Psykisk helse blant unge satsingsområde

Med hver fjerde ullsokning under 18 år, så sier det seg selv at det forebyggende apparatet må prioriteres. Det er også intensjonen til Ullensaker kommune.

I rådmannens budsjettforslag ble det understreket at det er to hovedsatsingsområder for Ullensaker de kommende år:

«I budsjettet har rådmannen funnet rom for å videreføre og dels styrke de satsinger som er tydeliggjort i tidligere budsjetter. Særlig har fokuset på tjenester til barn og unge, og prosjektet «Det skal være enkelt å være innbygger i Ullensaker kommune» fått stor oppmerksomhet.»

Det er betryggende nyheter for SLT-koordinator Lieneke de Laat og Karen Hoel Glestad, leder av forebyggende enhet barn og unge.

Mange trives

– Vi bruker Ungdata-undersøkelsen, folkehelseprofilen og elevundersøkelser som redskap for hvor vi skal satse i det forebyggende arbeidet, sier Lieneke de Laat til Jessheimpuls.

– Og hvor satser vi?

– Psykisk helse, barnefattigdom og rus blant unge, sier Lieneke, som samtidig er opptatt av – i det store bildet – så trives de aller fleste unge i eget liv.

– De aller fleste har en trygg og god oppvekst, men det handler om å nå tidlig ut til dem som ikke har det så bra.

Stresser foreldrerollen

– Hvordan gjør man det?

– Som kommune har vi mulighet og ressurser til å støtte foreldregruppen hvis det er behov for det, men det aller viktigste er å være til stede som foreldre, å lese seg opp på utfordringer unge har og at man snakker med hverandre. Det kan jeg ikke stresse nok, sier SLT-koordinatoren.

– Lese seg opp på hva?

– Det er annerledes å være ung i dag. Ting har forandret seg. Rusmidler er sterkere i dag enn for 30 år siden, og potensielle skadevirkninger er større, sier Karen Hoel Glestad.

– Vi ser at det hjelper å være tydelig voksen. Der cirka 15 prosent av de unge som ble spurt i Ungdata-undersøkelsen i 2017 svarte at de ikke visste om de fikk lov til å drikke alkohol, så er den svarprosenten nede i 9 prosent hos jenter og 10 prosent hos gutter i dag. Det forteller oss at kommunikasjon hjelper, sier Lieneke.

Kunne vært verre

– Vi ser oppslag som ran, slåssing og trusler. Er det forstyrrende for det forebyggende arbeidet som gjøres?

– Jeg tenker at det ville vært verre hvis vi ikke hadde vært til stede og jobbet forebyggende på den måten vi gjør, sier Lieneke.

– Men vi jobber kontinuerlig med det forebyggende arbeidet, og vi er glade for de signalene vi har fått politisk og administrativt om at forebyggende arbeid er prioritert i Ullensaker.

– Det jobbes med ungdomstilbud sentralt på Jessheim?

– Det stemmer at det er en politisk sak på gang der et tilskudd og utvidet tilbud i tillegg til vi har i dag kan komme på plass. Innholdet i det er ikke klart, sier Hoel Glestad.

– En annen ting som er viktig å fronte er selvmedisinering og det stresset mange unge føler i dag, legger Hoel Glestad til.

Skolehelsetjeneste

– Ja?

– Mange unge lever med stress og en følelse av utilstrekkelighet, og det er ikke uten grunn at livsmestring blir et eget fag i grunnskolen fra neste år. Unge strever på en annen måte enn foreldrene kanskje gjorde, og det handler om at skolen og det forebyggende apparatet ruster seg til å håndtere dette.

– Hvordan?

– Mange unge ønsker samtale med skolehelsetjenesten, og det er viktig at dette er tilgjengelig på skolene, på helsestasjonen eller hos oss på Fabu.

– Veldig mye handler om kunnskap og at vi kan formidle hva Ullensaker har når det kommer til forebygging. Derfor er jeg glad for at det er en villighet til å jobbe med blant annet en forebyggingsuke der vi er rundt på skolene for å informere elever – og lærere – om hva vi har i kommunen. Det er enestående at vi kan jobbe på den måten, sier Lieneke de Laat.

– Kort oppsummert?

– Det jobbes godt på det forebyggende planet. Vi kan ikke ta over rollen til foreldrene, og det er viktig å fokusere på de unges psykiske helse!

Fakta psykisk helse

Dette er konklusjonene som trekkes etter at drøyt 1.200 ungdomsskoleelever har svart på Ungdata-undersøkelsen våren 2019:

• De siste årene har vi sett en økning i andelen unge som rapporterer om lettere psykiske helseplager i spørre- undersøkelser.
• Noen mener at økt individualisering i samfunnet og et sterkere prestasjonspress i for eksempel skolen, har bidratt til denne utviklingen.
• Andre mener at økningen kan skyldes større åpenhet og oppmerksomhet om denne typen plager. Her gir forskningen ingen klare svar.
• Det vi derimot vet er at depresjons- og angstsymptomer er de vanligste plagene blant ungdom. Jenter er mer plaget og oppsøker oftere hjelp enn gutter.
• Konfliktfylte forhold i hjemmet og liten grad av sosial støtte øker risikoen for slike plager.
• Flere undersøkelser viser også en klar sammenheng mellom mobbing og dårlig psykisk helse.
• I Ungdata måles psykiske helseplager gjennom spørsmål som skal fange opp ulike former for depressive symptomer.
• Ungdommene som rapporterer om at de er mye plaget av flere slike symptomer, regnes som å ha et «høyt nivå».
• På landsbasis er det rundt 15 prosent av ungdomsskoleelevene som tilfredsstiller dette kriteriet. Mest utbredt er typiske stressymptomer.
• Tre av ti rapporterer om å være «ganske mye» eller «veldig mye» plaget av tanker om at «alt er et slit» eller at de «bekymrer seg for mye om ting».
• Jenter rapporterer langt oftere om alle de ulike psykiske plagene som måles.