Verdighet og lys i sirkusbyen vår

HELGEPULS/KOMMENTAR

Hva kan hver enkelt av oss gjøre for å bringe litt stil, farge og konfetti inn til byen vår, sånn som Barry Matheson og sirkusdirektør Arnardo gjorde?

Vår lille flekk på kartet er en mosaikk av hendelser, historier og opplevelser – som hver og en av oss som bor her, alle som har bodd her og de som kommer til å flytte hit – bidrar med til det store bildet vi kaller Jessheim og Ullensaker.

Barry Matheson gikk bort tidligere denne uka. Mannen som kanskje mer enn noen andre har satt preg på norsk musikkbransje gjennom drøyt 50 år, gjorde mye for Jessheim etter at han bosatte seg her i 1960. Barry hentet internasjonale artister til vår lille landsby; folk kunne se store nasjonale og internasjonale navn på Folkets hus nede i Gardermoveien.

PUSSYCATS: Barry hentet The Pussycats til Folkets hus på Jessheim. De var det heteste man kunne oppdrive på den tiden. 

Momarken og Jessheim

Det var to steder de internasjonale vinnerne av Melodi Grand Prix dro for å spille: Momarken og Jessheim!

Husk at dette var på den tiden MGP var noe av det største som ble vist på fjernsynet. Vi hadde jo bare rikskringkastingen, så det er klart det var heftig å få utenlandsk besøk på en scene der vi bodde.

SJEFEN: Barry Matheson er blitt omtalt som Løvenes konge i musikkbransjen. Dels på grunn av manken, dels fordi han var sjef med stor «S». Her under Jessheimdagene i 1982. Foto: John Granly

Barry bidro til å gi Jessheim klasse og et internasjonalt snitt når det kom til selvfølelse. Barry var en lederhund som brydde seg om Jessheim, et sted han framsnakket når han fikk mulighet til det og et sted han bidro til at fikk smake på det ypperste som rørte seg av artister når det kom til musikk. Og så ga han oss litt kollektiv spenst i steget der vi gikk og subbet i Storgata.

Barry bidro til å gi Jessheim klasse

I Storgata gikk det også elefanter, noe bildet Jessheimpuls har fått låne av Thor Martin Furuseth. Hver gang sirkuset til Arnardo kom med tog til Jessheim (sirkusvognene ble losset av og på tog i begynnelsen), så var det parade gjennom Storgata. Og de fire bildene som Thor Martin har tatt av elefantene gir meg en følelse av å ha vokst opp i en by som Pippi Langstrømpe hadde likt å bo i.

STORGATA: Jessheim sentrum (årstall uvisst). Mye har skjedd med byen vår. Vi må bare fortsette å sette farge på byen og tilværelsen. Foto: Nasjonalbiblioteket

Arnardo gjorde Jessheim eksotisk

Det er med disse to fargerike personene – Barry og Arnardo – i bakhodet at jeg av og til tenker mitt når jeg er vitne til den politiske tungvektskampen som foregår på de fleste plattformer for tiden.

Våre folkevalgte hamrer løs på hverandre så fort sjansen byr seg, og av og til kjenner jeg på en liten følelse av utmattelse, konstant grått skydekke og ganske liten vilje til å oppnå noe konstruktivt når det kommer til politikk. Det ligger i politikken at det er ideologisk uenighet. Men det handler om en viss stil og finesse i framtoningen og framgangsmåten. Det handler om det for oss alle.

Det er forskjell på Stælken Gundersen og Muhammad Ali

Et lite lyspunkt – hvis vi snakker om noe som kan være samlende, oppløftende, fargerikt og offensivt – er utspillet om en lysfest for å markere at vi blir 40.000 innbyggere i Ullensaker.

Lysfest som lakmustest

Det er viktig å feire seg selv når man har mulighet til det. Og med en ambisjon om at denne markeringen lar seg gjennomføre som et spleiselag med næringslivet, i tillegg til øremerkede kommunale kroner, så er dette er liten lakmustest om politisk villighet til å få til noe sammen.

Det kan bli krangel eller omfavnelse

ARNARDO: Arne Arnardo rømte med sirkus som besøkte Halden da han var ung gutt. Magikeren og sirkusdirektøren fra Sarpsborg slo seg senere ned i Ullensaker. Foto: John Granly

Til uka skal formannskapet behandle en sak om underskuddsgaranti på 250.000 kroner for at kulturenheten skal kunne planlegge videre. Det kan bli krangel, eller det kan en tverrpolitisk omfavnelse det lyser vakkert av. Ikke verdens viktigste sak, men egentlig en viktig sak i en tid der politikken er turbulent, litt kald og temmelig fargeløs.

Politikken er turbulent, litt kald og temmelig fargeløs

Noen må gå foran hvis vi skal få ting gjort. Barry Matheson – han ble kalt løvenes konge – gikk foran og viste vei i norsk musikkbransje. Sirkusdirektør Arnardo gikk foran og viste vei da sirkus på veien var ikke eksisterte.

Hvem viser vei nå?

Hvem tar steget fram og viser vei når det kommer til klasse, folkeskikk og humør. Vi trenger litt humør og farge, folkens. Og der må vi alle bidra etter beste evne.

Vi må bidra etter evne

Elefanter i glassbutikken har vi nok av.

God helg.