Med ris til egen forskning

Visste du at salg av fastelavnsris årlig genererer opp mot 25 millioner til livsviktig forskning på kvinnehelse. Sanitetskvinnene i Ullensaker bidrar med sin skjerv.

Sanitetskvinnene på Lykkebo har nettopp gjort unna dagens dont med fastelavnsris i det Jessheimpuls står i døren. 150 fastelavnsris er laget i løpet av noen timer, og det betyr 12.000 kroner til forskning på kvinnehelse.

Totalt for Ullensaker snakker vi om 1.000 fastelavnsris, noe som igjen betyr opp mot 80.000kroner til denne type forskning.

På bildet ser vi Wenche Fagerlid, Anne-Lise Øynebråten, May Olsen, Inger Dahl, Karin Huseby og Astrid Olsen.

Du kan støtte sanitetsforeningen og forskningen ved å kjøpe fastelavnsris i år også.

Denne uka har de stand på Jessheim storsenter torsdag  24. februar og fredag 25. februar fra 11.00. 

Kvinner og barn

– Det brukes mindre penger på forskning spesifikt på kvinnesykdommer enn det gjør til forskning sykdommer som rammer kun menn, sier Wenche Fagerlid, med favnen full av forskningspenger i form av ferdige ris.

Hvert år ser vi fastelavnsris lyse opp på kjøpesentre, kontorer og vinduer, og smiler kanskje litt av de engasjerte damene. Ikke mange – oss i Jessheimpuls inkludert –  vet at de kronene man gir finansierer livsviktig forskning på kvinnehelse hvert år.

250 medlemmer

I Ullensaker har sanitetskvinnene 250 medlemmer, og Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) ble dannet i 1896 fordi kvinner skjønte at det var de selv som måtte ta grep for å rette opp skjevheter i det mannsdominerte samfunnet. I Ullensaker ble foreningen stiftet i 1911, og er med det 110 år neste år.

Det var bekjempelse av tuberkulosen som var den viktigste saken, selv om epidemien ikke hadde så stort omfang i Ullensaker de første årene.

Forskning

Som organisasjon mottar ikke sanitetsforeningene i Norge driftstilskudd fra staten. All aktivitet finansieres med egne midler –  som salg av fastelavnsris, lotteri og medlemskontingent. Siden sanitetskvinner knyttet sitt første fastelavnsris i 1946, har inntektene fra disse bidratt til medisinsk forskning for mange millioner kroner.

Generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening sier følgende i et innlegg i Dagens Medisin:

«Trenger vi egen forskning på kvinnehelse? I dagens likestilte samfunn vil noen kunne stille det spørsmålet.»

«Vi leter ikke i blinde etter forskningsprosjekter å bruke penger på. Vi arbeider systematisk for å innhente informasjon om hvor vi trenger mer kunnskap og hvordan vi skal få den.

Forskningsresultatene har gjort det mulig for å være en velferdsentreprenør. Helt siden vi opprettet landets første helsestasjon i 1914 har vi bidratt til å identifisere behov i samfunnet, etablere tilbud for å møte disse og vært med på å utforme velferdssamfunnet slik vi kjenner det i dag.»

Og helt i front går kvinnene på grasrota, de som binder ris og som jobber i det stille til det bedre for kvinner og barn. Som gjengen på Lykkebo denne februardagen i februar 2020.