Uforsonlig splittelse i klubben?

KOMMENTAR

Er Ull/Kisa Fotball i stand til å jobbe seg ut av det som framstår som en uforsonlig situasjon mellom styret og frustrerte medlemmer – til tross for at påtroppende daglig leder høstet applaus og latter. 

Ull/Kisa Fotball har i løpet av ett år gått fra å unngå konkurs i tolvte time til praktisk talt å stå ribbet tilbake når den nye hverdagen har meldt seg.

Trenere og folk i administrasjonen er sagt opp, og i det 2025 sparkes i gang så opplever foreldre og barn at tilbudet de har hatt og trivdes med er revet bort ved roten.

Det er nesten så man sitter med en følelse av ikke å vite hvor man skal begynne å nøste i tråder for dem som er involvert. Situasjonen virker lettere kaotisk for oss som ser og hører om “rikets tilstand” utenfra.

Men frustrasjonen og opphetet stemning kunne vi fornemme i fullt monn.

Annonse

Følelser

Opp mot 100 medlemmer møtte styret og påtroppende daglig leder Ole Kristian Vikan mandag kveld. Og i løpet av det opp mot tre timer lange møtet var det mye følelser, en del forklaringer og mye graving i detaljer rundt datoer og hva som ble sagt når som kom opp.

En nylig inngått avtale med Kongsvinger Fotball ble også gjenstand for mange spørsmål, ikke minst rundt måten mange medlemmer føler at den saken er håndtert.

SPENNING: Espen Nystuen fra KIL Toppfotball snakket om intensjonene med å inngå avtale med Ull/Kisa Fotball. Det har vært mye støy fra medlemmer i Ull/Kisa rundt hvordan avtalen er blitt inngått. 

Frykten for KIL

Frykten for at KIL skal bli en storebror som får med seg alle fordelene ved et samarbeid er til stede i fullt monn blant medlemmene som møtte opp.

Daglig leder i KIL Espen Nystuen gjorde sitt for å roe gemyttene blant skeptikerne som var til stede, men helt beroliget ble nok ikke folk. Dette til tross for at påtroppende daglig leder Vikan var tydelig på at det handler om at begge parter skal få noe ut av dette samarbeidet på sikt.

Skuffelsen er nok størst blant medlemmene fordi mange føler at de er holdt utenfor en så viktig avgjørelse som et samarbeid med KIL i realiteten er.

GI OG TA: Avtalen mellom Ull/Kisa Fotball og KIL er forhåpentlig noe begge klubber drar nytte av, men en viss skepsis rundt avtalen er det blant medlemmer i Ull/Kisa Fotball. Og kanskje blant sponsorene?

Spørsmål

Hva betyr det for sponsormarkedet? Blir Ull/Kisa en klubb der spillerne forsvinner så fort de blir gode? Koster et samarbeid mer enn det smaker?

Styret ved Audun Bollerud var tydelige på at alt handler om å navigere med økonomisk ansvarlighet – og avtalen med Ullensaker kommune ble trukket fram som “sannhetsvitne” om at det er mandatet klubben fikk fra politikerne.

Klubben skal bestå, og barn skal ha mulighet til å spille fotball. Satsingen mot toppen er nødt til å komme i andre rekke slik situasjonen er for Ull/Kisa Fotball akkurat nå.

APPLAUS: Påtroppende daglig leder i Ull/Kisa Fotball Ole Kristian Vikan høstet applaus da han snakket om veien videre for Ull/Kisa som klubb. Er han den Messias klubben trenger for å komme på fote igjen? Styret mener det.

Sorg

Det er vanskelig å beskrive situasjonen i møtelokalet som annet en sorgtung og preget av usikkerhet. Følelsene var til stede i fullt monn, og flere som tok ordet var gråtkvalte mens de snakket.

For det er nettopp slik det er å tilhøre en klubb, og det er slik det er å skulle ta tøffe avgjørelser for det styret som sitter ved roret og skal navigere mot trygg økonomisk grunn.

Spørsmålet er om sårene er så dype at de ikke gror før klubben er så skadeskutt at det ikke er mulig å berge stumpene av det som har et sterkt utgangspunkt for å bli klubb å regne med – både når det gjelder topp og bredde?

FORMELT: Styreleder Audun Bollerud holdt seg i stor grad til manus da han redegjorde for styrets arbeid og avgjørelser det siste året. Han fikk mange spørsmål fra skeptiske medlemmer. 

Mirakel

Det neste året vil trolig gi noen svar på akkurat det.

Men akkurat nå er Ull/Kisa Fotball en klubb i knestående.

Er alle parter i stand til å finne sammen igjen?

Akkurat nå synes det vanskelig.

Men miraklenes tid er ikke forbi.

Får vi tro.

Akkurat nå er det meste trist for alle som bryr seg om klubben.