Som en metronom i grana til Babben

HELGEPULS/KOMMENTAR

En tekst i nettmagasinet Harvest er en sterk påminnelse om hvorfor det var viktig å sitte fast i toppen av det store grantreet på tunet til Babben Sundby i 1980. Uten lek blir du verdens fattigste menneske.

Grantreet står der fortsatt, som en påminnelse om at det ikke er mulig å klatre inn i himmelen.

Men forsøket var mer enn godt nok, selv om det endte med at den unge bønnestengelen endte med å sitte som vekten ytterst på pendelen til en metronom fordi det begynte å blåse ganske kraftig denne eventyrlystne høstdagen i september den gang da.

Snakk om uflaks, da. For det tobeinte ekornet fra Karibakken hadde faktisk kommet seg så høyt opp i treet at stammen begynte å bli temmelig tynn og bevegelig for vær og vind.

MOUNT EVEREST: Som et slags Mount Everest med barnåler står grana og ler så grenene rister den dag i dag. Kanskje er tiden inne for å bestige den igjen?

Det blåste så lenge at våghalsen var nødt til å be lillebror Terje klatre opp med litt mørk kokesjokolade da kreftene begynte å ta slutt også…

Visste du forresten at et grantre kan bli mellom 40 og 50 meter høyt – og opptil 400 år gammelt?

Men grantreet til Babben var minst 150 meter høyt.

EKORN: Det hadde vært godt å ha en skulder å støtte seg til oppe i grantreet til Babben. Men stormen måtte ris av «200 meter over bakken» i 1980. Foto: Digitalt Museum

Treklemming

Skogens – og Karibakkens kongle – kunne ikke annet enn å holde seg fast til det begynte å løye…

Banebrytende adferd var det også, for dette må ha vært haugevis av år før treklemming ble populært.

Og det var ikke snev av kjærlighet forbundet med klemmingen. Vi snakker ren og skjær redsel.

Les om treklemming HER

– Har du gjort i buksa, spurte fatter og tittet på den fuktige flekken foran.

– Det er kvae, sa jeg.

– Kvae lukter ikke sånn, sa trekjenner Kjell.

– Joda, svarte jeg før jeg gikk opp og byttet undertøy.

Lek og undring

Nettmagasinet Harvest tar for seg betydningen av lek i essayet som satte i gang tankespinn rundt treklating i 1980, og teksten kan få en til å undre seg over hvorfor leken i livet forsvinner i livet etter hvert som årene går.

Filosofen Arne Næss er sitert i teksten:

«Det er rart at voksne syns det er flaut å leke med det de lekte med som barn. Mange mennesker har lyst, det har de fortalt meg, og mange gjør det i det skjulte, det har de også fortalt meg. Men de holder det hemmelig, for de syns det er flaut. Og skamfullt.»

I teksten kan vi også lese:

«Se for deg en verden uten lek. Ikke bare fravær av sport og spill – livet uten lek er et liv uten bøker, filmer, kunst, musikk, vitser og historiefortelling. Det er en verden uten flørting, dagdrømmer, komedie og ironi. Det er en ganske grim virkelighet…»

Smartere

Lege, psykiater og forfatter Stuart Brown har forsket og funnet ut at lek endrer hjernen og gjør dyr smartere og mer tilpasningsdyktige, og for oss mennesker er lek kjernen til kreativitet og innovasjon.

«Lek løfter folk fra det hverdagslige. Å leke gir oss energi og kan få oss til å føle oss mer levende, skriver forfatteren. Andre fordeler han nevner, er økt selvregulering, nysgjerrighet, utholdenhet, prosessmestring og optimisme.»

«Andre tenkere før Brown har satt leken på det akademiske kartet. I Homo Ludens fra 1938 diskuterer den hollandske kulturhistorikeren Johan Huizinga viktigheten av lek som et element av kultur og samfunn, og argumenterte for at lek er helt nødvendig (dog ikke alene) for å skape kultur.»

Politisk alvor

I politikken i Ullensaker har det vært anstrengte tider, og jeg tar meg i å tenke at vi skal lete ganske lenge for å finne et klima med mindre humor og lek enn i politiske utvalg og fora her i Ullensaker.

Politikerne har jo selv adressert dette gjennom mange år – i særdeleshet etter det politiske skiftet i 2019.

ALVOR: Det var høytidelig da den nye posisjonen overtok makten og ordførerklubba i oktober 2019. Siden har alvoret i stor grad vært til stede. 

Dette er kanskje noe av grunnen til at det kanskje ikke flommer over av kreativitet når de folkevalgte samles – så vidt vi har registrert, da.

Det kan jo hende det er ustyrtelig morsomt på bakrommet.

Vel, det var en digresjon.

Tiden forsvinner

Tilbake til leken og påminnelsen om at det er viktig å være et lekende menneske – et homo ludens, som det heter på fint.

Et premiss for at det skal være lek er at aktiviteten tilsynelatende skal være helt meningsløs og at vi ikke skal produsere eller oppnå noe når vi leker (nei, det hintes ikke til politikken her…).

«Leken skaper et avbrekk i livet, uten andre distraksjoner. Aktiviteten har et improvisasjonspotensial, det motsatte av planmessighet og rigiditet, vi slipper kontrollen. Perfeksjonisme og selvsensur har ingen plass i leken.»

Gøy

HØYT DER OPPE: Klatring i tau i gymmen var noe av det mest spennende vi gjorde på Døli skole. Grunntrening for klatring i trær var det også. Men det blåste mindre i gymsalen på Døli, bortsett fra når Haakon Nilssen måtte fyre seg opp av og til, da… Foto: Digitalt Museum

Så var det derfor den unge våghalsen hang som en julekule i toppen av grantreet til Babben Sundby den gangen? Var det rett og slett instinktet som overtok? Det kan tyde på det når vi leser videre i teksten som står i Harvest:

«Som barn trenger vi lite oppmuntring eller instruksjon når vi skal leke. Det foregår omtrent sånn her: Vi finner noe som virker gøy, og så gjør vi det.»

Men hva skjer på veien til voksenlivet?

«Voksenlivet drar deg ut av leken», skriver Brown. Han mener at det er en skam knyttet til lek, at den derfor kultiveres ut av oss, og at vi må betale en høy pris for det med vår psykiske og sosiale helse.»

Er det det vi ser i kjølvannet av to år med korona, alvor og det faktum at vi har vært avsondret fra muligheten til å leke? Vi ser i hvert fall mange alvorlige fjes der ute.

En lek

Idretten har vært stengt, kulturlivet har vært stengt, møteplassene har vært stengt og alvoret og usikkerheten har hengt over oss som en tung og mørk sky så lenge at vi nå er nødt til å øve oss på gå ut for å treffe folk og for å konsumere kultur igjen.

Da er det jammen meg flaks at den lokale kulturuka sparkes i gang om mindre enn en uke. Da får vi muligheten til å trene oss på å gå ut igjen.

La oss håpe det går som en lek.

Alternativt får vi finne et tre vi kan klemme eller klatre til topps i.

Gjelder bare å sjekke vindforholdene først.

Og så er det viktig å huske undertøyskift, da.

God helg.

Les hele teksten fra harvestmagazine.no her: Er du en som leker? Da lever du lengst og best