Vårpuss og hvite løgner i skam

HELGEPULS/KOMMENTAR

Det nærmer seg den tiden på året da tingene vi  smykker oss med skal pusses, poleres og skinne slik vi liker det. Bortsett fra ett og annet glipptak og en hvit løgn, da.

Husk at hver ting du eier kommer med arbeid, sa onkel Bjarne alltid. Han var en klok mann, og han var ikke engang vår onkel.

Bjarne var onkelen til fatter, men hans ord hadde like tung klang som ekkoet av hammerslagene i hans kjære Sulitjelma, gruvesamfunnet langt mot nord.

I Sulitjelma tok de vare på verktøy og eiendeler. Det var harde tider i gruvene, og lønningsposene var sånn passe slunkne. Det du kjøpte skulle vare en stund. Sånn var det der oppe, og sånn var det etter hvert i Karibakken på Jessheim. Hvor navnet Karibakken har sin opprinnelse vet vi ikke. Men det får bli en annen historie, hvis vi finner ut av det mysteriet.

Nå er det andre røtter som skal rykkes opp.

Det du kjøpte skulle vare

Det hjelper lite med et glass med høy stett og litt rødt i når denne tiden på året er i anmarsj. Våren handlet – og handler – i stor grad om pusseklut, såpevann og olje til bremser og kjede før vi kunne jage som ville hester ut på boligfeltet med et smykke av en sykkel.

Ta deg en tur til Kløfta, og du vil se en kultur der bilvask nærmest er rituell og en del av Kløfta-folkets sjel. Der skinner bilene som diamanter, stort sett.

Om det var lystbetont å klargjøre sykler og annet i barndommen? Så langt i fra, men vi våget ikke å opponere slik som Bønna gjorde da Siggen ba ham vaske sykkelen.

Bønna vasket ikke sykkelen

– Den er vasket og klar, sa Bønna før han slang på luggen slik at den nærmest festet seg i eikene før han kastet seg på sin røde rakett med langt sete. Ikke var det Apache og ikke var det Tomahawk.

Bønna syklet på en hybrid vi ikke har sett maken til før eller siden. Du ser den liggende i veikanten på bildet der Østerdalsgjengen er samlet til stammeråd en vårdag tidlig på 70-tallet.

Men, la nå det være vårvind i ungdommelig sinn.

Dette handler mer om erkjennelsen av ordene til onkel Bjarne – alt du eier stjeler tid og krever stell. Det er jo sånn det skal være, selvsagt.

Vi sender en tanke til alle hamstere, gullfisker, undulater, kaniner og hunder som er kommet i hus rundt og forbi opp gjennom årene, ikke minst i 2020.

En tanke til hamstere og andre kjæledyr. Måtte de ha det fint…

I fjor var året der 30.000 nye valper ble registrert i Norsk kennelklubb. Det er nesten 3.000 flere enn året før.

La oss krysse fingrene for at de hundene får det de trenger av stell og puss og kjærlighet og dressur. Det er lov å håpe.

Apropos pusset – polet økte salget med 40 prosent

Og – apropos pusset – så hadde vinmonopolet er vanvittig økning i fjor. Det ble solgt 115 millioner vareliter, noe som er en vekst på 40 prosent fra 2019. Så det er ingen tvil om at folk tar det å være pusset på alvor.

Høsten 2020 ble en gedigen ripe i lakken for en som er oppdratt i stram dressur fra Sulitjelma hva det å ta vare på egne eiendeler gjelder.

I Karibakken skulle sykkelen poleres hver vår og høst, ski og staver skulle stå opp mot veggen og fotballsko og skøyter skulle ha sitt før kamp. Sånn var det bare. Ferdig snakka!

I en ellers skamløs tilværelse måtte hodet bøyes

I en ellers skamløs tilværelse, så var det så innlandsseileren fra Jessheim bøyde hodet i noe som trolig er beslektet med skamfølelsen.

Ikke så mye skam, mer en følelse av at onkel Bjarne nok ville snudd seg i graven under bjørketreet ved Ullensaker kirke hvis han hadde stått på kaia denne vakre høstdagen.

Gamle synder ble løftet på land, og det var kanskje ikke så rart at det vesle smykket av en motorseiler på 21 fot gikk litt tungt i vannet utover sommeren?

Vi dropper bunnstoff i år…

Det ble nemlig litt hektisk stemning på våren da båten skulle på vannet litt tidligere enn først antatt.

– Vi dropper bunnstoff i år, sa skipperen fra Jessheim.

Som sagt så gjort, og det som foregår under vannlinja blir under vannlinja – i hvert fall helt til høsten kommer og båten skal løftes på land.

Peder på kaia er godt over 80 år, og han hadde ikke sett maken til gjengrodd skrog under vannlinja på alle sine år i Grimsøykilen. Det hang til og med to døde sild under båten da den ble løftet på land.

Og jorden formelig dirret da onkel Bjarne faktisk snudde seg to til tre ganger der oppe under bjørka på Romerike. Og verre skulle det bli…

Måtte ty til løgn

Med sild og tre tonn skjell festet til båten, så var det nesten så folk som drev med høstklargjøring av skuta kom bort for å se på det vinrøde vidunderet – som faktisk kunne ha blitt antatt på Høstutstillingen samme år hvis jeg bare hadde tenkt tanken.

Det toppet seg da et eldre ektepar ruslet bort til vår plass fra sin egen skinnende skjærgårdsjeep.

– Hva har skjedd her? spurte damen i vaffeljakke.

Jeg hørte mine egne ord uten selv å være herre over dem:

– Jeg vet faktisk ikke. Du skjønner, jeg har nettopp kjøpt båten og den har visst ligget på vannet i fire år.

Arven fra Sulitjelma opp i røyk

Ikke nok med at jeg hadde smusset til verdiene fra Sulitjelma om å ta vare på det du eier. Men – kanskje viktigere – man skal jo ikke juge folk opp i trynet, sa fatter og onkel Bjarne alltid.

Og det sto jeg altså der og gjorde – jugde så det rant av meg – uten så mye som å fortrekke en mine.

Onkel Bjarne hamret på kistelokket der oppe ved Ullensaker kirke. Det lød som torden i det fjerne.

– Du får ha lykke til med pussing, sa ekteparet.

I år skal skuta skinne – sann mine ord

– Ingen fare med det. I vår familie er vi vant til å ta vare på det vi eier. Jeg skulle bare ønske forrige eieren var av samme kaliber, sa jeg.

Før jeg pakket sammen stolthet, skam og høytrykkspyler og rødmen i kinnene og satte meg i bilen.

Men i år skal skuta skinne før den skal på vannet.

Jeg jobber med den drømmen.

Sann mine ord.

God helg.