Helse
Slik har ungdommene våre det
Vi leser oppslag om vold, trusler og andre alvorlige hendelser bland de unge. Hvordan har de det egentlig? Dette svarer de.
Ullensakers ungdomsskoleelever svarte i vår på spørsmålene som utgjør ungdomsundersøkelsen Ungdata, en undersøkelse som tilbys gratis til alle landets kommuner og fylkeskommuner.
Siden 2010 har over 630.000 ungdommer over hele landet deltatt, og dette går for å være den kanskje beste undersøkelsen med tanke på innblikk i hvordan det er å være i ung i Norge i dag – og hvordan det er å være ung i Ullensaker i dag.
83 prosent av ungdomsskoleelevene i Ullensaker – 1.224 i tallet – svarte på undersøkelsen våren 2019, og tingenes tilstand er som følger:
Foreldre
- Svært mange ungdommer har i dag et tillitsfullt og nært forhold til sine foreldre.
- Mye tyder på at den generasjonskløften som preget en del av de tidligere ungdomsgenerasjonene ikke lenger er til stede.
- At båndene mellom dagens ungdom og foreldre er preget av tillit understrekes av at svært mange opplever at foreldrene har god oversikt over hva de gjør i fritiden og hvem de er sammen med.
Venner
- Å ha venner betyr at man er godtatt, det markerer tilhørighet og sier noe om hvem man er.
- Det er derfor positivt når Ungdata viser at de aller fleste ungdommer har venner å være sammen med.
- Det er samtidig bekymringsfullt at hver tiende ungdom i Norge mangler venner de kan stole på og som de kan snakke med om alt mulig.
Lokalmiljøet
- Ungdata viser at de fleste ungdommer er litt eller svært godt fornøyd med lokalmiljøet sitt.
- Men det er også en del som ikke er så godt fornøyd.
- I løpet av årene på ungdomsskolen synker andelen som er fornøyd med stedet der de bor.
- Dette gjelder spesielt jentene.
Skoletrivsel
- Selv om jenter i gjennomsnitt oppnår en god del bedre karakterer enn gutter, er det ikke noen vesentlige kjønnsforskjeller i skoletrivsel.
- Likevel har andelen som trives på skolen blitt noe lavere for hvert år siden 2012.
- Det har vært en økning i andelen unge som kjeder seg på skolen og det er flere ungdommer som ofte gruer seg til å gå på skolen enn for noen år siden.
- Endringene gjelder for begge kjønn.
Skolearbeid
- Fram til 2015 viste Ungdata en tydelig økning i hvor mye tid ungdom brukte på lekser.
- Denne tidstrenden er nå brutt, og de siste årene er det blitt vesentlig færre som bruker mye tid på skolearbeid, blant både gutter og jenter.
- Mange ungdommer gir gjennom Ungdata uttrykk for at de har mer skolearbeid enn de klarer å gjøre.
- For noen bidrar lekser og karakterpress til å gjøre skolehverdagen stressende.
Skulking
- Fra 2015 har det vært en økning blant både gutter og jenter på ungdomstrinnet.
- Gutter og jenter skiller seg svært lite fra hverandre med tanke på hvor mange som skulker skolen.
Framtidstro
- Det har aldri vært så mange unge som tar så lang utdanning som i dag.
- Mot slutten av 20-årene har over halvparten av jentene, og rundt en tredel av guttene høyere utdanning.
- Svarene reflekterer at vi i dag har med en utdanningsorientert ungdomsgenerasjon å gjøre.
- Etter grunnskolen begynner de aller fleste direkte i videregående opplæring.
- Likevel er det ikke alle som fullfører.
- Om lag én av tre faller fra underveis eller har ikke bestått etter fem år.
- Denne andelen har vært stabil siden 1994. At så mange ikke fullfører, er et problem fordi videregående utdanning i stadig større grad har blitt en betingelse for inntreden i arbeidslivet.
- Fram til 2015 var det en trend i retning av at stadig flere unge tror de vil ta utdanning på universitet eller høgskole.
- Tallene for de siste årene tyder på at denne trenden har blitt brutt eller flatet ut.
Hjemme
- Flere har argumentert for at generasjonskløften er mindre enn tidligere.
- Dette gjør det enklere for mange unge å være i samme hus som sine foreldre.
- Krav til prestasjoner i skole- og utdanningssammenheng kan også ha ført til at ungdom holder seg hjemme for å gjøre skolearbeid.
- At også boligene har blitt større, gjør at de fleste tenåringer har eget rom, og mange disponerer en kjellerstue eller loftstue som de kan bruke til samvær med venner.
- Svarene fra Ungdata tyder på en nokså hjemmekjær ungdomsgenerasjon.
- Dette gjelder både gutter og jenter og på tvers av alder.
- Samtidig viser Ungdata at når ungdom er hjemme, skjer det i stadig mindre grad sammen med andre ungdommer, i hvert fall fysisk.
- Mange bruker mye tid på å være sosial via nett, enten dette skjer gjennom sosiale medier eller online dataspill.
- Hjemmet som arena for fysisk samvær med jevnaldrende har dermed blitt svekket de senere årene, til fordel for nye måter å kommunisere med hverandre på.
Ute med venner
- Ungdata viser at det i løpet av de siste årene har blitt stadig færre ungdomsskoleelever som bruker fritiden sin ute med venner om kveldene.
- Med et endret fritidsmønster endres gjerne bekymringene rundt ungdoms bruk av fritiden.
- I dag vekker digitale aktiviteter foran skjermer av ulikt slag større uro enn det ustrukturerte samværet med jevnaldrende ute på gatehjørnet.
- I dag er bekymringene gjerne knyttet til manglende fysisk aktivitet og kvaliteten på det sosiale samværet.
- Statistisk sentralbyrås tidsbruksundersøkelser viser at dagens unge sammenlignet med de som var unge på 1980- og 1990-tallet, bruker mindre tid på idrett og friluftsliv og er mindre sammen med jevnaldrende.
Mediebruk
- Digitale medier spiller i dag en sentral rolle i hverdagen – både for skolearbeid og for ungdoms sosiale liv.
- Teknologien gjør at barn og unge kommer i kontakt med jevnaldrende på nye måter.
- Særlig utgjør de sosiale mediene en sentral formidlingskanal for hva som ellers skjer i ungdomskulturene.
- Det kan handle om alt fra å holde kontakt med venner til å arrangere fester, konserter eller politiske markeringer.
- Mange bruker mye av sin fritid på internett, og for den enkelte unge kan det ha store sosiale omkostninger å ikke være til stede.
- Selv om mange bruker mye av fritiden sin på digitale aktiviteter, er det stor variasjon ungdommene imellom.
- Noen få bruker mindre enn én time daglig, mens rundt halvparten bruker mer enn tre timer.
- Skjermtiden øker derimot gjennom ungdomstrinnet, og på landsbasis bruker gutter samlet noe mer tid foran en skjerm enn jenter.
- Siden 2015 har andelen unge som bruker minst tre timer foran en skjerm økt.
- Økningen er størst blant jenter på ungdomstrinnet, og skyldes at stadig flere bruker mye tid på sosiale medier.
Organisert fritid
- Ungdata viser at de fleste barn og unge har deltatt i eller vært innom ulike typer organiserte fritidsaktiviteter gjennom oppveksten.
- Selv om det er en viss nedgang i løpet av ungdomsårene, er det på landsbasis to av tre ungdomsskoleelever som deltar i en eller annen form for organisert fritidsaktivitet.
- Idretten organiserer klart flest.
- Landsrepresentative undersøkelser fra de siste tiårene tyder på at andelen unge medlemmer i frivillige organisasjoner har vært synkende.
- Det er organisasjoner som speider, korps, kor og religiøse foreninger som har opplevd størst medlemssvikt.
- Idrettslagene har derimot i stor grad beholdt sin store oppslutning.
Trening
- I løpet av ungdomstiden er det mange som slutter i idrettslagene.
- En god del av disse begynner å trene på treningssenter eller de trener på egen hånd.
- Samlet sett er det derfor ikke så store forskjeller i trenings- aktivitet mellom ungdom på ulike klassetrinn.
- Ungdata viser at de fleste unge driver med en eller annen form for trening.
- Det har tradisjonelt vært klare kjønnsforskjeller i trening, og særlig har det vært flere gutter enn jenter i idrettslagene.
- De siste årene har vi sett en tendens til at flere jenter trener på andre arenaer (utenfor idrettslagene), slik at det i dag er små kjønnsforskjeller i trening samlet sett.
- I mange idretter stilles det store krav til utstyr og deltakelse, og det kan koste en god del å være med.
- Dette kan være en utfordring for å nå det overordnede målet for norsk idrett: «idrett for alle».
Helse
- Ungdata viser at de fleste unge er fornøyd med egen helse.
- Generelt er jenter litt mer misfornøyd enn gutter.
- Det er også en tendens til flere som er misfornøyd med egen helse blant de eldste tenåringene.
Kosthold
- Det er stor variasjon i ungdoms kosthold.
- For eksempel spiser en av tre ungdommer frukt og grønt hver dag, samtidig som en god del sjelden får i seg slike matvarer.
- Flertallet av ungdom spiser fisk til middag eller som pålegg minst en gang i uka.
- Det samme gjelder kjøttdeigbaserte produkter, som pølser og hamburgere.
- De fleste spiser godteri eller snacks hver uke, men det er få som gjør dette mange ganger i uka.
- Det er noen flere jenter enn gutter som jevnlig spiser godteri.
Fysiske plager
- Selv om ungdom generelt har god fysisk helse, er det likevel mange som sliter med ulike typer plager i hverdagen.
- Ungdata kartlegger en del psykosomatiske plager, og resultatene viser at de aller fleste er plaget av dette fra tid til annen.
- De mest utbredte plagene er hodepine, magevondt og smerter i nakke, skulder, ledd og muskulatur.
- For de fleste skjer dette bare noen få ganger.
- Likevel er det på landsbasis i underkant av 10 prosent av guttene og rundt 20 prosent av jentene som daglig er plaget av hodepine, magesmerter, ryggsmerter eller andre typer psykosomatiske problemer.
- Jentene er altså betydelig mer utsatt enn guttene.
- For guttene endrer omfanget av helseplager seg lite gjennom ungdomsårene, mens det blant jenter er en betydelig økning i begynnelsen av tenårene for deretter å flate ut.
- Det er samtidig langt flere jenter enn gutter som jevnlig bruker reseptfrie medikamenter som Paracet o.l.
- Forbruket av smertestillende medisiner blant norske 15- 16-åringer er høyt, og har steget betydelig siden 2001.
Psykisk helse
- De siste årene har vi sett en økning i andelen unge som rapporterer om lettere psykiske helseplager i spørre- undersøkelser.
- Noen mener at økt individualisering i samfunnet og et sterkere prestasjonspress i for eksempel skolen, har bidratt til denne utviklingen.
- Andre mener at økningen kan skyldes større åpenhet og oppmerksomhet om denne typen plager. Her gir forskningen ingen klare svar.
- Det vi derimot vet er at depresjons- og angstsymptomer er de vanligste plagene blant ungdom. Jenter er mer plaget og oppsøker oftere hjelp enn gutter.
- Konfliktfylte forhold i hjemmet og liten grad av sosial støtte øker risikoen for slike plager.
- Flere undersøkelser viser også en klar sammenheng mellom mobbing og dårlig psykisk helse.
- I Ungdata måles psykiske helseplager gjennom spørsmål som skal fange opp ulike former for depressive symptomer.
- Ungdommene som rapporterer om at de er mye plaget av flere slike symptomer, regnes som å ha et «høyt nivå».
- På landsbasis er det rundt 15 prosent av ungdomsskoleelevene som tilfredsstiller dette kriteriet. Mest utbredt er typiske stressymptomer.
- Tre av ti rapporterer om å være «ganske mye» eller «veldig mye» plaget av tanker om at «alt er et slit» eller at de «bekymrer seg for mye om ting».
- Jenter rapporterer langt oftere om alle de ulike psykiske plagene som måles.
Selvbilde
- Generelt viser Ungdata at det store flertallet av norske ungdommer er ganske godt fornøyd med hvordan de selv er.
- Samtidig er det en god del variasjon i ungdommenes vurderinger, og på spørsmål om hvor fornøyd ungdom er med eget utseende er det nokså mange som er direkte misfornøyd.
- Kjønnsforskjellene er betydelige, jentene er langt mindre fornøyd med seg selv, sitt eget utseende og måten de lever livene sine på enn guttene.
Alkohol
- For mange innebærer eksperimentering med og bruk av alkohol en symbolsk markering av overgangen fra barn til ungdom.
- Å drikke i ungdomsalderen er dessuten sammenvevd med vennskap, flørting og en sosial livsstil.
- Unge som drikker alkohol midt i tenårene, har som regel mange venner og et aktivt sosialt liv.
- Samtidig vet vi at det å drikke alkohol gir risiko for akutte skader, og ungdom som begynner å drikke tidlig, har i mange tilfeller et atferdsmønster der andre typer antisosial atferd og bruk av tyngre rusmidler inngår.
- Ungdom i en slik situasjon har gjerne et mer trøblete forhold til skolen og til foreldrene enn andre.
- De begår mer kriminalitet, har dårligere psykisk helse og får oftere problemer senere i livet.
- Ungdata viser at det er stor variasjon i hvor gamle ungdom er når de begynner å drikke alkohol.
- Det store flertallet har ikke vært beruset i løpet av ungdomsskolen.
- På slutten av ungdomsskolen har omtrent én av fire opplevd å ha vært beruset.
- Det er generelt små forskjeller i alkoholvaner mellom gutter og jenter.
Hasj
- Ungdata viser at relativt få elever på ungdomstrinnet har erfaringer med hasj og marihuana.
- Det har imidlertid vært en liten økning i omfanget av hasjrøyking det siste året.
- Bruken av hasj og marihuana øker betydelig gjennom tenårene, og det er generelt flere gutter enn jenter som har prøvd hasj.
- Det er heller ikke så vanlig at ungdom på ungdomstrinnet har blitt tilbud hasj, selv om det har vært en liten økning siden 2015.
- Det en god del flere som blir tilbudt stoffet enn som selv har prøvd, og gutter blir tilbudt oftere enn jenter.
Mobbing
- Mobbing er mest utbredt på barneskolen og avtar i løpet av tenårene.
- Det er likevel en del som opplever jevnlig å bli fryst ut, utestengt eller plaget også på ungdomstrinnet.
- Både de som mobber, og de som utsettes for mobbing, er risikoutsatte grupper.
- Ofrene er særlig utsatt for psykiske og fysiske problemer senere i livet.
- I Ungdata måles mobbing på en indirekte måte.
- På spørsmål om man blir plaget, fryst ut eller truet av andre ungdommer er det rundt 7-8 prosent av elevene på ungdomstrinnet på landsbasis som svarer at de blir utsatt hver 14. dag eller oftere.
- En ny type mobbing har blitt mer aktuell de siste årene – digital mobbing.
- I Ungdata er det relativt få som rapporterer om at de er utsatt for dette.
- Det ser imidlertid ut til å være noe kjønnsforskjeller i omfanget av digital mobbing hvor jenter utsettes oftere enn gutter.
- Forekomsten av mobbing har vært relativt stabil over tid.
- Trenden i Ungdata siden 2010 tilsier at noen flere jenter enn før opplever å bli mobbet, mens tallene for guttene ikke har endret seg.
Vold
- I Ungdata svarer 15 prosent av guttene og 7 prosent av jentene på ungdomstrinnet at de har blitt utsatt for trusler om vold.
- Det er også en del som blir skadet på grunn av vold.
- På landsbasis er det så mange som elleve prosent av guttene og seks prosent av jentene på ungdomstrinnet som har blitt skadet eller fått sår på grunn av vold.
- Omfanget av vold som rapporteres gjennom Ungdata, har gått svakt ned siden målingene startet på begynnelsen av 2010- tallet.
- Dette gjelder både trusler om vold og den volden som har endt med sår eller skade.
- De ferskeste tallene tyder på en viss økning, først og fremst blant gutter på ungdomstrinnet.
Regelbrudd
- Å debutere tidlig med kriminalitet og å begå lovbrudd av alvorlig karakter, øker risikoen for en kriminell løpebane senere i livet.
- Det er ikke helt tilfeldig hvem som havner i denne gruppa.
- Ofte har ungdom som begår kriminelle handlinger, tilleggsproblemer som ustabile hjemmeliv, svak psykisk helse, dårlig skoletilpasning, svakt sosialt nettverk og rusproblemer.
- Etter en nokså kraftig økning i ungdomskriminaliteten gjennom store deler av etterkrigstida, har ungdomskriminaliteten gått tilbake de siste 10-15 årene.
- På slutten av 1950-tallet var kriminaliteten i Norge mest utbredt blant 14- åringer. I dag topper 19-åringene kriminalstatistikken.
- Ungdata viser at dagens ungdom generelt er veltilpasset og ikke spesielt opptatt av å bryte regler.
- Siden 2015 har det imidlertid vært en økning i andelen som begår regelbrudd, særlig blant guttene.
