Svanehviskeren på Nordbytjernet

Av Elisabeth Østby

Alle på Jessheim er interessert i svanene på Nordbytjernet. Anna Grethe Hagen litt mer enn resten av oss. I år har det vært drastisk for svanene.

YNDET OBJEKT: Anna Grethe Hagen følger svanene med kameraet sitt fra år til år. Utstilling er det også blitt. 

Drama i vår

Jessheimpuls har vært i kontakt med svanene på Nordbytjernet sin beste venn nå i juli 2021, og Anne Grethe kan berette følgende:

– I fjor ble det hele fem unger, men i år gikk det skeis, sier Hagen.

Først ble svanefar drept 23. mai i år. Det var bare fjærene igjen.

– Svaneparet ventet barn cirka en uke senere, og stakkars svanemor lå aleine på reiret uten beskyttelse. Det endte med at hun ble jaget ut av reiret av en ung hann, sier Anna Grethe.

Eggene forsvant

Dermed forsvant eggene.

Før påske kom det et nytt svanepar.

– Den ene av fjorårets fem unger hadde fått seg kjæreste. Svanefar prøvde å jage dem, men greide det ikke.

Død

Så skjer det midt i hekketida at far ble drept i mai år. Deretter ble mor jaget ut av reiret av den nye hannen.

Hannen fortsatte  å jage henne rundt på vannet. Jeg forsøkte å skjerme henne slik at hun kunne få ro. Jeg satt vakt hver dag i flere timer i to uker.

Nå er det bare svanemor igjen på Nordbytjernet.

Tilbake til 2020

Så til artikkelen vi skrev i 2020:

Vi møter Anna Grethe på Nordbytjernet.  Med seg har hun fotoapparatet sitt, og litt brød til svanene. 

– Det er ikke mye de trenger, og nå som isen har gått og våren er i anmarsj skal svanene finne sin egen mat, sier hun .

Anna Grethe har alltid vært interessert i dyr. 

– Jeg vokste opp på gård.

– Dyr har vært en naturlig del av livet mitt, og jeg er opptatt av dyrevelferd. 

Da svanene landet på Nordbytjernet for første gang i 2016 vekket de interessen til Anna Grethe. –De er fantastiske skapninger og for meg som elsker å fotografere, ble de et yndet motiv.   

OPPSYN: Anna Grethe holder oppsyn med svanene på Nordbytjernet. Og det er hennes fortjeneste at de nå er merket. 

Svanefamilien 

Anna Grethe begynte derfor å følge ekstra godt med på svanene.  I 2017 fikk svaneparet fire unger og Anna Grethe besøkte dem så ofte hun kunne.  Tre av dem døde av ulike årsaker, og den siste hadde skadet vingen sin, og kunne ikke fly.  Høsten kom og foreldrene prøvde å lære ungen å fly, uten og lykkes.  Resultatet ble at foreldrene måtte dra avgårde uten ungen sin. 

En dag Anna Grethe kom til Nordbytjernet fant hun ungen sittende fast i en råk i isen.

– Det var så fælt å se på den hjelpeløse skapningen.  Derfor begynte jeg å ringe etter hjelp. 

Fuglehjelpen i Oslo bisto, og fikk tak i både Viltnemnda og brannvesenet som klarte å reddet ungen.   

 «Baby» 

Etter dette har svaneungen «Baby» blitt flyttet, først til Mogreina. Og Anna Grethe fulgte etter. 

Etter et langt opphold uten å vite hvor den var, fant hun den igjen i Vormsund.  Da opplevde hun noe rart. 

– Jeg ropte på den, forteller hun. 

– Den snudde seg mot meg og kom meg i møte som en plog gjennom Vormsundbrua. Den kjente igjen stemmen min, og i følge fuglehjelpen så gjør visst fugler det.  Det var rørende, innrømmer hun. 

GJENSYN: Det var et rørende øyeblikk da svanen kjente igjen stemmen min og kom mot meg da jeg fant den igjen i Vormsund, sier Anna Grethe.

 Tar vare på fuglene 

Svanene på Nordbytjernet er nå merket.  Det er Anna Grethe sin fortjeneste.  Ornitologisk forening kommer til samme tid hvert år, smiler hun.

– Jeg har tatt på meg fuglepasser–oppgaven, smiler hun. 

– For det er ikke alle som er snille, eller kanskje de bare ikke forstår.  Derfor er jeg her og passer på at de har det bra. Også passer jeg på å ta bilder av de flotte fuglene samtidig.   

 Fotoutstilling 

ELSKER NATUREN: Til tross for en dårlig hofte, så er Nordbytjernet et yndet mål for Anna Grethe Hagen. 

Anna Grethe er aktiv i fotogruppa til Ullensaker kunstforening. I februar hadde hun separatutstilling på Ikon butikk på Sundbytunet. 

– Jeg elsker naturen, forklarer hun.

– Jeg har hatt  mange flotte naturopplevelser opp gjennom årene. 

Akkurat nå sliter Anna Grethe med en vond hofte, og klarer ikke lenger å gå på lange turer.  Men denne dama har ingen planer om å sette seg ned.

Hun har trent seg opp etter at lammelser i hofta satte en full stopper for hennes aktivitet.

– Jeg er gammel idrettsjente, forteller hun.

– Jeg tror det har gjort noe med måten jeg tenker på. For det gjelder å aldri gi seg, men leve videre i den situasjonen man får utdelt, og naturopplevelser vil jeg jakte på så lenge jeg lever, smiler hun.