Johnny Brenna med bok som vil gjøre deg tryggere på byen

Hver enkelt av oss kan med små og relativt enkle justeringer gjøre vår egen hverdag tryggere når vi er på byen, sier Johnny Brenna.

Den tidligere politimannen fra Jessheim er ute med en oppdatert utgave av «Håndbok i personlig sikkerhet» på forlaget Cappelen Damm.

I denne versjonen tar Brenna for seg forebyggende tiltak som du og jeg kan benytte oss av når vi ferdes ut i det offentlige rom, være seg i storbyer eller i egen by; kunsten er å justere vår egen innebygde radar ved å følge med på det som skjer rundt oss, sier Brenna, som drar fram fire punkter:

1. Å observere omgivelsene vi ferdes i på rett måte.
2. Det er forebyggende å ha et positivt og trygt kroppsspråk.
3. Det er viktig å bli gatesmart.
4. Unngå såkalte «dark spots»

– Det handler om å bli det vi kaller en «hard target», altså et mål en raner eller voldelig person lar passere fordi du utstråler trygghet, sier Brenna. Jessheimpuls møter ham i urbane omgivelser på Jessheim, og Brenna sier folk må skjerpe sansene sine når de ferdes ute.

– Det handler om å ta ansvar for egen sikkerhet, sier han.

– Hvordan?

– Veldig mange er ikke til stede når de ferdes ute. Folk går med musikk i ørene, de sjekker ikke nødutganger når de er på offentlige stede, de holder seg ikke unna potensielt farlige byrom som er mørke og avsidesliggende og alt dette skjer i et samfunn der volden er grovere enn tidligere. Den utføres gjerne i flokk flere mot en i dag, sier Brenna.

Volden er grovere enn tidligere

– Vær observant

Observasjon er noe av det aller viktigste og grunnleggende inne personlig sikkerhet. Det handler om å oppdage potensiell fare i forkant, uten at Brenna mener vi skal bli helt paranoide på vår ferd gjennom byen.

– Det handler rett og slett små følge med og lese gatebildet: følger noen etter deg, bør du velge en opplyst gate framfor en mørk bakgate. Sånne enkle grep er smarte.

– Kriminelle mennesker leter etter uoppmerksomme folk. De er lettere å rane eller overfalle, sier Brenna.

Det handler rett og slett om å lese gatebildet

Kroppsspråket ditt

Vi mennesker sender ut signaler med kroppen vår: ordene vi sier er minst viktige. Hvordan vi sier noe er ganske viktig, men det aller viktigste er kroppsspråket vårt, sier Brenna, som støtter seg til studier og undersøkelser fra Amerika rundt dette. 60 personer ble filmet på gata, og 53 personer som tidligere var dømt for vold ble bedt om å peke ut hvem de ville gått etter.  Og dette avslører oss:

• Skrittlengde – for korte eller for lange steg i forhold til kroppen skiller seg ut.
• Tempo – den utsatte gruppen i studien Brennt refererer til gikk som regel saktere og tilsynelatende uten mål og mening.
• Koordinasjon – dårlig motorikk vekker oppmerksomhet.
• Kroppsholdning – Krummet rygg og innadvendt kroppsholdning kan oppfattes som svakhet og underdanighet
• Blikk – Blikket festet mot bakken utviser også svakhet og underdanighet

Unngå mørke plasser på kveldstid, sier Johnny Brenna. 

Gatesmart

Brennas punkter for å opptre smart i gatebildet er:

• Hva er den generelle risikoen for det området du befinner deg? Er det mørkt, avsidesliggende, kan det være et voldsutsatt område? Dette er viktig når du er på reise. Spør hotelbetjeningen om hvilke områder du bør holde deg unna hvis du er på byferie.
• Gå alltid flere sammen når det er mørkt, og oppsøk de opplyste områdene. Hvis du må bevege deg i mørke bakgater alene, så gå på den delen av fortauet som er nærmest gaten.
• Gå på den siden av gaten der du går i motsatt retning av trafikken. På den måten unngår du at biler glir opp bak deg.
• Unngå store ansamlinger. Kriminelle vil utnytte trengsel til sin fordel. I det nye trusselbildet ser vi at folkemengder kan utsettes for terror i form av skyting eller biler som kjører inn i mengden.

– Men skal vi gå rundt og være redde og sjekke rundt oss hele tiden?

– Mitt poeng er at hvis alle skrur på radaren i noe større grad enn folk gjør i dag, så vil det bidra til at det blir færre ofre for kriminalitet der ute. Men vi ser folk som går med nesa ned i telefonen og med hodetelefoner på når de ferdes ute. Da får du ikke med deg spesielt mye av det som skjer rundt deg, sier Brenna.

Du får ikke med deg mye med nesa i telefonen

– Du skriver noe om at vi ikke skal involvere oss hvis vi er tilskuere til vold?

– Det punktet fortjener drøfting, men jeg mener at å la være å blande seg inn i eller involvere seg i andre anliggende er et klokt utgangspunkt. Hvis du ser tegn på avvikende adferd, beveg deg vekk fra stedet. Det er bedre å ringe politiet enn å gå imellom. I dag bærer mange kniv også, sier Brenna.

Dette punktet fortjener drøfting

– Men så har vi jo et samfunnsansvar. I dagens situasjon, der politiet er mindre tilstedeværende enn tidligere, kan vi heller ikke regne med hjelp fra den kanten hvis det smeller. Når det er sagt, så reddet de sivile som tok risikoen på Utøya livet til mange ungdommer. Men jeg vil likevel anbefale at man ikke går inn i uoppklarte og farlige situasjoner – som et hovedbudskap.

– I bunn og grunn handler denne boken om at vi som ferdes ute i byrom er noe mer påskrudde og skjerpet enn de fleste er i dag. Ved å følge med kan vi unngå potensielt farlige situasjoner for oss selv, og på den måten øker vi vår personlige sikkerhet når vi ferdes ute, avslutter Brenna, som i denne boken også har med eksempler på hvordan du skal forsvare deg hvis du først havner i situasjoner der vold er uungåelig.

– Men det er den forebyggende delen som er den absolutt viktigste.

PS! Boka gir også råd i forhold til terrortrusselen som nå også er kommet til Norge. Brenna mener det er viktig å innta en slags mental terrorberedskap ute i byområder med mange mennesker.

Fakta Johnny Brenna

Johnny Brenna (53) har til sammen 20 års erfaring fra politiet.

Siden 2006 har han drevet sitt eget konsulentfirman innen personlig sikkerhet.

Brenna er sertifisert instruktør innen ulike selvforsvarssystemer og er prosjektleder for «Sammen lager vi utelivet tryggere).

Brenna har også skrevet boka «60-meteren» sammen med Sindre Leganger, og han har sammen med Sigbjørn Mostue skrevet krimromanene «Operasjon Helena», «Operasjon Føniks», «Operasjon Hydra» og «Operasjon Hades».

Brenna er også ihuga fotballsupporter, og han sitter i styret i Ull/Kisa Fotball.