Når bautaer forsvinner

Gjennom et liv så er det noen mennesker vi fester oss mer ved og lærer mer av enn andre. Trond Huso var en sånn person – en bauta for dem rundt seg.

Ullensaker skiklubb (stiftet i 1958) er en tradisjonsrik klubb som – mot de fleste odds – klarte å produsere alpinister som hevdet seg blant de aller beste i Norge – og i verden. Ole Kristian Furuseth, Kristine Heggelund, Rune André Østby -for å nevne noen – luktet på internasjonale meritter i snødekte alper.

Men bak disse spydspissene befinner det seg en horde ullsokninger som levde et rikt og oppbyggende liv i verdens skumleste kneik – Randbydalen.

Vi gledet oss til å dra på trening i Randbydalen og (etter hvert som vi ble eldre) til Hurdal for å jakte på gode svinger, heder og litt ære.

Selv de kveldene det var 20 blå og vi visste at det var blåis i bratthenget, så hentet vi skiene i kjelleren og dro i vei på trening.

Gruet og gledet oss

Noen kom fra Jessheim og noen kom fra Kløfta. Vi møttes i midten av verden – i Randbydalen, der Trond Huso hadde stukket ferdig løypa som skulle bli kveldens utfordring.

Vi gruet oss kanskje litt av og til. Men vi gledet oss mest. Og vi ble alltid møtt av det hjerteligste smilet i Ullensaker. Smilet til Trond Huso.

HJELPSOM: Trond Huso bistår i smørerommet under utforsamling i Ål en gang på 1980-tallet. Helge Herva (t.h.) er en fyr som uselvisk bidrar der han kan i skiklubb og vannskiklubb. Helt i Trond Huso sin ånd. 

Ga oss selvtillit

For en særdeles stor del av æren for at så mange av oss stadig dyrker kjærligheten til trening 0g skikjøring tilegnes Trond Huso, den uselviske og rause skitreneren som så alle og som var en eksponent for gruppefølelse, samhold og – ikke minst – at mange av oss som var usikre fikk selvtillit nok til å våge å bli gode. I hvert fall våge å gjøre det som måtte til for å bli så gode som mulig.

Jeg har ikke tall på hvor mange skiløpere han har heiet fram gjennom alle årene som trener i Ullensaker skiklubb. Jeg vet bare at det er mange, og jeg vet at vi er mange som kjenner på følelsen av tomhet nå som Trond har gått ut av verden. Trond måtte nylig gi tapt for kreften, og en bauta er blitt borte.

Trond så folk

Trond Huso var oppbyggende og konstruktiv i sin omgang med både gode, middelmådige og ikke så gode alpinister i Ullensaker skiklubb. Trond heiet på alle som gjorde så godt de kunne og som la ned jobben for å bli bedre. Trond var skitrener, men han var samtidig en støttespiller for unge folk som leita etter retning i livet.

BRISTE ELLER BÆRE: Det var krum rygg og briste eller bære når vi satte utfor hengkanten i Randbydalen. Trond Huso fikk oss til å våge – gang på gang.

Vi kom på trening i Randbydalen etter å ha kjørt renn i helgen, og det var ofte samling rundt Trond før vi tok heisen opp for – nok en gang – forsøke å erobre bratthenget som hang over oss som Mount Everest eller Kilimanjaro i flomlyset.

Leste du hyllesten til bratthenget i Randbydalen?

Bratthenget som oppdro oss

Noen i gruppa hadde kanskje vunnet sin klasse, andre hadde blitt nummer 14 og noen hadde kjørt ut fordi de satset alt remmer og tøy kunne holde.

Gjør ditt beste

Jeg tror ikke Trond Huso isolert sett var så veldig opptatt av seier og topplasseringer som mål. I voksen alder har flere av oss som hadde Trond som trener en klar formening om at den blide – men tidvis krevende – fyren var opptatt av å bidra til at vi som løpere skulle ta oss videre i livet med et knippe holdninger som strakk lenger enn pallen eller topp 10.

Det var veien til en eventuell topplassering som var det viktigste. Hvordan vi jobbet strukturert for å utvikle oss til neste trinn av det som bodde i oss.

Tok tak og bidro

Selv gikk han ikke av veien for å ta lange økter i preppemaskinen hvis det var påkrevd. Trond fikk ting gjort, og han var genuint opptatt av at vi skulle få gjort mest mulig ut av de ressursene og mulighetene vi hadde.

Det fantes mange sånne typer i Ullensaker skiklubb sin alpingruppe den tiden alpint var altoppslukende for min del på 80-tallet.

Gjorde folk gode

Trond Huso var i høyeste grad en av dem som gjorde folk rundt seg gode. Han drysset mye positivitet på dem han trente, og han sørget for å gi mange av oss den dosen med selvtillit og mot som var nødvendig for at vi skulle gro sterke nok vinger til å bli den beste utgaven av oss sjøl, som det så fint heter.

Trond lærte oss at det ville koste tid, krefter og dedikasjon. Og han lærte oss at det kom til å bli både festdager og monotone dager, men at vi måtte gjøre det beste ut av dem.

Takk for at du så oss

Det var en trist dag da vi fikk beskjed om at Trond Huso er gått bort.

Og vi er mange som i dag knepper slalåmstøvlene så hardt vi kan, justerer brillene før vi setter utfor bratthenget i Randbydalen en siste gang i tankene.

For Trond Huso.

Takk for at du så oss, Trond.

Hvil i fred.