Parademarsj på dialekt

ANMELDELSE

Det er mange grunner til å smile fornøyd under konsert med Vazelina Bilopphøggers. Først og fremst fordi Eldar Vågans tekstunivers er sjelden vare selv etter 40 på scenen.

Formelen er tilsynelatende enkel: melodier vi kjenner igjen krydret med gjenkjennelig folklore og diktning på kav totensk. Det slår ikke feil for det som etter hvert er blitt mange generasjoner mennesker. Blant de opp mot 1.000 publikummerne ser vi gamle, voksne og yngre som tramper takten og synger med når gjengen på scenen venter på a’ Martha og en hel trailer lastet med sanger vi kjenner godt.

Bandet spiller også bra, selv om vi hist og her hører at det bærer litt ut i Mjøsa. Det spiller ingen rolle, for vi sto trolig fortsatt og lo av uttrykket «Flaske-Tarzan» og annen buskishumor pakket inn i jovial dialekt som er totalt avvæpnende. Vi tar oss selv i å tenke tanken at Eldar kan da ikke være en mye dårligere dikter enn Prøysen var?

Skulle vi stusse over noe underveis i konserten, så må det være at lydmannen ikke skrudde opp volumet i mikrofonene når det var prating mellom sangene. Vi gikk nok glipp av et og annet poeng.

Det er vann under brua når torsdag kveld ebber ut med et smil. Vi forstår hvorfor Vazelina Bilopphøggers fortsatt holder det gående i beste velgående. Det er rett og slett en konsert det oser godt håndverk og – ikke minst – godt humør av. Så lenge Vazelina er på veien blir verden et triveligere sted, påstår vi.

Og ut fra det vi opplevde torsdag kveld, så virker det som om det er noen mil igjen før Eldar og kompani er modne for hoggeriet de selv har skapt og visualisert.

Takk for turen.

Øyvind Mo Larsen