Folk
Jukeboks og lys i ensomme tider
HELGEPULS/KOMMENTAR
I går overtok Ullensaker kommune nøklene til Sundbytunet. Eiendommen og parken skal bli en levende plass der folk kan møtes og knytte bånd og være sammen. På samme måte som folk samlet seg rundt jukeboksen i tidligere tider.
Det er mange ensomme personer rundt oss, og verdensdagen for psykisk helse har fokusert på dette gjennom mange år. Så også i år.
På hjemmesiden deres er følgende fakta presentert:
- En av tre under 44 år sier de opplever lite mening i livet
- En av tre under 44 år rapporterer om generelt dårligere livskvalitet.
- Forskjellene mellom de yngste og eldste i samfunnet på dette området er store.
- Mens det tidligere var de unge som var mest fornøyd med livet, så er det i dag omvendt.
- 44 prosent i Norge er plaget av ensomhet, i større eller mindre grad.
- En av fem opplever at de ikke har noen å vende seg til når de går gjennom noe vanskelig.
- Og mer enn 24.000 studenter svarer at de har få eller ingen venner.
Ring en venn
Vennskap er noe vi kan skape, fornye og styrke gjennom hele livet. Gode vennskap kan virke beskyttende mot effektene av negativt stress, og gjør det lettere å tåle store omveltninger i livet, står det på tidligere nevnte hjemmeside – verdensdagen.no
Temaet i år er å sette av 8 minutter hver dag til å ringe noen man bryr seg om. De minuttene kan sees på som en investering i livskvalitet – din egen og noen andres.
Jukeboks
Min gamle venn Henri var til sjøs i mange år. Han var såkalt uteseiler som levde sitt liv på skip og i fremmede byers havnekneiper fra han var 15 år gammel og helt til en voksen mann gikk i land for godt 15 år eller så senere.
– Stasjonsbyer har noe flyktig over seg. Det blir kanskje sånn når de færreste stanser opp for mer enn bensin og Pall Mall. Det er derfor jukeboksen var et viktig anker i forskjellige kneiper, sa Henri en gang vi satt og ventet på Jessheim stasjon og ventet på «trainet» som skulle skysse oss til konsert i hovedstaden.
Han hadde sin egen måte å se verden på, den gamle sjøulken. Og det var sjelden han ble veldig imponert over det han så rundt seg på land.
Et hardt liv til sjøs og til lands hadde satt sitt preg på hans verdisyn. Hardt arbeid ble verdsatt. Og countrymusikk, ikke minst. Da kunne praten gå i timesvis.
Det naturlige lyset
Old Henri P har stått i utallige byer og havner rundt om i verden. Der så han solas røde sceneteppe bre seg seg over himmelen som ei rød fløyelsdyne.
Det var gjerne i de stundene han så ting klarere, renere og kraftigere. Et lite gløtt inn i noe større enn oss sjøl, kanskje? Ingenting slår virkeligheten.
Legendarisk pressefotograf ved navn Tom Martinsen – Dagbladet var hans hjem til han døde i 2007 – kalte dette fenomenet for det naturlige lyset.
Det er akkurat som om verden tar seg sammen og pynter seg til fest når det det naturlige lyset presser seg fram og bergtar den som har stunder til å observere det.
Det er mange av oss som ikke har den refleksen i oss der vi haster av gårde. Men den som stopper opp blir belønnet med et rent øyeblikk – hvis man vil.
LYSJEGEREN: Tom Martinsen i sedvanlig positur der han ofte jaktet på det naturlige lyset i Amerika. Foto: Selvportrett Tom Martinsen
Samvær
Det er først når du ser storheten i de små tingene at du er i stand til å trekke de store linjene – og til og med forstå dem – sa Old Henri P en gang vi satt og så sola dale ned i sjøen lengst sør i Østfold.
Henri og jeg hadde reist nedover for å forberede til innspilling av nye sanger med det vesle bandet jeg spilte i, og disse sangene er nesten 20 år senere limet i et vennskap som var tuftet på samspill, det å skape noe sammen, krangling og mye latter og tøys underveis.
De færreste har hørt disse sangene, men de har gjort jobben fordi den lille vennegjengen vår ble bedre sammen, glade sammen og vi skapte noe sammen.
Jukeboksen
HORISONTEN: Countrymusikken handler om arbeidsfolk og deres liv, og det handler om å drømme seg over horisonter til andre steder og folk, sa Henri en gang. Foto: Øyvind Mo Larsen
– En ting jeg savner er jukeboksen, sa Henri plutselig.
– Javel?
– Jukeboksen var et samlingspunkt i mange av kneipene jeg var innom, og den fungerte litt som klær fungerer i dag, forklarte han som til et barn.
– Du puttet mynter på jukeboksen og trykket inn kodene på de låtene du ønsket å spille. Og det du valgte sa noe om hvem du var, sa Henri med alvor i stemmen.
– Og det kostet ikke mer enn en «dime» eller «quarter» å uttrykke hvem du var og hva du sto for, sier han.
Rimelig investering hvis man ikke ville sitte aleine og kjenne på ensomheten.
– Det var også trøst i mange av sangene, sa Henri.
Samtaler
– Det gikk vel stort sett i countrymusikk for din del?
– Ja. Countrymusikk.
– Mange likesinnede?
– De artistene sang om og for arbeidsfolk, og mange sjøfolk var harde til å jobbe. Men det var også dem som ikke likte countrymusikk, og det kom i vi i prat om mens musikken spilte. Jukeboksen åpnet for samtaler med fremmede, sa Henri.
Ensomt
Nå, noen år etter denne samtalen, gir det en annen mening å høre de artistene som Old Henri P lå og hørte på langt der ute til havs.
Hank Williams, Johnny Cash, Kris Kritofferson, Waylon Jennings og en hel rekke av kvinnelige countryartister forteller oss kanskje noe om følelsen av å være langt der ute på åpent hav i måneder i slengen. Om hvor ensomt det kunne være.
HIMMELSPILL: Det naturlige kveldslyset kan være beroligende medisin for folk med karusellsinn. Ikke minst i 2024. Foto: Øyvind Mo Larsen
Møtes
Denne helgen er det mange konserter i Jessheim sentrum. Det lille stedet vår har mye å by på av stort og smått, og mange er flinke til å benytte seg av mulighetene som ligger rett utenfor døren vår.
Det er fælt å tenke på hvor avsondret vi var fra nettopp disse mulighetene gjennom pandemien, og derfor er det viktig at vi benytter oss av de møteplassene og de tilbudene vi har i byen vår. Konserter, utstillinger og annet. Hvis ikke så forsvinner det til slutt.
Tanken på en mørk høst og vinter uten kultur, uten felleskap, uten jukeboksen og uten det naturlige lyset er ikke lystig å tenke på.
Det er nesten så vi uler som Hank Williams mot den røde horisonten.
Men vi har muligheten til å treffe folk i Jukeboksbyen Jessheim i helgen.
Vi sees.
God helg.
