Helgepuls
Jukeboks og naturlig lys
HELGEPULS/KOMMENTAR
Stasjonsbyer har noe flyktig over seg. Det blir kanskje sånn når de færreste stanser opp for mer enn bensin og Pall Mall. Det er derfor jukeboksen var et viktig anker i forskjellige kneiper.
Ordene tilhører tilhører min gamle venn Old Henri P, den gamle sjømannen, lastebilsjåføren og hverdagsbetrakteren som satte seg på toget over til den andre siden for noen år siden.
Han hadde sin egen måte å se verden på, den gamle sjøulken. Og det var sjelden han ble veldig imponert over det han så rundt seg på land.
Et hardt liv til sjøs og til lands hadde satt sitt preg på hans verdisyn. Hardt arbeid ble verdsatt. Og countrymusikk, ikke minst. Da kunne praten gå i timesvis.
Verden pynter seg til fest
Old Henri P har stått i utallige byer og havner rundt om i verden. Der så han det røde sceneteppet bre seg seg over himmelen som ei rød fløyelsdyne.
Det var gjerne i de stundene han så ting klarere, renere og kraftigere. Et lite gløtt inn i noe større enn oss sjøl, kanskje? Ingenting slår virkeligheten.
Ingenting slår virkeligheten
En legendarisk pressefotograf ved navn Tom Martinsen – Dagbladet var hans hjem til han døde i 2007 – kalte dette fenomenet for det naturlige lyset.
Det er akkurat som om verden tar seg sammen og pynter seg til fest når det det naturlige lyset presser seg fram og bergtar den som har stunder til å observere det.
Det er mange av oss som ikke har den refleksen i oss der vi haster av gårde. Men den som stopper opp blir belønnet med et rent øyeblikk – hvis man vil.
LYSJEGEREN: Tom Martinsen i sedvanlig positur der han ofte jaktet på det naturlige lyset i Amerika. Foto: Selvportrett Tom Martinsen
Det er først når du ser storheten i de små tingene at du er i stand til å trekke de store linjene – og til og med forstå dem – sa Old Henri P en gang vi satt og så sola dale ned i sjøen lengst sør i Østfold.
Storhet i det lille
Et innspillingsprosjekt skulle gjennomføres, og vi hadde reist nedover for å forberede litt til de andre skulle komme. Det ble ikke gjort så mye den kvelden, det må innrømmes.
Vi ble mest sittende og prate om musikk, og jeg har ikke tall på hvor mange LP-plater og annet han har «presset» på omgivelsene i et forsøk på oppdra oss musikalske valper, eller rotteyngel, som han kalte oss når han blei oppgitt og irritert.
Det knitret og spraket i de fleste vinylplatene vi fikk, men vi lærte forhåpentlig ett og annet. Uten at jeg akkurat kan si hva det var vi lærte.
Det var en del tips vi droppet å snappe opp. for å være ærlig.
HORISONTEN: Countrymusikken handler om arbeidsfolk og deres liv, og det handler om å drømme seg over horisonter til andre steder og folk, sa Old Henri P en gang. Foto: Øyvind Mo Larsen
– En ting jeg savner er jukeboksen, sa han plutselig.
– Javel?
– Jukeboksen var et samlingspunkt i mange av kneipene jeg var innom, og den fungerte litt som klær fungerer i dag, forklarte han som til et barn.
Jukeboksen var samlingspunkt
– Du puttet mynter på jukeboksen og trykket inn kodene på de låtene du ønsket å spille. Og det du valgte sa noe om hvem du var, sa Henri med alvor i stemmen.
– Og det kostet ikke mer enn en «dime» eller «quarter» å uttrykke hvem du var og hva du sto for, sier han.
Jukeboksen viste hvem du var eller ville være
– Det gikk vel stort sett i countrymusikk for din del?
– Ja. Countrymusikk.
– Hvorfor det, egentlig?
– De artistene sang om og for arbeidsfolk. Vi forsto hva de forsøkte å si og uttrykke i tekstene sine, svarte han.
For arbeidsfolk
Nå, noen år etter denne samtalen, gir det en annen mening å høre de artistene som Old Henri P lå og hørte på langt der ute til havs.
Hank Williams, Johnny Cash, Kris Kritofferson, Waylon Jennings og en hel rekke av kvinnelige countryartister forteller oss kanskje noe om følelsen av å være langt der ute på åpent hav i måneder i slengen. Om hvor ensomt det kunne være.
HIMMELSPILL: Det naturlige kveldslyset kan være beroligende medisin for folk med karusellsinn. Ikke minst i 2020. Foto: Øyvind Mo Larsen
Og i det sola er i ferd med å dale ned bak den kantete streken av en ås der borte i vest, så melder tanken seg om at vi virkelig trenger det naturlige lyset her i Ullensaker nå.
Naturlig lys over byen
Vi trenger det naturlige lyset over planene for byen. Vi trenger det naturlige lyset i den prosessen som pågår rundt en varslet motorvei.
Og vi trenger det naturlige lyset over det fellesskapet som forhåpentlig skal ta oss over covid-kneika og ut i normalt terreng igjen.
Vi trenger jukeboksen
Ingen av oss veit når det blir. Men tanken på en mørk høst og vinter uten kultur, uten felleskap, uten jukeboksen og uten det naturlige lyset er ikke lystig å tenke på.
Det er nesten så vi uler som Hank Williams mot den røde horisonten.
Jeg lurer på hva Ole Henri P hadde sagt om tingenes tilstand…
God helg.
