Vi i Radioland

HELGEPULS/KOMMENTAR

Radioen har alltid vært en følgesvenn. Det var der verden utenfor Jessheim ble oppdaget. Og i dag ville Anne-Cath Vestly fylt 100 år.

Dragningen mot neste åskam har alltid ligget som ei varm glo i brystet mitt. Oppveksten på denne vidstrakte sletta gjorde at det ble naturlig å feste blikket der borte et sted, der himmelen møtte landskapet. Og så litt til. Noen kaller det rastløshet, andre kaller det utfartstrang og nysgjerrighet. Det viktige er hvordan man gjør seg nytte av dette «noe» slik at det blir konstruktivt.

Det har alltid vært noe med neste sving og en iboende redsel for å gå glipp av noe av det storebror og de andre holdt på med.

Aldri tid til å gå på do

Jeg hadde visstnok aldri tid til å løpe hjem for å gå på do som guttunge. Tanken på å gå glipp av noe gjorde at den lille arme ridderen ofret en dråpe eller to i snekkerbuksene han hadde arvet.

Da var det deilig å ha radioen som en beroligende pille. Der satte storebror Ole seg ned for å høre på barnetimen for de minste, og da kunne også den fire år yngre adrenalinjegeren slappe av en stakket stund han også.

På gulvet foran en gammel Tandberg

Og der var der, på stuegulvet – foran en gammel Tandberg – at verden kom til oss.

RADIOLAND: Mange timer ble tilbragt foran radioen. Det var der vi oppdaget Anne-Cath Vestly, Saturday Cowboys og Ole I’dole.

Det var der jeg som ung gutt oppdaget Halden-rocken. Det var et musikkprogram for ungdom som dedikerte en lang sekvens til musikken fra grensebyen Halden. Programmet må ha vært om en samleplate med rock fra grensebyen Halden. Jeg tror det må ha vært i 1980 eller 1981, trolig ´81.

Kvitnes og Evenrud

Det var første møte med Henning Kvitnes og Saturday Cowboys, og for en skolegutt var det utrolig barskt å høre Ole I’Dole synge  og jentene synge sangen «Jæ æ fri»:

«Glad det er over/Glad for at jeg endelig fikk slutte/Jeg sov i timen/Ble aldri beskyldt for å ha funnet opp kruttet…»

Ikke tidenes låt, men et godt eksempel på at tidspunkt og ståsted i livet har noe å gjøre med hvordan vi opplever en sang, en bok eller en annen form for opplevelse. Tøft var det!

Min generasjons beste historieforteller

Men det aller sterkeste radioøyeblikket var å oppdage min generasjons kanskje beste formidler av historier. Selveste Anne-Cath Vestly og hennes egenproduserte litterære univers.

Hun manet fram bilder vi levende så for oss der vi satt med store øyne og ører som store middagstallerkener, etter endelig å ha svingt innom toalettet.

Anne-Cath Vestly fanget oss

ALLTID MED: Reiseradioen var alltid med på tur, og den var akkurat denne radioen  som sto og surret på kjøkkenbordet gjennom oppveksten og ungdomsårene på Jessheim.

Anne-Cath Vestly fanget selv den mest rastløse pode med sin fortellerstemme. Og det faktum at vår familie vokste opp med mormor i huset gjorde at Anne-Caths historier om Mormor og de åtte ungene ble svært levende og tett på for oss i Karibakken 6.

Andre har sikkert sine favoritthistorier, men Ole Aleksander, Guro, Aurora og de andre karakterene ble aldri så levende som gjengen i bøkene om mormoren og hennes gjeng.

Bodde på Jessheim

Gleden var derfor stor da jeg i voksen aldre ble fortalt at Anne-Cath Vestly bodde på Jessheim en periode. Det var i den gamle Doktorgården – eller Lønnebo – i Gotaasalleen at familien bodde da de flyttet fra Rudshøgda på Hedmarken. Hun skriver dette om en rusletur på Jessheim:

«Det er mørkt og det er stjerner, og vi rusler forbi kommunelokalet (Herredshuset), forbi butikken som heter Gotaas. Der er der vi kjøper mat. Nå er det lukke og bare lys i vinduene, men vi går videre og kommer der hvor det er meieri og manufaktur og så tobakk- og fruktforretningen (dagens Bowlers).  Far skal ha sigarer og jeg står ved siden av ham og kjenner all verdens skjønne lukter av sukkertøy og sjokolade … så går vi videre til bokhandlervinduet (Vegelgården). Det er både bokhandel og kolonial i den butikken, men et vindu er forbeholdt bokhandelen og vi står og står, og far leser titlene høyt…»

JESSHEIM: Anne-Cath Vestly på tunet hjemme i Gotaasalleen. Herredshuset i bakgrunnen. Foto: Skjermdump fra boka om Vestly

I dag – lørdag 15. februar – ville Anne-Cath Vestly fylt 100 år. Takk for inspirasjonen, for bildene og for skrivelysten som etter hvert ble en yrkesvei som skrivende fant.

God helg.