Spydspiss og øyenvitne

Tonje Brenna (33) var øyenvitne på Utøya 22. juli 2011. Vi tok en prat med henne om årene etter 22. juli, Jessheim og det å være en spydspiss for dem som ikke orker å snakke om det de opplevde.

Tonje Brenna vandrer rundt i en forelskelse som har vært sterk og vedvarende siden hun flyttet til Jessheim i 1999. Da kjørte familien gjennom Storgata på vei for å se på et hus de kanskje skulle kjøpe.

Tonje ville bo her, storesøsteren var noe mer avventende. De ble boende. Og de trivdes.

Hør mer om dette i videointervjuet lenger ned i saken.

Høre til

Brennas første møte med Jessheim etter 22. juli 2011 – der hun var blant de overlevende etter terrorhandlingen og massedrapet på Utøya – var at hun skulle drive valgkamp for Arbeiderpartiet.

– Jeg opplevde at folk var hensynsfulle og ville meg vel, og for meg har det vært viktig å ha et sted å høre til. Samtidig var det spesielt å treffe andre politikere som sto på stand og som ba oss dempe oss av hensyn til ofrene. Det var jo også meg. Jessheim er et sted der jeg føler at jeg hører til  og som er hjemme for meg, sier Tonje.

– Hva er det du liker med Jessheim?

– Vi er ganske nedpå her, og så har vi kanskje en bevissthet rundt det at stedet er det som binder oss sammen. I motsetning til andre steder som kanskje har noe mer konkret de er stolte av – som en bedrift eller noe annnet. Stedet Jessheim er kanskje det som er vår hjørnestein og bindeleddet mellom folk?

Et lite videointervju om bok, politikk og Jessheim her:

Viktig

Nå er det ikke Jessheim vi har møtt Tonje Brenna for å snakke om. Det er boka «22. juli – og alle dagene etterpå» som gjør at vi møtes i nettopp Storgata i Jessheim by denne sommermorgenen.

Boka er skrevet på kort tid tidlig i 2021, men dette er en bok det i praksis har tatt 10 år å fullføre.

– Prosessen har vært en måte for meg å sortere hendelser og følelser for min egen del, men også som en påminnelse om at vi aldri må glemme det som skjedde 22. juli og tida etterpå, sier Tonje til Jessheimpuls.

Betent

Dessuten er 22. juli fortsatt et betent politisk tema, og for mange av dem som opplevde terrorhandlingene på Utøya har det vært vanskelig å snakke om det som skjedde – og det har vært vanskelig å si at man trenger hjelp til å bearbeide det som skjedde.

– Jeg tar den ballen med denne boka, selv om alle eier sin egen historie.

– Jeg tror også fraværet av den politiske debatten har vært vanskelig for mange, legger hun til.

Rett på

Tonje Brenna skriver om 22. juli og tiden etter i et en tone og et språk som er rett på og «no nonsense», som det heter.

Hun kombinerer fakta og egne beskrivelser, og det som skildres føles grufullt og viktig på en og samme gang, og hennes historie gjør det mulig – uten at det egentlig er mulig – for utenforstående å sette seg inn i det som skjedde på Utøya denne dagen.

– Det er den usensurerte versjonen, sier Brenna, som med det trolig mener at detaljene er viktige å ha med for at vi – kollektivt – ikke skal glemme det som skjedde der ute.

Modning

– Var det en vanskelig bok å skrive?

– Jeg måtte lete fram en del detaljer som jeg ikke husker, eller som jeg hadde fortrengt. Men jeg har jo hatt denne boka i meg i mange år, og så var det godt å strukturere opplevelsen på denne måten. Mange av inntrykkene var egentlig bare en grøt for meg. Det er for eksempel en minnemarkering på Stortinget jeg ikke husker at jeg var på.

– Men i en større sammenheng så føles det bra å kunne sette ord på noe vi aldri må glemme. Jeg håper denne boka kan bidra til en bevissthet om at vi ikke skal glemme det som skjedde.

– Og så er jeg glad for at ordene som nå er ute mellom to permer er mine ord.