Siste nytt fra spåkona ved Hersjøen

HELGEPULS/KOMMENTAR

Vår gjesteskribent Tom Stalsberg sitter med hodet på snei og leter gjennom gamle negativer fra den tiden han var stasjonert på Jessheim-kontoret til EUB. Og han er så raus at han har skrevet en tekst med bilder for Jessheimpuls. Betalingen er to knekkebrød med fløtemysost på. Og halvannet glass melk.

Hei, din gamle røver: Jessheim hadde puls også for mange år siden. Den gangen Kjeller’n og Terrassen var stedene du dro for å danse på og sovne under bordene.

Den gang Kisa hadde de klart beste håndballdamene. Den gang selve det store og fine livet lå fristende som en dobro foran denne skribenten, og ikke pakket sammen i en grå, Bergans ryggsekk (blytung) som nå. 

Den gang Kisa hadde de beste håndballdamene

Nødslakt: Den gang du kjørte forbi Mogreina, herlige Hersjøen, Dønnum nødslakt (lukta sitter fortatt i setene på min gamle Opel Kadett, blå og skrotet for lengst), stoppet ved Tivoli ved Svenskestusletta, og dro en runde for mye med en grønn og bulket radiobil.

Karbis med løk

Dernest ble det spist en saftig karbis med brunet løk på kroa, før vi dro for å se på at Johan Jørstad kom med knotta først, og sist, på Jessheim stadion. Sammen med Dønnum-gutta som var Ullensakers stjernespillere. Alle løp som en vind på Jessheim, også dette trekløveret.

UKI-AVSLUTNING 1981: Her er det nok en kjent og god løperjente fra UKI. Den som svarer riktig får en bok i posten. 

Pulsen av Jessheim

Godeste Lillelien: Den gangen kiosken til Stenberg serverte de beste pølsene, med begge deler og rå løk, wiener som fikk den salige NRK-legenden innen avdeling sport, Bjørge Lillelien, til å skryte så mye av pølsene at dette ble en liten sak i avisa.

Var det Akershus Arbeiderblad eller Arbeiderbladet? Husker virkelig ikke, men utklippet hang lenge i vinduet på kiosken.

Jessheim har en annen rytme i dag

Annen rytme: Jessheim hadde som sagt en helt annen puls for mange år siden, og den var litt roligere. Den hadde en annen rytme, farge og takt, men rockepulsen var der.

Nå er Jessheim i rivende utvikling, og sånn må det være. Jessheim er en liten by. På godt og vondt.

Det bygges over en lav sko med høy moral, eller er over en høy sko med lav moral? Okke som. Jessheim har alltid vært stedet med de rareste folkene også.

Men, vi våger ikke å nevne navn fordi denne skribenten kommer jo fra Eidsvoll, stedet der Gud lukket øynene og sa at etter hvert får 1814 holde (hysj, ikke si det til noen eidsvollinger fordi da blir det bråk).

Spåkonenes tid

Herlige Hersjøen: Jessheimpuls må forresten ansatte ei helt ekte spåkone. For eksempel hun jeg traff da jeg frilansjobbet ved Jessheim-kontoret, både for Romerikes Blad og Eidsvold og Ullensaker Blad. Kontakt henne.

HERSJØEN CAMPING 1981: Dagens gjesteskribent jobbet med å holde pulsen som frilanser for 40 år siden ved Jessheimkontoret og en av oppdragene var å bli spådd av denne spåkona.

Alle foto: Tom Stalsberg (St.Abbe blant venner)

Hun hadde egen campingvogn der hun bodde sammen med barna sine. Den var plassert ved nettopp Herlige Hersjøen Camping. Jeg husker ikke hva hun het, men det ble en liten sak i avisa om spåkona i 1981. Hva hun spådde om?

Jeg ble spådd på Hersjøen camping

Trump vinner: Nei, si det. Kanskje at Kisa ikke rykker ned i 2020, kanskje at Donald Trump igjen blir president, kanskje at pandemien aldri går over, kanskje at Laila avslører seg selv, kanskje at det blir ny gokartbane på Nordbymoen, kanskje at Gardermoen blir nedlagt fordi ingen mer vil fly, kanskje at Jessheim blir stedet som tar i mot folk i nød, kanskje at Jessheim blir et kulturelt fyrtårn, kanskje at jeg vinne 18 millioner i lotto  og går helt bananas. Kjøper Raknehaugen og bygger spa, kjøper Storgata og gjør den bilfri, legger ned Rådhuset (nei da).

Så hun Morias barn?

Ja, sånne ting spådde hun sikkert, og hun fikk rett også. Ikke sant?

Støyskjerm sto stille

Jessheimpuls får også, som eneste publikasjon på denne siden av deadline, her en unik sjanse til å vise fram noen av hverdagene til en frilanser. Dette ettersom det å jobbe i en lokalavis alltid byr på mye variert.

STØYSKJERMBLUES 1980: Nye støyskjermer ved Nordbymoen, vi rykket selvsagt ut.

Jo og Terje: En dag fikk du beskjed om å ta bilder av nye støyskjermer ved nettopp Nordbymoen go-kartbane. Ta bilder av støyskjermer? Hmm.

Okay, hvordan gjøres det. Du ser bildene her, eksklusivt for Jessheimpuls og Putekrig.  En annen jobb var idrett og det var alltid gøy, UKI-maratonavslutning og fotballkamp med blant annet Jo Lunder, Terje Rogne og Ove Knutsen, sistemann på dette bildet husker jeg ikke hva heter.

I tillegg til spåkona altså, hun som spådde i kort og som tok fem kroner for å fortelle meg at jeg skulle bli gift med ei blondine. Dette stemmer ikke. Kona mi er halvt boliviansk og håret hennes har nattas skjønnhet i seg (også som grått fra Andesfjellene).

KISAGUTTA 1980: Jo  Lunder, Terje Rogne og Ove Knutsen pluss en spiller jeg ikke husker navnet på. Husker ikke hva slags type match dette var, men vi var der.

Buickens sidespeil

Buicken: Jessheim med og uten puls må ha meg unnskyldt, men nå venter en runde med pokerfjes, dårlige brennevin, spekepølse, fallskjermhopping og en 1955 Buick Roadmaster Convertible, modell 76C, står og venter:

Her sitter de beste folka klare med håret gredd bakover, cash, kjærlighetssorg og spisse fredagssko.

Vi skal reise verden rundt: Fra Jessheim til en rockegård på Borgen, fra Borgen til Kaffedilla på Kløfta, fra Kløfta til Texas eller Sand som det heter, fra Sand til apasjene i Hurdal.

Fra Hurdal og rett ut i den fineste sjøen.

Bånn gass, jess baby.

Nå blir det gjeddekaker til middag. 

Abbor til kvelds.

Natta er som vanlig en diger mort.

 Boka jeg leste på Jessheim

Fjodor: Vel. Avrunder derfor med en sitat fra boka ”Opptegnelser fra et kjellerdyp”, signert den store Fjodor Dostojevskij. Hvorfor? Jo, fordi denne boka ble lest da jeg gikk på Jessheim Videregående skole, og denne har siden fulgt meg tett.

Dette er bohempensum for alle som liker mothaker, det mørke og en klassiker fra det russiske landskapet, hør bare:

Jeg skeiet ut i ensomhet, om nettene, i det skjulte, fryktsomt, snuskete, og med en skamfølelse som ikke forlot meg i de heslige situasjoner, ja som i slike stunder kunne vokse til den rene forbannelsen. Allerede dengang bar jeg kjellerdypet i min sjel. Jeg hadde forferdelig angst for at jeg skulle bli sett og gjenkjent av noen. Derfor holdt jeg til på de mørkeste og mest obskure steder.

PS! Den som kan navnene på de tre løperjenter på bildet lenger opp i teksten får en bok tilsendt i posten.

PS2! Det er ny singel med Amund Maarud og Jace Everett ute nå. En ep også. Skogbygda, Snaxvill og Nashville. Hurra.

God helg