Bidro med mindre enn vi håpet på

KOMMENTAR

Veksten vi har opplevd de siste 26 årene er rimelig heftig. Men det er lov å si at flyplassen som bidragsyter til lokalmiljøet er mindre enn forventet.

I Ullensaker sitter politikerne og diskuterer dårlig økonomi og voksesmerter høsten 2024. Formannskapet samlet seg 8. oktober, den datoen da hovedflyplassen åpnet i 1998.

Det får oss til å minnes hvordan det var på den tiden, og det får oss til å tenke på at Avinor har engasjert seg mindre enn vi som lokalsamfunn håpet på.

Å skrive at hovedflyplassen har vært lite relevant for Jessheim og stedene rundt ville selvsagt være å banne i avgangshallen og en lite nyansert påstand. Men å si at vi skylder flyplassen alt av vekst er heller ikke et klokkerent treff på spikeren. Sannheten ligger et sted midt imellom.

Fersk journalist

For 26 år siden bidro jeg som fersk journalist til å fylle bilaget Romerikes Blad skulle gi ut i forbindelse med åpningen av hovedflyplassen 8. oktober 1998.

Å bla i det lett gulnede avisproduktet gir meg først og fremst en bekreftelse om at det er folkene som jobber på Gardermoen – 15.000 i tallet i 2017 – som har bidratt mest i lokalmiljøene rundt flyplassen.

Jeg husker godt flyplassvertene Eva Sanstad, Linda Løvland og Jon Magne Knapskog der de satt i infoskranken på den blodferske flyplassen. Jeg husker Line Dixon som var servicemedarbeider på flytoget, og jeg ser at vi snakket med flyteknikere, vektere, bartendere og stuere.

Disse folkene kalte vi tannhjulene i flyplassmaskinen.

Og jeg husker selvsagt Elin Vatnar Nilsen som sto på jordet utenfor Hjemmebakeriet på Sand og kastet rundstykker opp i luften fordi familiebedriften hennes fikk oppdraget med å lage rundstykker som ble servert i flyene. Derav tittelen «Fra Sand til San Francisco».

Lite aktiv lokalt

Selv om mange lokale bedrifter har opplevd vekst og glade tider, vi ser den. Men hva har flyplassen som aktør gjort aktivt for å bli en del av lokalmiljøet?

Egentlig er det ikke så svært med flyplass for oss som er herfra, og vi føler ikke på noen måte at vi må stå med lua i hånda og bukke dypt i ærbødighet fordi hovedflyplassen har gitt oss vekst. Vi har vokst tidligere også vi:

• I 1854 da jernbanen kom
• På 1960-tallet da Europavei 6 (E6) ålet seg gjennom landet og gikk tvers gjennom stedet vårt
• 1998 da flyplassen ble etablert

Ja, området har vokst. Bedrifter har etablert seg i området, folk har flyttet hit og Jessheim i dag oppleves som et slags Klondyke – på godt og vondt.

Fly her siden 1912

Men poenget er at vi har hatt fly over hodene våre her oppe siden 1912, året marineløytnant Hans Fleischer Dons brukte Gardermoen som flyplass. Vi kan også smykke oss med at Roald Amundsen la ut på sin første solo-tur med fly fra nettopp Gardermoen i 1914, og tyskerne anla flyplass her oppe under andre verdenskrig. Og til slutt: Gardermoen var fast flyplass for charterturer til Syden fra tidlig på 1970-tallet. Flyplass har vi levd med hele livet her oppe.

Jeg har til og med jobbet i flyplassrestauranten på den gamle terminalen. Der lagde vi softis i blinde, og den kostet 7 kroner uten strøssel. Og i flyrestauranten ble det servert rødspette. Ukeblader solgte de også. Andre kjente jobbet som stuere, noen på brannstasjonen og mange hos parkeringsselskapene rundt flyplassen.

Rullebane-sinne

I 2018 opplever vi igjen engasjement, redsel, frustrasjon rettet mot de store kapitalkreftene på flyplassen. Den mørke skyen kalt framtidig tredje rullebane har revet skorpen av 25 år gamle sår fra tvangsflytting, skammelige oppgjør for hus som måtte vekk og kampen for å få støytiltak på husene som ble stående igjen og som fortsatt var bebodd.

Jeg møtte en del av dem Staten hadde valset over, og jeg møtte en alltid engasjert Ole Vestengen – den lokalt legendariske oppvigleren som talte flyplassnaboenes rett opp i trynet til befolkningens motstander Staten. Fred over Oles minne, forresten! Det var en kamp for veldig mange. Og gamle sår har for mange ikke grodd.

Frampek i 1998

Jeg har lest flyplassbilaget min tidligere arbeidsgiver Romerikes Blad laget i anledning 8. oktober 1998. Lederen til sjefredaktør Terje Granerud og kommentaren til tidligere RB-kollega Terje Karlsson (fred over hans minne også) er 20 år gamle frampek mot det vi tjaser og maser om i 2018:

Terje Granerud skriver:

«Vår felles utfordring er å ta styring med utviklingen, og sørge for at det tar den retningen vi vil. Vi må ha litt is i magen. Og utviklingen lar seg styre – i hvert fall i noen grad – om vi har tilstrekkelig vilje til det. Det står fortsatt i menneskelig makt å bestemme at visse deler av dette distriktet er vernet for utbygging.»

Terje Karlsson skriver:

«I flyplasskommunene er lokalt selvstyre nå mer nødvendig enn noen sinne. Lokalpolitikere og planleggere har et stort ansvar når de skal legge til rette for en framtid i flyplasskommunene. Nå presser byen og storsamfunnet på, og mange som flytter hit skal fungere i spann med de innfødte.»

Vanskelig samarbeid

Karlsson skriver også i sin kommentar det daværende Ullensaker-ordfører Ole Korslund sa:

«Nå begynner den virkelig jobben. Og Ole fikk rett. Det viste seg snart at det ikke var helt enkelt for kommunale myndigheter å samarbeide med statlige utbyggere om flyplass, jernbane, nye veier og forsvarsanlegg. De som skulle gjennomføre prosjektene…kom raskt på kollisjonskurs med lokalbefolkningen.»

Og der står vi fortsatt. Avinor oppleves av mange som arrogante og lite lydhøre, og vi trenger ikke gå lenger enn til Jessheim stasjon for å se hva slags forståelse Bane Nor har for den byen vi forsøker å bygge. Stasjonsområdet er mange menneskers første møte med Jessheim. At Bane Nor mener det er greit at området minner om en fattig landsby langt ute på bygda i Romania kan vel også tolkes som en slags distansert arroganse.

Det skulle ikke forundre meg om de som styrer på Gardermoen tror at vi går rundt på jordene som kuede husmenn og jubler med flagg og hurra-rop. Men sånn er det ikke. Vi er glade for arbeidsplassene der ute, og vi er glade for at folk som jobber der ute bidrar inn i lokalmiljøet ved å bosette seg her.

Men Avinor som flyplasseier gjør lite for å knytte bånd lokalt. Akkurat det burde de forsøke å gjøre noe med der borte i staten Gardermoen.