at de var familie-skulkere, kan Kari Mo Larsen fortelle.

Fakta Knut Dørum

• Knut Dørum er professor i historie ved Universitetet i Agder.
• Han har bred erfaring fra mange områder av historiefaget, fra jernalder til i dag.
• Han har skrevet fagartikler, lærebøker og oversiktsverk som dekker kristendom, statsutvikling, jus, ideologi, agrarsamfunn og byutvikling i middelalder og i tidlig nytid.
• I 2017 vant han og tre medforfattere sølvprisen for Europas beste lærebok.
• Utgivelser på Cappelen Damm HER

Om Arven etter 1968

• 1968-opprøret begynte rundt 1960, vedvarte inn i 1970- og 80-årene, og preger fortsatt samfunnsliv og tenkning over store deler av verden.
• I boka dominerer det norske perspektivet, men også USA, Frankrike og Tyskland er grundig analysert i egne kapitler.
• Tidligere framstillinger av 1968 har i for stor grad vært dominert av rene historiefaglige perspektiver og norsk-nasjonale rammer.
• I tillegg har analysene sjelden tematisert den lange virkningshistorien av protestbevegelsene og motkulturene som fylte opprøret.
• Arven etter 1968 bøter på disse manglene, og gir dermed ny kunnskap om et opprør som i dag har fått en rekke arvtakere.
• Det gjelder #metoo-bevegelsen, «klimabrølet», miljøene bak #BlackLivesMatter, i tillegg til identitetspolitikke, etniske minoriteter, transpersoner og «queer»-bevegelsen.