Helgepuls
Stille lengde uten fallskjerm
HELGEPULS/KOMMENTAR
Når verden blir i overkant teknisk, framtidsrettet og litt for komplisert, så går tankene ofte til dem som tar idrettsmerket i voksen alder. En gang lo vi av dem. Nå er vi blitt dem. Og det er fint!
Det meste er i ferd med å bli gammeldags nå. Sånn er det å være fra en annen tid, ikke minst i en tid der alt er ekstremt forgjengelig og der mange lever livet med innbytterpuls og følelsen av å være på etterskudd hele tiden.
En gang i tiden kjempet vi om tre poeng og overlevelse i fotballens aller mørkeste skyggedal. Ull/Kisa befant seg i bånn av 5. divisjon, og det var ikke lys i tunnelen i det hele tatt.
B-vitaminer
Søndagstreningene oppe på folkehøgskolen var ikke preget av det aller heftigste tempoet, og treningene handlet vel egentlig om å svette ut inntaket av flytende føde og b-vitaminer fra Kjeller’n eller Gartneriet dagen før.
Da var det mer liv i gjengen med pensjonisters om herjet borte ved lengdegropa oppe i den ene svingen. Et knippe mannfolk i det som måtte være pensjonsalder og deromkring var i full vigør med stoppeklokke og målebånd, og det er ikke fritt for at vi flirte litt i munnviken da vi så dem varme opp og bøye og tøye før de satte i gang med forskjellige øvelser.
I ettertid – altså som en middelaldrende mosjonist – så innser jeg at den gjengen som samlet seg for å ta idrettsmerket bedrev mye større idrett enn de vi foretok oss ute på gressmatta. Der vi knapt traff medspillere med pasningene våre, så var det noe grasiøst og – ja – verdig over den gjengen som tok idrettsmerket.
Stille lengde
Og er det ikke noe trygt over ordet «idrettsmerke» da? I en tid der framskrittet harver over oss med sin kunstige intelligens og alskens finurligheter, så er det ett og annet som består der ute.
Idrettsmerket kan ikke roboter eller kunstig intelligens ta fra oss, selv om spensten og smidigheten forsvinner i takt med at luggen trekker seg tilbake…
At gjengen borte i lengdegropa var smarte og tenkte framover, er det jo heller ingen tvil om.
Bo hjemme
Når vi i 2024 leser helseplanen for Ullensaker i årene som kommer, så er det en forutsetning at vi må bo hjemme så lenge som mulig. Da er det ikke dumt å investere i helseaspektet der vi kan – ta trappa istedenfor heisen, gå istedenfor å sykle til butikken eller rett og slett ta en tur opp på folkehøgskolen og se om lengdegropa fortsatt finnes?
Idrettsmerket
Og kanskje man skulle vurdere å forsøke seg på idrettsmerket?
Hør bare hva som er sagt om idrettsmerket:
«Hvilken mektig idé ligger ikke til grunn for idrettsmerket? Den inkarnerer alt i fysisk fostring, trening og kroppsrøkt – den er idrettens virkelige idé, hygienisk og samfunnsmessig sett. Idrettsmerkets idé er kort og godt å gjøre idretten allmenn og populær på en slik måte at så å si alle blir aktive idrettsutøvere, slik het det i Idrettsmerkets handbok i 1947.»
Idrettsmerket inkarnerer alt i fysisk forstring, trening og kroppsrøkt…
Kriteriene
Dette er kriteriene for fysisk test i Forsvaret – altså test på sesjon – i stille lengde:
Av ren nysgjerrighet sjekkes kravene i de forskjellige kategorier for gruppen 50-54 år, og foretrukne øvelser ville vært:
- Stille lengde – 2,10 meter
- Lengde med tilløp – 3,75 meter
- Høydehopp – 1,10 meter
- Spensthopp rett opp – 20 centimeter
- 60 meter – 11 sekunder
- 100 meter – 17 sekunder
- Kulestøt – 6,80 meter
- Liten ball – 36 meter
- Kroppsheving i bom – 4
- Benkpress – 25 repetisjoner med 10 kilo
- Knebøy – 25 repetisjoner med 10 kilo
- Sit-ups – 20
- Armhevinger – 15
- 3.000 meter – 15 minutter
Du ser alle øvelsene og kravene her: Reglement for idrettsmerket
Vet du forresten hva norgesrekordene for kvinner og menn i stille lengde er?
I lengde uten tilløp er de norske rekordene 3,71 meter for menn, satt av Arne Tvervaag i 1968 og 2,99 meter for kvinner, satt av Oda Utsi Onstad i 2019.
Det er jammen meg langt nok det. Skritt det opp på stuegulvet og sjekk sjøl.
Og kanskje er tiden kommet for å samle en gjeng aldrende skrotter for å ta idrettsmerket oppe på folkehøyskolen, om ikke annet for at ungdommen kan flire av oss hvis den har veien forbi?
Det kan godt hende.
God helg.
PS! Helt på tampen hekter vi på et dikt av selveste Lars Saabye Christensen. Det er hentet fra samlingen «Hvor er det blitt av alle gutta/dikt i utvalg», Cappelen forlag 1991:
Sprinteren
Han har hundre meter å løpe
Han har hundre år å leve
Han ser målsnoren
Han vet at mannen med pistolen står bak ham
Han ser de sortkledde funksjonærene på indre bane
Han ser konkurrentene
De ligner ham
Slik han alltid ligner dem
Fra skuddet til klokken stanser
er han blitt ti sekunder eldre
Han blir aldri den samme
Han samler på fotografier
Han har rekorden
Ofte lengter han til sekundet før
