Åpen for alle
Julekalender – luke #16
Dagens kalenderluke tar oss til spoteket i Storgata 14. Dette utsalget var kun ett av 276 apotek i Norge på 1960-tallet.
Vi rusler videre ned Storgata. I dag har vi kommet til Apotekergården, punkt nummer 11 på kartet. Teksten har vi som vanlig sakset fra det eminente heftet «Jessheim – hus og historier».
Gården med adresse Storgata 14 ble trolig bygget tidlig på 1900-tallet. Etter ombyggingen en gang rundt 1920 kom begeret med slangen på plass over døren. Det forble et symbol knyttet til Apotekergården helt til apoteker Gabrielsen solgte huset og flyttet inn i det nye Fakkelsenteret i 1968.
Mytologi
Skålen med den lille ormen har opprinnelse i gresk mytologi. Hun som holdt den i sin hånd var Hygea, gudinnen som helet sår og hjalp mot mindre plager.
Over hele Europa har skålen og slangen vært brukt som apotekernes symbol.
Apoteker Gabrielsen flyttet faktisk virksomheten sin over til et bygg som også var beskyttet av en skikkelse fra mytologien.
På utsiden av Fakkelsenteret tronet en Vestalinne, en kvinnelig romersk tempelvokter med en ildskål i hånden.
Ikke for alle
Det var ikke hvem som helst som fikk drive apotek i Norge. Man måtte være farmasøyt, og det var forbudt for det offentlige å drive slik virksomhet. I 1961 var apoteket i Storgata ett av 276 stykker fordelt over landet. De var små private bedrifter, solgte et vell av forskjellige kjemiske stoffer, og blandet eller laget mye av medisinen selv.
En spansk en
Og medisinen kunne være så mangt. Mellom 1916 og 1927 var alt salg av sprit forbudt i Norge. I løpet av disse årene ble det skrevet ut resepter på sprit til alle mulige slags lidelser både hos mennesker og dyr.
Noe så alvorlig som Spanskesyken kunne bli brukt som påskudd for å få med seg den dyrebare lappen som ga inngangsbilletten til apotekets varebeholdning av alkohol.
Og mot en så skummel sykdom måtte det så klart cognac til.
Pol på 70-tallet
Alkoholrestriksjonene fortsatte også etter forbudstiden, nå bestyrt av Vinmonopolet som ble opprettet i 1922. Jessheim fikk ikke eget utsalg før på 1970-tallet, og da kun med utsalg av vin.
På et vis var apoteket lenge Jessheims polutsalg – i hvert fall var det hit man måtte søke hvis en ville unngå den til tider heller tvilsomme hjemmebrenten som ble brygget i minst annethvert hjem.
