Vi danset hele kvelden – nesten…

So Are We sitt ep-slipp på Mono i hovedstaden ble nettopp den dedikerte og delikate affæren publikum hadde håpet på. Og så går vi hjem med et lite savn.

Det begynner så neddempet kraftig og vakkert at vi står på nåler i salen. Den vakre «Little Sister» er så kraftig i all sin stillfarne og nedstrippede pakning at vi blir stående og tenke etter om dette er det mest vågale åpningsnummeret vi har overværer på et plateslipp noen gang? Effektfullt er det i hvert fall; vi får et bevis på at måtehold i arrangementer og massiv jobbing i øvingslokalet betaler seg.

For sangen «Little Sister» er et vakkert og sårt øyeblikk som blir hengende i hovedstadluften inne på Mono noen lydløse og lange sekunder etter endt framføring. Derfra og ut er det egentlig en seiersmarsj for So Are We, prosjektet til samboerne Stian Haslie og Guro Vikingstad.

Derfra og ut er det egentlig en seiersmarsj for So Are We…

Vi føler på kroppen at dette musikalske prosjektet er et kjært hjertebarn for Guro Vikingstad. Hun er navet i dette universet, tett følgt opp av Stian Haslie, som holder seg disiplinert i bakgrunnen for ikke å overskygge frontfigur Vikingstad. Haslie lar stort sett gitaren snakke for seg. Og det holder lenge det, Stian.

Finnes det en bedre vokalist enn Guro Vikingstad på Romerike akkurat nå?

Guro Vikingstad sin ro som frontfigur kler hennes uanstrengte og naturlige vokal og væremåte svært godt. Vi som har fulgt dette prosjektet en stund opplever at Vikingstad drar på seg mer og mer selvtillit for hver konsert. Følelsen av at hun ikke er helt i mål når det kommer til selvtillit på dette prosjektets vegne er til stede, men Guro sin autoritet er på stigende kurs. Og det skulle bare mangle.

Finnes det en bedre vokalist på Romerike enn Guro Vikingstad akkurat nå?

Ikke vet jeg, og dette er selvsagt avhengig av sjanger. Vi har selvsagt Amund Maarud som fortsatt er den ubestridt mest spennende artisten i vårt distrikt (i denne skribent sin bok), men So Are We er på vei med det Guro og Stian forsøker å oppnå – tilstedeværelse, formidling, gode låter og gode konsertopplevelser.

So Are We er på vei mot det Guro og Stian forsøker å oppnå

Og duoen er på stø kurs mot noe helstøpt, selv om vi underveis i konserten tar oss i å vente på en eller to sanger som kan bryte opp – eller brekke opp – det lydbildet og de stemningene som treffer oss. Vi tar oss i å glede oss til låtbanken blir fylt opp med flere sanger, for vi savner litt dynamikk i settet som blir presentert – uten at vi er i stand til å sette fingeren på noe som helst annet. Og så handler det selvsagt om at So Are We skal ut på veien og spille på seg ytterligere selvtillit og pondus.

Ep-slippet var veldig bra. Vi gleder oss voldsomt til fortsettelsen. Og, ikke minst, så gleder vi oss til å fange opp So Are We mot slutten av turneen som består av 14 jobber til. Det kommer til å skje noe i løpet av tiden på veien. Blant annet kommer Guro Vikingstad til å blomstre ytterligere som frontfigur i dette flotte bandet.

Blant annet kommer Guro Vikingstad til å blomstre ytterligere som frontfigur

Jessheimpuls er i ferd med å etablere en skala der vi vurderer konserter og album. Da vi er inne i en aktiv og åpen testperiode, så er vi dessverre ikke i mål med å kunne presentere skalaen som går fra 1 til 10 pulsslag.

Denne konserten landet på sju – 7 – pulsslag i denne tidenes første konsertanmeldelse i byavisen for Jessheim og Ullensaker.

Øyvind Mo Larsen & Thea Berg Nesse (foto)