VÅR 1.MAI-PAROLE ER: Bodil Olsrud ut til folket: NÅ!

Av Tom Stalsberg 

Etter at «Jessheimpuls» nå har holdt det gående i fem fine år, så har redaktøren endelig fått maskindiagnosen: En smule høy på pæra.

Vedkommende sjef for denne lokale velvære og puls bortsetter nemlig oftere og oftere bokstaver til tilfeldige bomser som dagens skribent. Som er av alle ting er meg da gitt.

En forbannet eidsvolling bosatt i Oslo, som lærte alfabetet veldig seint (det vil si et sted mellom 1977 til 1980) på Jessheim videregående skole. Der hadde vi mange gode, og noen sære, lektorer og lærere og diverse skulkere fra Kløfta og Borgen.

PLANET TOM: Gjesteskribent Tom Stalsberg er av og til på sin egen planet. Jessheim var en planet som gjorde inntrykk som ung mann i skolealder og som fotballspiller. Foto: Tom Martinsen

En annen planet

Jessheim var forresten da en helt annen planet, i vårt skumle solsystem, enn det det er i dag. Ting tok langt mere tid.  Alt gikk i sakte film, også dem som var stresset hadde bedre tid da enn nå.

Jeg sier ikke at alt var bedre før, men det var dønn annerledes. Det kan vi være enige om, vel?

 Stenberg-kiosken

For drøye 40 år siden stakk noen av oss litt for ofte opp i den beste Stenberg-kiosken. Her for å kjøpe papiraviser (Dagbladet og VG for å følge med i verden, og Eidsvold Blad for å se fotballtabeller, de lokale).

STENBERG-KIOSKEN: Et fast stopp for mange – både dem på gjennomreise og folk i landsbyen Jessheim – var Stenberg-kiosken i Jessheim sentrum. Viden kjent for sine gode pølser. Foto: Digitalt Museum

I tillegg ble det nok ei wienerpølse i brød med alt o mer til. Og så vanket det også ei kald flaske Coca Cola – særlig på fredager før vi skulle ta bussen fra Jessheim til Råholt; gikk av Råholt kjerke og spaserte opp til Kroken 12, der det ventet lysbilder, fest og mange hjemmelekser.

Heldigvis var jeg så gammel at jeg ikke bodde hjemme og fikk derfor aldri med meg melding hjem.

 Kisa-klanen

KISA-KLANEN: Det var tøft å møte panserdivisjonen fra Ull/Kisa. Terje Rogne midt i bildet. Svein Blaker til venstre. Flere kjente? Rop ut! Foto: Tom Stalsberg

Men, vi som kom fra nabobygda 1814 ble ikke mobbet av Ullensakers vikinger, men bare sett på litt annerledes på av lokale sjarmører og helter som, Morten Dahl, Jo Lunder, Stein Gabrielsen, Jon Sylte (muskelmann 1), Terje Rogne (muskelmann 2), Frode Larsen (bassør), Terje Ugletveit, Kristin Smedheim, Gidske Vidvei, Gyrid Listuen og Ingrid Fosse med flere.

Bokstavkløne helt fram til videregående, sier du?

Alfabetisk katastrofe

Nja, vil jeg vel si. Mest fordi at på den gamle Råholt Barneskole – som ble kalt for «Likkista» – seinere på ungdomsskolen samt ett år uten debet og mye kreditt) på Handelsskolen i Sundet (Eidsvold Gymnas), var jeg en konstant alfabetisk katastrofe. Noen vil nok si at slik er det fortsatt.

Men, jeg var okay til å kjøpe billig hvitvin fra Hellas, sparke en fotballball for EIF og en kretsmester i diskotek og tungekyss.

Det var da noe, og jeg kan fortsatt danse ganske vilt etter 1978-klassikeren, «Rock Lobster», med The B-52´s.

Og jeg har scoret mål mot Kisa-klanen på selveste Jessheim stadion den gamle. Så jaget de meg ut av landsbyen. Men nå er jeg velkommen i byen Jessheim.

KISA-DÖDAREN: Tom Stalsberg putter ballen i nettet bak Ull/Kisa sin målmann på Jessheim stadion en gang i tiden. 

Trillekofferten på 2023

Sånn, da har vi satt fram trillekofferten og skal bevege oss inn i dagens elleville dyrtid av et samfunn.

Har jeg noe å melde annet enn fred og frihet?

Har jeg noe annet å melde enn: stå på krava 1. mai?

Har jeg noe  annet å melde enn at vi ser fram til det første vak?

Det første tilslaget? Den første skrøna?

Har jeg noe annet å melde enn: slutt med alle fordommene dine og våre?

Har jeg noe annet å melde enn gleder meg til å grille?

Gleder meg til å reise til Baskerland?

Har jeg noe annet å melde enn skjerp dere Arbeiderpartiet og Senterpartiet?

Har jeg noe annet å melde enn fuck U Putin og Trump?

Har jeg noe annet å melde enn Joe Biden, det er nok nå?

Har jeg noe annet å melde til dagens aviser enn slutt med å klikk så jækla? Klikk sic gloria mondial.

Har jeg noe annet å melde enn at jeg snart skal holde kjeft og komme til et helt annet poeng? Okay.

Bodil Olsrud

STUDIOTID: Bodil Olsrud hjemme i studioet sitt i Gardermoveien 3 på Jessheim. Ett av barna er hennes egen datter, Lisbet Olsrud. Foto: Privat

Har jeg noe annet på melde enn at jeg ble litt happy her om dagen da jeg leste nettopp, Jessheimpuls, som hadde en interessant artikkel om fotograf, Bodil Olsrud.

Hun som dokumenterte folk, fe og ullsokninger, fra sitt atelier med adresse Gardermoveien 3 på Jessheim, i perioden 1950 til 1965.

Nå blir hennes unike fotoarkiv, det lokale arvefotogods, løftet bokstavelig fram i lyset igjen, dette takket være museene i Akershus.

200.000 bilder

De er per dags dato i besittelse av 200 000 bilder i dets katakomber hvorav 1600 til nå er digitalisert. Dette er så prima bravo ballerina det.

Konservatorene, Ina Louise Stovner og Joanna Iranowska, forteller at Olsruds billedarv inngår i et prosjekt som heter,

“Ut i lyset – kvinnelige fotografer i Akershus”.

HURRA: Denne gjesteskribent har en ting – nei, tre ord – å si som om den jobben konservatorene Ina Louise Stovner og Joanna Iranowska har lagt ned. HURRA. BRAVO! MAGNIFIKT! Foto. Rina Myrvang, MiA

Museene i Akershus fortjener ros og heder og sittende, og stående, applaus for det de holder på med, nemlig å gi oss historiene til de mange kvinner som valgte å bli fotografer av yrke, og som er representert i museets samlinger.

Men, i motsetninge til oss fordømte mannfolk, er de er mye mindre eksponert og mindre forsket på og ofte stuet vekk under bokstaven NG for Nesten Glemt.

Utstilling gatelangs

Vi heier på museene i Akershus. Og, tenk om det hadde vært midler i Viken Fylkeskommune, Ullensaker kommune og sammen med private investorer, til å få Olsruds fotografier til å også å bli en gatelangsutstilling i Jessheim by, snakk om ei deilig sommerhelg.

Utendørs på gatehjørner, gjerder, kafeer, barer, restauranter, butikker og folk kan jo gå med bilder på mage og rygg også, som plakater. En Olsrud-happening.

Her folk kan spasere, stoppe opp og plutselig se og si: Jammen, der er tante! Der er onkel! Oi, oi, der er bestefar. Der er jo JEG.

Skål da da, fatter og mutter, brutter og søster.

GATELANGS: Tenk om de rette kreftene – lokalt i kommunen og hos fylket – kunne ha fått til en utstilling gatelangs med bildene til Bodil Olsrud. Hun må jo ha dokumentert og fotografert hele Jessheim og Ullensaker – og mer til? Foto: Bodil Olsrud

Lokal suksess

Garantert en lokal suksess for både tappekraner, Villa sole og City of Neonlights.

Vår 1. mai-parole blir derfor: Bodil Olsrud ut til folket, NÅ!

Ellers? Nei, vi runder som vanlig av med et dikt, i dag signert, Stian Johansen, fra utlandet det vil si Skien.

Johansen er en drivende god dikter, ute med ei splitter ny diktsamling som blant annet tar for seg matvaner og slikt:

«Det trenger ikke være så fint for min del» (Aschehoug Forlag):

hybel

det var i den tida jeg gikk rundt i Oslo

kjøpte frossenpizza i nattåpne kiosker

leide hos en av byens eldste damer

**

drakk opp ølla i kjøleskapet, et par whisky

sovna i stolen foran tv-en

**

gnei natta ut av ansiktet, snusen ut av stoltrekket

rulla morrasola ut av gardina

angra alt jeg ikke huska

**

åpna stekeovnsdøra, svart røyk velta ut

byksa ut på balkongen, kasta pizzaen

og rista over smijernsrekkverket

lage et forkulla hull i bakgården

**

skulle hoppa etter

sto i ihjælrivd boxer

bare strikken holdt fillene oppe

(Diktet er trykket med tillatelse av forfatteren. Vi kan opplyse at Johansen med band har slippkonsert på Palace Bar og Grill i Oslo 6. mai)