– Politikerne lar seg friste gang på gang

Lokalpolitikere lar seg friste og lure av av aktører som kommer til kommunen for å etablere plasskrevende handel, sier forsker Jan Usterud Hanssen.

Jessheimpuls skrev i går om det som oppfattes som politisk runddans når det kommer til å få klare retningslinjer rundt sentrumsutvikling og handel i randsonen av sentrum. Dette sier forskerne som har oversikt over tingens tilstand i Norge. 

LES TEKST FRA TIRSDAG HER: Er det Colombus som kommer?

Jan Usterud Hanssen jobber for Transportøkonomisk institutt, og han har jobbet med retningslinjer og prinsipper for handel fra før det ble innført kjøpesenterstopp i Norge.

Usterud Hanssen har sett mange eksempler på at det var vanskelig for myndigheter på ulike nivåer å følge opp intensjonene i kjøpesenterstoppen fra 1999.

• En forskrift fra 2008 (varighet 10 år) erstattet «kjøpesenterstoppen»
• Forskriften skulle etter hvert erstattes av regionale planbestemmelser (fylkesdelplan)
• I 2018 ble den forskriften erstattet av statlige planretningslinjer for samordnet bolig-areal- og transportplanlegging.
• Dette synes ikke å ha hindret at lokale/regionale myndigheter har åpnet for etablering av handelsparker, såkalte «Big boxes» og annen type ekstern handel (ofte betegnet som plasskrevende handel) i tilknytning til mange byer og tettsteder.

Hanssen mener dette svekker mulighetene for å styrke eksisterende handelsnæring og videre utvikling av attraktive sentrumsområder.

Tilfellet Hamar

– I Ullensaker trenger de ikke å reise lenger enn til Hamar for å se at planer for etablering av en handelspark med mange såkalte «Big boxes». Dette vil trolig påvirke og svekke utviklingen av Hamar sentrum, sier Hanssen.

Utenfor Hamar og nær IKEA og E6 er det vist planer for et 20-talls såkalte outlets og «big boxes» – men lokalisert i Ringsaker kommune og uten et naturlig (lokalt) kundegrunnlag.

– Et viktig stikkord når det kommer til denne type etableringer er at handel som flyttes ut av sentrum blir bilbasert og dermed også arealkrevende (parkering) uansett hvilken bransje det gjelder.

– En handelspark er vel egentlig bare en dårlig og mer arealkrevende omsetningsform enn et tradisjonelt kjøpesenter, sier Hanssen.

Definisjonstrøbbel

– Hvorfor er det så vanskelig å si hva plasskrevende handel er eller skal være?

–  Det at det er plasskrevende er ofte en effekt av hva slags omsetningsform det snakkes om; handel blir plasskrevende når det kombineres med lager, men en butikk trenger ikke å ligge sammen med lageret. Vi har eksempler på dette sentralt i Oslo. Der finner vi fine butikker/utstillinger der kundene kan se og bestille varene og enten selv hente disse eller få dem bragt fra et eksternt lager.

«Big boxes» og handelsparker krever store parkeringsarealer. Derfor blir den type etableringer plasskrevende.

En annen utfordring er den såkalte bransjeglidningen – det vil si at butikkene ikke lenger representerer rene bransjer, men tilbyr et bredere vareutvalg. Derfor øker butikkenes arealbehov uavhengig av opprinnelig bransje. Derfor har kommunene fått utfordringer med å definere bransjer og styre utviklingen basert på varetype og butikkareal, sier Hanssen.

Utfordrende

– Hvorfor blir det slik at det rundt om i landet vedtas denne type handel utenfor sentrum?

– Jeg tror at mange lokale politikere mener utbygging (investeringer i egen kommune) er viktigere enn den store sammenhengen. Konkurransen om omsetningsandeler og arbeidsplasser synes å overskygge andre målsettinger om miljø, tilgjengelighet, bilbruk og et regionalt samspill om overordnete målsettinger.

– Arealbruk er et kommunalt ansvarsområde, men beslutninger som påvirker handelens lokalisering og utvikling ellers må ses på tvers av grenser. Sentrum styrkes ikke på lang sikt hvis handelen gradvis flyttes ut eller etableres i nabokommuner som ikke har markedsgrunnlag for det, sier forskeren.

– Styrke sentrum

– Hva mener du Ullensaker bør satse på?

– Jessheim og Ullensaker bør trolig fokusere på å skaffe lokaler som kan gjøre handel i sentrum attraktivt og sterkt. Men da må det sørges for god tilgjengelighet og styres godt og klokt og ikke tillates for mye konkurranse umiddelbart utenfor sentrum. Jeg har egentlig til gode å se at noen har funnet en god løsning på de utfordringene som følger av at handel i stadig større grad legges utenfor sentrum, sier Hanssen.

– Men lokalpolitikere rundt om i Norge lar seg nok fortsatt friste av tunge aktører som kommer inn og tilbyr utbygging av et litt diffust konsept (kalt «plasskrevende handel»). Det er vel fare for en utvikling som i hvert fall ikke styrker sentrums handel og attraktivitet også i Jessheim, avslutter forskeren.

– Hvorfor?

Aud Tennøy er forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt med by- og regionplanlegging som sitt fagfelt. Hun er også overrasket over at politikere lokalt blir med på og gir tilslutning til etablering av handelsbokser som de fleste steder svekker steders sentrumsutvikling og attraktivitet.

– Det du beskriver av trykk fra aktører som vil etablere seg i randsonen av Jessheim sentrum er vanlig rundt om i landet. Sånn har det vært lenge. Noen kommuner har tatt kampen, som for eksempel Alta. Der fikk XXL ikke lov til å etablere seg utenfor sentrumskjernen etter en kamp Alta kommune valgte å ta, sier Tennøy, som har vært involvert i mange rapporter som tar for seg sentrumsutvikling og handel:

LES: Kunnskapsstatus handel, tilgjengelighet og bymiljø i sentrum

LES: Kunnskap og virkemidler for byutvikling og fortetting

LES: Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service?