Byhistorie
Nå åpner Barrys museum
Barry Matheson hedres med en utstilling i tre rom i ærverdige Villa Sole. Et solid – og viktig – stykke musikk- og Jessheim-historie er med det ivaretatt her i vår lille by.
Daglig leder Vivi Reierstad er i ferd med å henge opp det siste bildet i utstillingen som viser deler av musikkmannen Barry Matheson sitt yrkesaktive og innholdsrike liv.
Barry Matheson gikk bort 17. februar i 2020, og i kveld – 17. februar 2023 – åpner utstillingen i Villa sole.
Rikholdig samling
Spellemannpriser, diplomer, bilder, skrevne historier om Barry og hilsener fra meritterte artister som Sissel Kyrkjebø, Espen Lind og The Pussycats (for å nevne noen) og andre rekvisitter er blitt til en verdig utstilling, sier Reierstad.
– Har du lært noe om Barry underveis i dette arbeidet?
– Ja, jeg har lært masse. Jeg møtte aldri Barry Matheson, men jeg har alltid hørt om ham.
– Er det en utstilling for spesielt interesserte?
– Nei, det synes jeg ikke at det. Jeg tenker at dette er en utstilling som vi som bor på Jessheim må få med oss. Bor du på Jessheim, så bør du kjenne til Barry Matheson.
Ikke minst bør folk vite at Barry Matheson var initiativtaker til etableringen av Jessheimdagene på 1970-tallet:
Viktig historie
BRANSJEPRISEN: Barry Matheson ble tildelt Spellemannprisen (bransjeprisen) i 2009. Den er en del av utstillingen på Villa Sole, sammen med mye annet fra Barrys yrkesliv.
– Hans historie varte fra 60-tallet og helt fram til at han forhandlet fram den kontrakten Espen Lind har med TV2 og «The Voice», så dette er på ingen måte gammel historie – selv om det også er det, sier Vivi.
Det er utsolgt åpningskveld fredag kveld, men Reierstad oppfordrer folk til å ta turen innom utstillingen denne helgen.
– Det er åpent for alle fra 20.00 i kveld (fredag), men vi har også åpent hus fra 13.00 til 18.00 lørdag, sier Reierstad.
Men hvis denne helgen ikke skulle passe, så er Villa Sole med i programmet under den lokale kulturuka i mars.
– Da blir det ny mulighet til å se både den nye Barry-utstillingen og Galleri Egil, avslutter Reierstad.
Sentral mann
REVOLUSJON: Barry var sentral i «kassettrevolusjonen» – der kassetter ble å få kjøpt på bensinstasjoner og i dagligvarebutikker – på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet.
Jessheimpuls publiserer i dag en av historiene som illustrerer hvor sentral Barry Matheson var i musikkbransjen og utviklingen av den.
I en reportasje på NRK fra 1981 er det salg av kassetter hos bensinstasjoner og dagligvarebutikker som er temaet.
Hovedaktør
Barry Matheson var en av hovedaktørene da denne siden av musikkdistribusjon ble innført i Norge.
Stativsalg (også kalt «rack»-salg) dukket opp på bensinstasjoner og i butikker mot slutten av 1970-tallet. Sentral i den delen av musikkbransjen var selvsagt Barry Matheson.
I en TV-reportasje på NRK fra 1981 lærer vi at det var yrkessjåfører og andre bilister som var målgruppen for distribusjon av musikk i bensinstasjonene. Musikk skulle tilbys der folk var innom, og i 1981 sto denne type salg av musikk for nesten halvparten av musikkomsetning i Norge, blir det sagt i reportasjen.
Mange av kassettene ble laget i Nidaros Studio der Barry Matheson var involvert.
BARRY I 1981: Barry Matheson – som vanlig ulastelig antrukket – forklarer gangen i kassettproduksjon og distribusjon i en NRK-reportasje i 1981.
Egen fabrikk
– Vi produserer – eller fabrikkerer da, som kanskje er det rette uttrykket – kassetter. Det gjør vi for egne kunder med egen innspilt musikk eller for andre kunder. I tillegg til det, så produserer vi da musikk som skal på kassetter, og da har vi en produksjonsavdeling og et studio i hvilket vi normalt produserer den musikken, sier Matheson.
Det viktige i strategien av kassetter – i 1981 – var at det framsto som ferskvare, blir det sagt i NRK-reportasjen.
Og kassettdistribusjonen var omfattende. Den besto av 67 personer på 67 forskjellige lagerplasser rundt om i landet, og det kom nye produkter (altså kassetter med forskjellige artister) hver måned.
Matheson og Continental Consult drev så å si utelukkende med innspilling og produksjon for såkalt stativsalg («rack»-salg), og Mathesons firma eide 50 prosent av aksjene både i innspillingsstudioet og i kassettfabrikken som produserte disse kassettene.
– Skal man drive det som i dag er tradisjonelt plateselskap, så må man investere i en rekke innspillinger, og det er mange ledd som er involert – noe er en del av problematikken til den tradisjonelle industrien, og som koster mye penger, sier Matheson i reportasjen.
Ferskvare
FORBRUKSVARE: Enkel underholdningsmusikk ble solgt fra stativ, og på begynnelsen av 80-tallet sto denne type musikksalg for halvparten av omsetningen i norsk musikkbransje.
– Vi driver på en annen måte. Vi har meget brensebegrenset antall kunder, som er markedsførere i seg selv. Vår oppgave blir således å produsere det kunden har bestilt. Vi ligger ikke med noe lager, forklarer Barry om forretningsideen med kassett på bensinstasjoner.
«Hva slags musikk spiller dere inn?»
«Det varier fra gammeldans til populærmusikk av forskjellig karakter. Vi har ikke beveget oss noe særlig inn i klassisk musikk og ikke spesielt mye jazz. Men ellers dekker det stort sett den populære delen av markedet.»
CONTINENTAL: Continental Consult AS hadde 50 prosent av aksjene i både kassettproduksjon og innspilling av kassetter.
Hurtig omløp
Og Barry forteller videre:
«Det er klart at musikk som selges på bensinstasjoner og dagligvareforretninger er basert på et hurtig omløp. Kjøpmannen må forsvare bruken av hver kvadratmeter i butikken sin, og han må stole på at vi gjør jobben. Så man kan nødvendigvis ikke sette ut musikk som han vet er vanskelig å selge og si at det er dette du må ha – og forlange at han taper penger på det. Det kan ikke jeg gjøre eller de som markedsfører dette gjøre. Det er helt urimelig overfor de som skal distribuere denne produktet.» fortsetter Matheson.
Felles for alle forhandlerne som ønsket å selge musikk fra stativ var at de var forpliktet til å velge et begrenset repertoar for å holde sirkulasjonen når det kom til hva som sto i stativene.
De fleste forhandlerne har det som en vare på lik linje med andre forbruksartikler som sjokolade eller peanøtter.
Enkel musikk?
Føler dere at dere er med og påvirker folks musikksmak?»
«Det er enten et litt vemmelig eller et litt vanskelig spørsmål å svare på.» sier en ikke navngitt person i reportasjen.
«Det er klart at – i og med at vi hovedsakelig kjører – skal vi kalle det vanlig enkel underholdningsmusikk, så påvirker vi vel til en viss grad. Men det ligger trolig en utvikling i dette, som i alt annet. Desto mer de lytter på, desto mer vil de lære av musikk også.» fortsetter markedsføreren av denne musikktjenesten.
Omsetningshastigheten på kassetter i Norge var interessant. En kjøpmann fylte opp sitt lager av kassetter sju ganger i året, noe som var veldig mye. Og derfor ble kassettene også behandlet som ferskvare. Kassetter ble levert ut nærmest som om det var ferske wienerbrød.
KASSETTER: Kassettsalg via bensinstasjoner gjorde at salget av såkalt populærmusikk gikk i taket. Vi har lite klassisk og lite jazz i assortementet vårt, sa Barry Matheson om utvalget som var å få kjøpt. Blant annet var kassettene fra Melodi Grand Prix svært populære.
Forbruksvare
Med kassetter tilgjengelig på bensinstasjoner og i dagligvarebutikker, så ble kjøp av musikk sett på – og behandlet som – impulskjøp og forbruksvare, noe som igjen betød at konsumet av musikk nådde et oppsiktsvekkende omfang som man ikke hadde sett for seg bare noen få år tidligere.
Bortsett fra Barry Matheson, da. Han utviklet musikkbransjen slik at plateselskaper opprettet kontakt med egne distributører, som igjen opprettet kontakt med egne markedsførere. Disse gjorde så avtaler med utsalgssteder, som bensinstasjoner og dagligvarebutikker.
– Musikk presentert som vi da har vært med på – rimelig – gir folk et utbud. Men jeg tror at de føler seg fram, og deres smak er avgjørende. Det vi kan gjøre er å gi folk et rimelig antall alternativer å velge i.» sa Barry om den mulige forflatningen av musikk som ble gjort tilgjengelig i stativer.
Ambisjonen var aldri monopol på musikkdistribusjon, men heller å finne en distribusjonsform til markedet som gjør det mulig å tilgjengeliggjøre musikk for enda flere.
