Oppgradering Døli skole i startgropa

Brakker er på plass ved Døli skole for å håndtere dagens elevmasse. Men allerede tidlig i høst kommer det en politisk sak om hvordan utvidelsene av Døli blir.

– Det haster med å finne en konkret løsning for Døli skole – og ny sentrumsnær ungdomsskole – og at vi må få saker til behandling raskt, sier hovedutvalgsleder for skole og barnehage Lars Fjærli Hjetland (Ap) til Jessheimpuls.

Jobber med saken

Det er nærmere et år siden en skolebruksplan ble vedtatt av et samstemt kommunestyre, og det har vært jobbet administrativt med et mulighetsstudie for Døli skole og ny ungdomsskole siden den gang.

– Jeg vet at administrasjonen nå jobber med å se på aktuelle tomter – i tillegg til mulig løsning på nåværende tomt på Døli. Det kommer en første sak til politisk behandling om dette i løpet av høsten, sier hovedutvalgsleder Fjærli Hjetland.

Det er 51 år siden det første kullet med førsteklassinger sto i skolegården på splitter nye Døli skole, den gang en moderne skole med datidens trend åpent landskap.

Bred enighet

– Det er ekstremt viktig at vi klarte å oppnå tverrpolitisk enighet, for skolebruksplanene blir et veldig viktig dokument å navigere etter når vi nå skal investere i skolekapasitet og skolekvalitet i årene som kommer, sier Fjærli Hjetland.

Dette er prioriteringslista som utvalget anbefaler:

– Hvordan står det egentlig til på skolefronten i Ullensaker?

– Skolebyggene er i forskjellig forfatning; vi har alt fra helt nye skoler til gamle skoler med moduler, og mye av arbeidet – og investeringene – i framtiden handler om hvordan vi klarer å ha stor nok skolekapasitet – og kvalitet i skolen – med den veksten vi ser for oss, sier hovedutvalgslederen.

Talldata

– Hvordan kan vi vite hvor mange elever som vil sogne til de respektive skolene om 15 år?

– I Ullensaker har vi tatt i bruk et nytt verktøy som lager en såkalt befolkningsframskriving som er mulig å støtte seg til med tanke på veksten.

– Hva er det?

– Et verktøy som fores med tall og data – for eksempel hva slags boliger som bygges hvor og andre variabler – som gir oss en ganske god pekepinn på behovet i de forskjellige skolekretsene, forklarer Fjærli Hjetland, som sier at en uttalt ambisjon er at skolebruksplanen revideres hvert tredje eller fjerde år.

– På den måten får vi så nøyaktige framskrivninger som mulig, noe som er helt nødvendig for å kunne ha oversikt og kontroll på den veksten vi kommer til å få i kommunen.