Nå spenner vi inn livreima

HELGEPULS/KOMMENTAR

Det er dyre tider, men gode råd er fortsatt relativt billige. Kanskje er tiden inne for å etterleve 70-tallets måte å innrette seg på i enda større grad?

Storpolitikken går sin gang der ute, med straffetoll, nettroll og en følelse av usikkerhet og avmakt siger inn over oss som sur bålrøyk ved påsketider.

Prisnivået er småfrekt og høyt på mange varer, og nøysomhet – påtvunget eller ei – blir en del av hverdagen vår nå.

Annonse

Lytter vi litt mer oppmerksomt når hu med den joviale stemmen i Kiwi-reklamene snakker om at de presser prisene, underforstått at alt de gjør er for at vi konsumenter skal få det bedre? Nei, vi gjør selvfølgelig ikke det, men vi skummer hist og her etter tilbud på vår vei i dagligvarebutikker og andre ekviperinger.

Ja, vi gjør jo det.

MARKENS GRØDE: Det var matpakke, kakao på termos og bakglatte ski som gjaldt i påsken på 70-tallet. Her ved foten av Langelandsfjellet. Livet var kortreist på 70-tallet. 

Gjenbruk

På 1970-tallet opplevde vi en overflod av absolutt alt der vi hastet gjennom barndom på leit etter opplevelser og erfaringer. At denne tiden for mange voksne var nøysomhetens tid forstår vi først i voksen alder. Vi forstår også at vi i 2025 er litt på vei tilbake til denne måten å leve våre liv på eller?

Gjenbruk i form av å handle brukte møbler, reparasjon og såkalt redesign av klær og det å samles rundt et bord hjemme framfor å gasse seg på restaurant i tide og utide?

Et tegn i tiden er jo at Ullensaker kommune arrangerer Gjenbruksuka de siste årene. Et fantastisk initiativ som er verdt stående applaus og – ikke minst – etterlevelse fra oss forbrukere.

Barnebursdag

KLASSISK: Barnebursdager på 70-tallet så slik ut i mange hjem. Ikke minst var kakefatene relativt identiske i norske hjem. Og Donald-brus, selvsagt.

Bordet bugner av kaker og annet snadder når vi ser de gamle fotografiene fra barnebursdager sent på 60-tallet og tidlig på 70-tallet.

Og er det ikke en verdi å samles rundt et bord på den måten vi småtasser gjorde mens vi forlystet oss med de kakene som var vanlige å servere på denne tiden:

• Bløtkake – ofte med sukkerbrød, pisket krem, jordbærsyltetøy og frukt på toppen.
• Sjokoladekake – en enkel langpannekake med glasur av kakao og melis.
• Formkake (sukkerkake/sitronkake) – en lett og luftig kake, ofte med melisglasur.
• Muffins – enkle og ofte uten for mye pynt, men gjerne med melisglasur.
• Suksessterte – en mandelbunn med gul smørkrem var populær i noen familier.
• Sarah Bernhardt-kaker – små sjokolade- og mandelbaserte konfektkaker.
• Sjokoladekjeks eller havrekjeks – gjerne hjemmelagde.
• Riskaker
• Sjokoboller eller havreboller (tidligere het de negerboller)

Delfia-sjokket

Vi er nok en liten hær av småunger som gikk i fella i form av å forsyne oss med et stykke delfiakake i voksenbursdag. Visst ser den innbydende og fristende ut, men følelsen av sjokk og skuffels sitter godt plantet et sted i hjernen hver gang vi hører ordet delfiakake eller ser bilde av en.

Den ligner jo på en herlig pyntet sjokoladekake – som vi jo kjenner fra langpanne gjennom et helt liv – men kombinasjonen kokosfett og kjeks og søt pynt var nærmest som et overfall på ganen, i tillegg til at den jo var mektigere enn Donald Trump føler seg.

Så da ble den en kamp å få ned kakestykket da. For regelen var at du spiser opp det du forsyner deg med. Verre ble det nesten ikke.

Nøysomhet

LIVETS LÆRE: Vi lærte at bålrøyk forfølger deg uansett hvor du velger å stå. Men trivelig var det jo. 

Poenget er at nøysomhet var en dyd i tidligere tider, og nøysomhet er mer og mer i ferd med å bli en nødvendig dyd i dag.

Luksus var en tur tur til Hurdal skisenter eller å ta bortoverskiene fatt ut mot Høgfjellet på en solrik dag i påsken. Dette er jo nesten en luksus i dag også, ikke minst nå som lysløypa er i ferd med å få et løft i de samme traktene ute ved omkjøringsveien.

Og Hurdal skisenter står der fortsatt nord i lende.

Vi lærte også at bålrøyk alltid kommer i den retningen du selv står. Hvis du flytter deg for å komme unna røyken, så kommer den etter. Sånn var det den gang og slik er det den dag i dag. Men du verden så mange minner turene i skogen med påfølgende båltenning og matpause skapte?

Friluftlivets år er jo i år, og det er mangt et bål som er tent i regi av turlagene allerede i år.

Arnestedet

Jeg har sagt og skrevet det tidligere, at 70-tallets mentalitet hadde noe sunt i seg; gjenbruk, folk var sammen uten skjermbrett, nøysomhet var vanlig og det å kaste rundt seg med penger var ikke vanlig.

Alt var ikke bedre før, men det er jo litt påfallende at vi ser en dreining i hva som er populært og moderne i 2025. Det minner påtagelig om 70-tallet, gjør det ikke.

Eller er det de nostalgiske brillene som er på?

Det får heller stå sin prøve.

Heller det enn et stykke delfiakake…

God helg.